Artikkel

Klimautfordringen og allmenningens tragedie

Klimautfordringen og allmenningens tragedie

FNs klimapanel slår fast, også de uavhengige gjennomgangene som er gjort etter at det er funnet mindre feil i panelets dokumenter, at det er overveiende sannsynlig at vi står overfor en global oppvarming og at denne oppvarmingen er menneskeskapt. Jeg gir min helhjertede støtte til at vi må stole på, og handle i forhold til denne konklusjonen. Det er selvfølgelig et mindretall i verden som er uenig i dette, men slik jeg tolker verdens samlede korps av politikere er flertallet stort nok til at verdenssamfunnet kan komme frem til et avtale i klimatoppmøtet som starter i Cancun i Mexico denne uken. Møtet i København for ett år siden ble en flopp!

Jeg håper på en global avtale i Mexico, men tror jeg på det? Svaret er dessverre NEI, og grunnen er enkel. For store økonomiske interesser står på spill. Kina og USA står for 50% av verdens utslipp av klimagasser. Kina vil ikke sette tak på sine utslipp.  Et slikt tak vil stoppe veksten i Kinas økonomi og USA har et stort flertall av politikere som med nebb og klør vokter USAs økonomiske interesserer.  Verden er låst! Denne situasjonen er en variant av allmenningens tragedie, og her er min lille historie om dengang jeg lærte om - nettopp - allmenningens tragedie.

For ganske mange år siden kom det en mann inn på mitt kontor. Han skulle intervjues til en jobb. Mot slutten av intervjuet spurte jeg mannen om han kunne gi en fem minutters forelesning/fortelling over selvvalgt tema. Jeg gav mannen også tilbud om fem minutter til å forberede seg, men mannen takket høflig nei til tilbudet - han var klar! Her er omtrent den historien jeg fikk presentert - en historie jeg aldri glemmer.

Han snakket om allmenningen tragedie, som er situasjonen som oppstår når en felles ressurs ødelegges fordi alle brukerne av denne ressursen handler til sitt eget beste. De individuelle brukerne gjør dette selv om de også vet at de på på lang sikt skader seg selv. Allmenningen tragedie blir ofte forklart med følgende eksempel:

En allmenning (med sine andelshavere) forvalter et begrenset område, som for eksempel kan være et beiteområde for sau. Siden et begrenset område har en øvre grense når det gjelder produksjon av mat (fór) vet vi at dersom antall sauer økes vil den samlede produktivitet i allmenningen før eller siden gå ned. La oss anta at denne grensen er 100 sauer og at disse sauene er fordelt med 10 sauer på 10 andelshavere. For almenning totalt sett er det altså mer lønnsomt å ha 100 sauer på området enn det er å ha 101 eller flere.  Hvordan er så regnestykket for en enkelt andelshaver. Dersom én andelshaver øker antallet fra 10 til 11 sauer, f.eks ved å lure inn en ekstra sau "i grålysningen",  øker avkastningen for denne andelshaveren, fordi alle de 9 andre andelshaverne er med på å dekke kostnadene ved økningen. Således vil individuell frihet gå på bekostning av kollektivet.  Dersom alle tenker slik vil systemet før eller siden bryte sammen.

Det interessante med den historien er at den kan anvendes på nesten alt vi gjør - vi arbeider for lokal gevinst selv om vi vet at det bryter ned helheten. Verdens klimautfordringer er bare et av mange eksempler på allmenningens tragedie. Vi reiser ikke kollektivt til jobben fordi det er lokalt optimalt å kjøre bil, osv. Over hele verden dyrkes økonomisk vekst som det eneste saliggjørende.  I kapitalmaktens høyborger legges strategier for å kapre nye kunder (individer) i en tilsynelatende evig spiral mot høyere materiell velstand, og politiske myndigheten verden over følger på med ordninger som svekker det kollektive ansvar til fordel for individuell frihet. Et hav av lokale  (individuelle) behov dekkes. Summen av dette undergraver fellesskapets samlede behov.

Mannen som kom inn på mitt kontor for mange år siden og som fortalte denne historien i et jobbintervju heter Jarle Nygard. Det hører med til historien at han fikk den jobben han ble intervjuet til. Nygard er nå fakultetsdirektør på det Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo.

Allmennings tragedie stammer fra Garrett Hardin og hans berømte artikkel "The Tragedy of the Commens" (Science, Vol. 162, No 3859 (13. desember 1968), sidene 1243-1248.)

Kommentarer

Et annet vanlig eksempel på allmennings tragedie er fiskebestanden. Den svømmer i havet som ingen eier, og det er derfor fritt for alle å forsyne seg (iallefall inntil man kom opp med kvoter). resultatet ser vi nå, havene kan bli tomme for fisk innen 40 år :-/

anyway, jeg sitter med et annet inntrykk fra københavn. USA ville ikke gjøre noe grunnet at Kina ikke ville forplikte seg til noe fordi som du skriver: "Et slikt tak vil stoppe veksten i Kinas økonomi", men også fordi India ikke ville forplikte seg til noe. Forhandlingene kommer vel til å stoppe der i år også, Kina (verdens største på CO2 utslipp, nest største økonomi) og India (kommende økonomisk stormakt, større vekstrate enn Kina på sikt) kommer ikke til å gå med på noe, helt uavhengig av hva alle andre vil.

Angående USA så mener jeg du tar litt feil. Ditt inntrykk av høyresiden er nok sikkert riktig, men demokratene hadde flertall i begge kamrene i kongressen og presidenten og kunne presset det gjennom. (København var jo for et år siden, ikke to ;-) så det var demokratene som hadde styringen, ikke republikanerne) Men Obama overlot oppgaven til de demokratiske lederne kongressen, og der strandet det.

Hei, og takk for korrreksjon - København var for ett år siden og jeg er enig med deg i at
høyresiden i USA i denne sammenheng er litt upresis. Har gjort en liten justering slik at det blir mer presist.

Anyway, takk for kommentar og eksemplet med fiskebestand i det "kollektive" havet er et godt eksempel på allmenningens tragedie.

Morten

Historien om allmenningens tragedie er det det lett å bli berørt av. Så synes vi at det er idiotisk at vi ikke får til dette bedre.

Men historiene har ofte også noe litt teoretisk over seg, det kan man se i eksemplet ditt: "La oss anta at denne grensen er 100 sauer ..." Dette er slik matematikere ofte starter argumentasjoner, og det er en hjelp til å skjære gjennom og forenkle.

Slik jeg ser det så strander mange forsøk på å løse allmenningens tragedie i at det er for stor uenighet om det er 50, 100 eller 150 sauer som er grensen for bæreevnen og så ender det med at det ikke blir noen løsning i det hele tatt.

Hei Sverre,

Du har helt rett - enigheten handler også om de grunnleggende premissene for det man diskuterer,
men er det egentlig en skinnuenighet for å dekke over noe helt annet?

Morten

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)