Artikkel

Anitas tale til PhD-studentene

Anita Krohn Traaseth holdt åpningstalen på årets PhD-day

Anitas tale til PhD-studentene

Anita Krohn Traaseth åpnet PhD-day i går og jeg har fått lov til å legge ut hennes tale til PhD-studentene her på bloggen. Det ble en flott PhD-day, ikke minst takket være en glimrende åpningstale av Anita. Her kommer talen:

 

Thomas Alva Edison, Steve Jobs og Kjell Inge Røkke.

Edisons utdanning begrenset seg til det hans mor hadde lært ham hjemme. Det nærmeste Kjell Inge Røkke kom til en PhD var Bekkevold ungdomsskole. Jobs ble aldri ferdig med utdannelsen på Reeds College.

Enkelte konkluderer derfor med at du ikke trenger høyere utdanning for å bli en innovatør eller entreprenør. Enkelte går til og med så langt som å hevde at en høyere utdanning kan være ‘skadelig’. Den gir deg angivelig et akademisk tunnelsyn som gjør deg totalt uegnet for den virkelige verden.

NHO-bedriftene sier i sitt kompetansebarometer i 2016 at det er et udekket behov for håndverksfag og ingeniør- og tekniske fag. Økonomi, samfunnsfag og juridiske fag framstår som det tredje viktigste fagområdet. Deretter følger matematikk og naturvitenskap.

Og norsk næringsliv er både innovativt, produktiv og verdiskapende og det på tross av at lederne generelt fokuserer mindre på doktorgrader enn på mer praktisk utdanning.

Så har de rett, skeptikerne? Trenger ikke næringslivet folk med PhD?

Det er selvfølgelig sant at du ikke trenger en PhD for å bli en god entreprenør eller innovatør. Men jeg er redd de som argumenterer på denne måten bommer på målet.

For det første blander de sammen individ og gruppe. Det er helt riktig at du kan revolusjonere verden uten doktorgrad og det er også riktig at i mange bransjer kommer du langt uten. Men selv Steve Jobs var del av et team og i det teamet var det mange med doktorgrader og andre som var i stand til å finne, forstå og gjøre bruk av forskning. Og er det noe Kjell Inge Røkke er kjent for så er det å ansette de smarteste hodene, og de mest velutdannede rundt seg i sine team.

Med andre ord: Det er ikke slik at norske bedrifter skal erstatte alle fagarbeidere med doktorander. På ingen måte. Vår styrke ligger i samspillet mellom fagarbeidere og doktorander. Likevel vil jeg påstå følgende: Velplasserte PhD-kandidater med relevant utdanning og gode nettverk kan gjøre underverker.

De gjør det lettere for bedriften å finne frem til kunnskap og teknologier de kan gjøre bruk av i sin innovasjonsvirksomhet. PhD-kandidatene vil ofte ha lettere for å ta i bruk den kunnskapen det her er snakk om. De har både det kunnskapsgrunnlaget som trenges og innsikt i teori og metode.

PhD-kandidatene vil også kjenne til fageksperter og faglige nettverk selskapet kan gjøre bruk av i sin problemløsning. Og de kan lettere samarbeide med universitets- og instituttforskere i inn- og utland. De kan språket deres.

For det andre er verden i forandring. Det er riktig at norsk næringsliv, med sin spesielle struktur, har hatt større behov for fagarbeidere enn folk med høyere utdanning inntil nå. Men denne virkeligheten er i ferd med å forandre seg.

Frey og Osborne (2013) har anslått at 47 prosent av alle jobber i USA kan komme til å forsvinne i løpet av 10-20 år som følge av ny teknologi og nye arbeidsformer.  For Norge kom Pajarinen, Rouvinen og Ekeland (2015) fram til at 33 prosent av jobbene i Norge kan bli automatisert eller rasjonalisert bort.

Det er enkle, rutinepregete jobber i servicenæringen og administrasjon som vurderes som mest utsatt, men det er fordi industrien allerede har kommet langt i retning av å erstatte slike jobber med roboter og automatisering. Jobber som krever høy utdanning og oppgaver innen helse, omsorg og utdanning antas å være mindre utsatt.

