Artikkel

Samfunnseffekt, innovasjon og ny erkjennelse

Samfunnseffekt, innovasjon og ny erkjennelse

Samfunnseffekt, innovasjon, ny erkjennelse - tre helt legitime mål for våre vitenskapere. På mange måter speiler dette de tre pillarene i Horisont2020; samfunnets utfordringer, industrielt lederskap og fremragende forskning. Og nok en gang vil jeg argumentere for at vi trenger et mangfold ved UiO, ved MN og i Norge. 

I sommer ble UiO rangert som nummer 41 blant Europas universiteter med patentrelaterte innovasjonsparametere som målestokk. Det skal vi ikke kimse av, selv om slike rangeringer bare gir et utsnitt av et større bilde. Ole Petter Ottersen blogger edruelig og godt om det hele.

Grunnen til at jeg synes dette er litt ekstra gledelig, er at dette viser en fasett av UiO og av MN som mange ikke kjenner. En av flere viktige fasetter. Ny grunnleggende erkjennelse er en av de andre fasettene. Det er her lett å trekke frem arbeidene som utføres ved CERN, eller våre sterke miljøer som jobber med solfysikk eller jordas evolusjon. Torskens genomikk ble kartlagt ved IBV. Internasjonalt ledende forskning, og forskningsmiljøer med store internasjonale nettverk.

Et tankevekkende eksempel er ellers utviklingen av kvantekjemien med open-source og store delende "konsortier" som en viktig arbeidsmetodikk. Lenge grunnleggende vitenskap, og blue sky. I dag i økende grad et redskap i anvendt forskning. En utvikling det etablerte næringslivet selvsagt ikke kunne ha drevet. Vår forskning og utdanning skal utvikle kompetanse og teknologi for dagens men også morgendagens næringsliv.

Herfra er ikke veien lang til samfunnsrelevans. Jeg hadde nylig gleden av å være med våre glasiologer og permafrost-forskere da de i Sapporo hadde oppstartsmøte for et SIU-finansiert forskning og utdanningssamarbeid med kollegaer ved Universitetet i Hokkaido. Likeledes var jeg i Japan og undertegnet en samarbeidsavtale med Kobe University relatert romvær og dets betydning for kommunikasjon og GPS-teknologi. Og om romvær-forskningen kan gi patenter, så er naturlig nok det ikke i like stor grad en relevant parameter i klimaforskningen.

Heller ikke HISP-prosjektet ved IFI; et helseinformasjonssystem for fødende i tredje verden teller i denne innovasjonsstatistikken. Men betydningen av dette systemet, som er nasjonal standard i 28 land og som benyttes i 60, er det vanskelig å overvurdere. Kristin Braa et al har fått innovasjonspris ved UiO, og det er viktig å merke seg at innovasjon ved UiO er definert bredere enn det mange andre aktører i Norge gjør.

IKT-løsninger for sykehussektoren og mye av vår aktivitet innen helse-og-omsorg er heller ikke veldig synlig på statistikkene som ga oss den hyggelige 41-plassen. Men disse miljøene utdanner svært mange dyktige informatikere med brukerperspektiv og sterk kompetanse. 

Studentene er vårt viktigste produkt, og deres kompetanse bør være sterk og fremtidsrettet. Computing in Science Education er viktig for vår forskning, men enda viktigere for våre studenter. De får kompetanse som etterspørres. Data Science er et nytt fagfelt som utvikles i grenselandet mellom våre to Big Data-relaterte SFI'er; Sirius og Big Insight. Samfunnseffekt spør du meg.

Slik kunne jeg fortsette; nevne de sterke materialmiljøene ved Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi, eller forståelsen som utvikles i tverrfaglige prosjekter i Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES). Effekt av fiskeri og klima på næringsgrunnlaget for gytende torsk i Barentshavet benytter jeg ofte som eksempel. Likeså samfunnsfarmasi hvor feks effekten av bruk av medisiner under graviditet undersøkes. Patenter? Nei, men samfunnsrelevansen er stor. Kanskje ikke resultatet alltid er "næringsvennlig" heller.

Vi gleder oss over dagens rangering; over Algeta; over innovasjon basert på fremragende forskning og med utvikling av sterke forskningstalenter som en bieffekt. Dette karakteriserer feks forskningsmiljøene rundt de to første vinnerne av UiOs innovasjonspris. Inger Sandlie og Truls Norby

Vi skal dog ikke undervurdere de utfordringene vi står overfor. Vi kan og bør heve kvaliteten på vårt universitet og fakultet ytterligere. Og vi kan skape mer "verdi". Studentenes innovasjonsevne må feks understøttes bedre gjennom den dannelsen de gis. Men det er slett ikke galt i dag heller.

En av utfordringene blir å utnytte bredden i kompetanse på tverss av disiplin, fakultet og sektorgrenser. UiO:livsvitenskap har som mål å understøtte en slik utvikling, og i disse humanoriameldingsdager er det interessant å se hvordan humanistene selv mener de kan bidra til UiOs største tverrfaglige satsning. Ingen er i tvil om at humanistiske perspektiver er viktig også for næringsutvikling. Det er nok å lese overskriftene i Dagens Næringsliv. Det hjelper lite med teknologiske fremskritt om næringslivet bommer kulturelt eller feiler etisk.

Det viktigste og riktigste vi kan gjøre er å understøtte gode bottom-up initativer. Der hvor våre vitenskapere vil noe. Og så tror jeg samfunnet må akseptere diversiteten på fakultetet, på UiO og i sektoren. Kanskje noen universiteter vil legge mer vekt på innovasjon eller jobbe med problemstillinger definert av næringsliv, mens andre vil satse sine ressurser på fremragende forskning og så supportere at den nye kunnskapen tas i bruk. Og så er det selvsagt en glidende skala mellom ytterligheter. 

Litt om MNs innovasjonskativitet kan avslutte dagen/starte den nye dagen. Dette er tross alt noe av grunnlaget for den hyggelige rangeringen.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)