Artikkel

Når fanden og fysikeren leser Bibelen

Når fanden og fysikeren leser Bibelen

Dødehavsrull

Sammen med Torleif Elgvin, professor i bibelvitenskap, NLA Høgskolen, har jeg skrevet noe av det mest tverrvitenskapelige jeg noen gang har vært med på. Det ble trykket i spalten "Kort sagt" i Aftenposten 11. april 2013:

Fysikeren Skullerud går vel langt når han agerer bibelforsker 4. april. Han sier at om Abraham-fortellingen ikke er 100% historisk ramler enhver mulighet for tro på ’Abrahams Gud.’ Bibeltekstene ble skrevet ned fra 950 f.Kr. At de har kulturelle spor fra nedskriverens samtid utelukker ikke en historisk kjerne i Mosebøkenes fortellinger. At slike spor skulle umuliggjøre tro på Bibelens Gud, er langt fra klart.

Samtidig tyder ferske funn fra el-Qeiyafa nær Gaza og Rehov i Galilea på en sterkere historisk kjerne i Samuels- og Kongebøkenes fortellinger om kong Davids rike og profeten Elisja enn historikere har regnet med.

Når Skullerud erklærer at det finnes ’ingen gud i vitenskapen,’ bør både filosofer og fysikere etter to tusen år innse at man verken kan bevise eller motbevise Guds eksistens. Vitenskap kan likevel åpne for å ane Gud i naturen, som Moan og Saugstad skrev 27. mars. Men Skullerud er jo mer enig med dem enn både med nye ateister og forkjempere for intelligent design når han skriver ”utsagn som ’det finnes en Skaper’ kan ikke testes og faller utenfor vitenskapens domene.”

Torleif Elgvin, professor i bibelvitenskap, NLA Høgskolen
Sverre Holm, professor i informatikk/medisinsk avbildning, UiO/NTNU

Dette innlegget er kort og knapt, men har to poenger. Det første er at man historisk sett alltid har lest Bibelen utfra prinsippet om at det er Guds ord gitt i menneskelige ord, selv om graden av vektlegging av dette varierer mellom forskjellige kristne tradisjoner. Likevel er dette i motsetning til f.eks islam, der Koranen regnes som mye mer diktert direkte fra Gud.

Å lese Bibelen som om den er en fagbok er en ganske "moderne" måte å lese på - f.eks som en historiebok eller en naturfagsbok. Fysikkprofessoren over ser ut til å ha hatt noe slikt i bakhodet. Det samme har Dawkins og mange andre kritikere. Forklaringen jeg har gitt over er grunnen til at mange kristne ikke føler seg særlig truffet og opplever det som en stråmannsdiskusjon. Det finnes mange andre måter å fortelle historier på enn den logiske, opplysningstidsbaserte som karakteriserer et naturvitenskapelig verdensbilde. Jeg tror jeg lærte noe om det gjennom noen år i en helt annen kultur og med andre fortellertradisjoner den tiden jeg bodde i الأردن (Jordan).

Det andre som vi sier over er at naturvitenskap, på tross av sin suksess, bare beskriver én del av tilværelsen - ikke det hele. Likevel berører selvsagt tro og vitenskap hverandre, f.eks i etiske spørsmål og som bakgrunn for hvordan Bibelen skal forstås. Og selv om man, avhengig av øyet som ser, kan ane Gud i naturen, så er spørsmålet om Guds eksistens et spørsmål som ikke egentlig kan avgjøres av naturvitenskap.

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)