En viktig driver i denne utviklingen er digitaliseringen. Industri 4.0 er et samlebegrep som viser til hvordan store deler av det industrien gjør endres gjennom bruk av IKT. Dette gjelder automatisering av store deler av produksjonen ved hjelp av datakraft, men det viser også til hvordan de dataene produksjon og salg genererer kan brukes i utviklingen av produksjon, tjenester og markedsføring.

Vi kjenner alle til hvordan sosiale media endrer måten vi både handler og samhandler på. Men sosiale media genererer også big data som kan brukes til å forstå hvordan mennesker tenker og samarbeider.

Med andre ord: Digitalisering gir ikke bare et behov for doktorander med IKT-kompetanse. Digitaliseringen gir oss et behov for folk med forskererfaring fra andre fagområder, folk som kan forstå, analysere og bruke slike data.

Digitaliseringen opererer dessuten ikke i et vakuum. Det er alltid slik at vi digitaliserer noe, og dette noe om det berører menneskers adferd, kjemiske prosesser, biologi eller store konstruksjoner gir et behov for avansert kunnskap fra en rekke fagfelt, fra humaniora i den ene enden til fysikk i den andre.

Digitaliseringen alene er god nok grunn til å tro at det bare blir et økende behov for folk med forskerkompetanse i tiden som kommer herunder PhDer.

For å få klarere innsikt i bedriftenes ståsted og digitale ambisjoner gjennomførte Norsk Industri og Siemens en spørreundersøkelse i mars 2016  rettet mot beslutningstakere i et bredt utvalg av bedrifter.

Studien viser at norske bedrifter anser digitalisering som viktig, men de mangler kompetanse og kapasitet for å ta ut potensialet digitalisering innehar. Dette ønsker de imidlertid å gjøre noe med.  Bedriftene erkjenner selv at deres digitaliseringspotensial er svakt utnyttet, og har store ambisjoner for de neste årene. Her blir det bruk for mange PhDer!

Men det er også andre såkalte ”muliggjørende” teknologier som endrer måten mange bedrifter jobber på. Dette gjelder for eksempel genetikk, bioteknologi, nanoteknologi og ulike former for materialteknologi. Her ser vi et økende behov for folk med innsikt i komplekse fenomener og avanserte systemer.

Veksten i såkalte kompetanseintensive næringer dvs næringer der mer enn 39 prosent har høyere utdanning – er for øvrig dobbelt så stor som veksten i andre næringer (NIBR 2010:20) Det meste av denne veksten skjer i privat sektor.

Kunnskapsdepartementet og kunnskapsinstitusjonene har svart på denne utfordringen. Antallet årlig uteksaminerte kandidater har gått rett i været.

Det har vært en økning fra 187 avlagte doktorgrader i 1980, til 1436 i 2015. De dominerende fagområdene er teknologi, matematikk og naturvitenskap og medisin/helse de områdene der norsk næringsliv og offentlig sektor etterspør mest kompetanse. Dette henger faktisk på greip!

Det har også vært en økning i forhold til andelen kvinner som tar doktorgrad. I 1980 utgjorde kvinner 15 prosent av doktorandene, mens i 2015 var de 53 prosent. Jeg er overbevist om at kvinnenes akademiske inntogsmars også vil bidra til innovasjon og nytenking.

Mange av disse kandidatene vil og skal gjøre nytte for seg ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. Det er greit. Slik skal det være. Vi trenger deres forskning og det de gjør for å utdanne nye generasjoner med forskere. Men jeg er sikker på at flere og flere av dere vil finne veien til næringslivet og offentlige institusjoner. Det er jeg glad for for der trenger vi dere fremover i samspill med de faglærte, de med bachelor og master sammen med de autodidakte!

For når alt kommer til alt, så er det en ting som er avgjørende i dagens og det fremtidige arbeidsliv, uavhengig av utdannelsesnivå evnen til å håndtere relasjoner, endringer, forstå komplekse sammenhenger - forenkle de og å omsette teori til praksis.

Jeg har spurt noen av mine kolleger om hva Phd’ene har betydd og betyr for de i deres arbeid og jeg kan bekrefte at deres faglige tyngde, analytiske evner kombinert med nysgjerrighet og gode samarbeidsevner med de uten doktorgrad, er alfa omega for oss i Innovasjon Norge.

Her følger en liten video der ansatte i Inovasjon Norge forteller om hvorfor doktorgraden er viktig for dem i deres jobb. (Denne siste setningen er lagt inn av meg.)

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)