Artikkel

Permafrostkart gir svar

Kjersti Gisnås på feltarbeid i Jotunheimen
Kjersti Gisnås på feltarbeid i Jotunheimen. Dette var endel av arbeidet med å utarbeide et permafrostkart for Norge. Foto: Institutt for geofag/Kjersti Gisnås

Permafrostkart gir svar

Permafrosten forsvinner flere steder i landet, noe som øker faren for steinsprang og utslipp av klimagasser. Men hvor er risikoen størst? Et nytt kart gir bedre oversikt.

Permafrosten er på vikende front i hele Skandinavia og en tilbakegang kan føre til store naturkatastrofer og miljøødeleggelser.

  • Permafrosten fungerer som et lim som holder fjellet sammen. Når permafrosten tiner kan fjellet bli ustabilt, og dermed øker sjansen for store fjellras.
  • I myrområder virker permafrost som en fryser for gammelt organisk materiale. Når permafrosten tiner brytes det organiske materialet ned, og drivhusgasser som metan og karbondioksid slippes ut.  

Store variasjoner

Kjersti Gisnås på feltarbeid for å måle snø
Kjersti på vei på feltarbeid. Foto: Privat

Doktorstipendiat Kjersti Gisnås ved Institutt for Geofag har nå laget et permafrostkart for å hjelpe arbeidet med å få oversikt over permafrosten i Norge.

– Hvordan har du gått fram?

– I og med at permafrost er ”usynlig” på overflaten, krever det store mengder bakkemålinger. For å skaffe seg et fullstendig bilde av utbredelsen er man avhengig av å bruke modeller hvor bakkematerialet, vegetasjonen og været er med.

I tillegg er permafrost svært avhengig av lokale snøforhold og topografi.

– Enkelte steder kan det være permafrost i bakken ett sted og 30 meter lenger ned er det ikke det. Innenfor en kilometer kan årsgjennomsnittlig bakketemperatur variere med 5 grader, forklarer Gisnås.

Bakken blir varmere

Målinger viser en generell temperaturstigning i Norge,  og lufttemperaturen virker i sin tur inn på oppvarmingen og tiningen av permafrosten.

– Vi har sett en betraktelig oppvarming av bakken i hele Skandinavia. Det ser vi nå når vi gjennomfører flere tester i fjellene.

Endringer i klimaet gjør at permafrosten forsvinner.

– Det er store lokale variasjoner, og det er ikke bare lufttemperatur som påvirker endringer i permafrosten. Endring i mengde snø om vinteren sammen med tidligere snøsmelting, kan ha en like stor effekt på bakketemperaturene.

– Siden snødekket kan variere betraktelig over kun 10 meters avstand, er det utfordrende å modellere hvordan endringene virkelig påvirker bakken.

Permafrostmodeller

Permafrostkart av Kjersti Gisnås
Kjersti Gisnås har vært med på å utvikle en permafrostkart for Norge. Foto: Institutt for geofag

I arbeidet med å få oversikt over permafrosten i Norge viet Gisnås doktorgraden sin i Geofag til å utarbeide bedre modeller for permafrostkartlegging.

Hun laget en modell som tok høyde for snøforhold, vindforhold og geografi.

Se permafrostkartet via denne lenken

– Basert på en mengde målinger vi har gjennomført har vi laget en modell som skal klare å forutsi de lokale forholdene for permafrost. Ut i fra dette har vi laget et permafrostkart. Dette gir oss en klart bedre oversikt over utbredelsen enn det vi har hatt tidligere!

– Hvorfor er det så viktig med et kart over permafrosten?

– Det er flere ting. Vi har først og fremst manglet en detaljert oversikt over den totale permafrostutbredelsen. Selv om vi har borehull som gir informasjon i et punkt, trenger vi modeller for å se hele bildet og for å kunne gjøre beregninger over hvordan utbredelsen vil se ut med endringer i klimaet.

Norge er et langstrakt land med mange ulike fjellområder, og det kan være vanskelig å vite akkurat i hvilke fjell permafrostproblematikken er aktuell.

Lokalisere fjell som vil tine

– Kartet vil være et hjelpemiddel for å lokalisere fjell som trolig har tint de siste tiårene eller vil tine de neste årene, og dermed kan bli ustabile og utsatte for ras.

– Kartet vil også gi en pekepinn på hvor man må ta hensyn til permafrost i generell byggevirksomhet

Det er rett og slett mange ubesvarte spørsmål når det kommer til permafrost.

