Artikkel

UiO, ledelse og videreutvikling

UiO, ledelse og videreutvikling

Det var en klok beslutning, ikke å gå for tilsatt rektor ved UiO. Selv diskusjonen tok fokus vekk fra det som er viktigst. Hvordan videreutvikle et universitet som rankes blant den beste prosenten i verden? Rapporten "Build a ladder to the stairs" stiller mange av de viktige spørsmålene. For meg er da temaet hovedsakelig god ledelse og ikke valgt versus tilsatt ledelse.
 
Jeg må tilstå det. Det første året som prodekan ved MN var tildels frustrerende. Morten er svært flink, og jeg fikk mye frihet og jeg var uten tvil en leder ved MN. For meg var det dog naturlig å se meg selv som en leder ved UiO, ikke bare ved MN. Men det lå ikke sterkt innbakt i vår universitetskultur. Jeg følte jeg ikke fikk brukt min kapasitet og kompetanse i stor nok grad.
 
Dette har endret seg. Jeg har fått betydelige oppgaver, og tilhørende ansvar og myndighet. Ikke minst som en av flere sentrale aktører i UiO:livsvitenskap. Så jeg smiler, jeg. Men for meg peker dette på det som kanskje er hovedutfordringen. Ledelse av en stor organisasjon som et universitet handler ikke om en mann eller en kvinne. På samme måte handler ikke ledelse av et stort fakultet om en mann eller en kvinne. Det handler om lederteam som sammen dekker alle de oppgaver og utfordringer en stor organisasjon står overfor.
 
MN er et stort fakultet. En omsetning på 1,7 milliarder. Dette ledes av en person, men selvfølgelig i samspill med andre ledere på ulike nivåer. Derfor startet fakultet en stor prosess, under Knut Fægris kloke ledelse, som sørget for at instituttlederne ble en del av fakultetets ledelse. Videre ble nivå-4 ledelse innført. En instituttleder kan ganske enkelt ikke følge opp alle på et institutt helt alene. Og oppfølging av medarbeidere og en klar personalpolitikk er like viktig på et universitet som i en "vanlig" bedrift. De aller fleste ved UiO sitter ikke i trygge professorstillinger. Det at NFR ser det som påkrevd å lage en politikk for forskerrekruttering, viser aktualiteten.
 
Utdanning, forskning, innovasjon og formidling er vår primærvirksomhet, og verdiskapingen skjer på grunnplanet i organisasjonen. Den viktigste delen av organisasjonen. Ledersystemet som vi har og som må videreutvikles skal understøtte denne primærvirksomheten. Samtidig skal lover og regler følges, og vi må respondere på alle de styringssignaler vi får fra samfunnet rundt oss. Samspillet mellom bottom-up initiativer og de endelige beslutninger som kan oppfattes som top-down, må fin-tunes. 
 
Dette leder meg til å konkludere med at jeg nok er vel så interessert i lederteamene som i enkeltlederne. Valgt versus tilsatt leder handler om en instituttleder, en dekan eller en rektor. Jeg vil hevde at vi i større grad bør interessere oss for hvem som under denne hovedlederens vinger skal ha hovedansvaret for vår undervisning, for vår forskning og innovasjon, for internasjonalisering, og hva som tenkes rundt samfunnskontakt og formidling. Slik sett er jeg svært glad for at Universitetsstyret har vedtatt at vi i neste rektorat skal ha en pro/vise-rektor for undervisning. Helt påkrevd .. og egentlig helt selvfølgelig!

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)