– Vi må forstå mer av permafrostprosessene som foregår på en liten skala, men også hvordan disse prosessene påvirker hele landområder! Permafrostkartet hjelper oss i det arbeidet, fastslår Gisnås.

Og selv om kartet er svært nyttig i arbeidet for å forstå og å få oversikt over permafrosten, så gir den også et foruroligende bilde av fremtiden.

– De første målingene på slutten av 90-tallet antydet at temperaturen i bakken flere steder lå nær oppunder 0 °C. Ti år etter er de fleste av disse områdene blitt frostfrie. Mine beregninger viser at flere steder med permafrost sannsynligvis har tint i løpet av de siste 30 årene, og at mange områder også nå ligger helt på grensen før permafrosten forsvinner. Følger disse stedene utviklingen vi har sett tidligere vil de snart være frostfrie.

Kommer til å koste

Fortsetter opptiningen av permafrosten kan dette føre til flere ustabile fjellpartier i de bratteste delene av Norge. Dette kommer til å koste.

– Får vi flere ras på grunn av at permafrosten forsvinner så vil dette først og fremst ramme infrastrukturen i Norge. Ødeleggelser på veier og jernbane vil koste ekstremt mye for samfunnet. I tillegg kan lokalsamfunn også bli rammet.

Kjersti Gisnås på feltabeid på Finse
Typiske forhold under feltarbeid på Finse. Foto: Kjersti Gisnås

Selv om alle kjente ustabile fjellsider man i dag kjenner til overvåkes så finnes det ingen måte å være totalt forberedt.

– Vi er godt forberedt på å redde liv, og kunnskap og oversikt over ustabile fjellsider har økt kraftig de siste årene. Men likevel kan det fremdeles være fjell i nærheten av bebyggelse som nå blir mer ustabile som vi ikke vet om.

Metan og karbondioksyd

Et annet problem som dukker opp når permafrosten forsvinner er økende klimagassutslipp. For permafrosten binder opp viktige klimagasser.

På den globale skalaen vil en tinende bakke i permafrostområder frigi store mengder metan (CH4) og karbondioksid (CO2) som tidligere var frosset inn i bakken. Disse gassene vil forsterke drivhuseffekten og bidra til å øke temperaturene enda mer.

Det største lageret av karbon i bakken er ikke norsk, men ligger begravet i Sibir.

– Tiner permafrosten i Sibir slik at karbonlageret i bakken slippes ut som metan eller karbondioksid kan det få uante store konsekvenser for klimaet.

I Sibir er det mye, dyp og isrik permafrost. I tundraområder går gjerne permafrosten over til å danne dammer med vann når den tiner.

– Nedbrytingen av det organiske materialet som tiner frigir da metan - en klimagass 25 ganger kraftigere enn CO2. I mye mindre skala vil vi se de samme prosessene i Finnmark, Nord-Finland og Sverige.

Konklusjonen er dermed klar.

– Fortsetter tiningen av permafrosten må den inn i fremtidige klimaregnskap.

Les mer på Titan.uio.no:

Geoforskere advarer: Permafrosten forsvinner

Bitt av Svalbard-basillen: Når permafrosten tiner kan det føre til steinsprang og at infrastruktur blir ødelagt

Modellering av permafrost, nye klimaforskmidler

Kontakt:

Tidligere stipendiat Kjersti Gisnås ved Institutt for Geofag

Les også

Bier

Er topptrente bier fremtidens søkshunder?

Profesjonelle søkshunder tar det lang tid å trene opp, mens det på få dager går an å trene opp hundrevis av honningbier. Oppdagelsen av honningbienes imponerende luktesans har inspirert forskere til å etterlikne den bemerkelsesverdige evnen.

Hvem var det som brøt seg inn hos Urmaker Urnes?

Elever oppklarte innbrudd hos urmaker Urnes

Verdier for flere millioner kroner forsvant under et innbrudd hos urmaker Urnes natt til fredag. Kunne det tenkes at urmakeren hadde fingert innbruddet, eller var det et reelt innbrudd? Videregående-elever med fordypning i biologi og teknologi oppklarer sånne kriminalsaker i løpet av et par timer. 

Univers-simulering, likner på en svamp

Mørk materie får stadig færre steder å gjemme seg

Mer enn en fjerdedel av universet er mørk materie, en ukjent bestanddel som påvirker vanlig materie gjennom gravitasjon. En ny studie som viser hvor det ikke er vits i å lete, vekker oppsikt blant mørk materie-forskere.