Artikkel

Fars medisinbruk kan fortelle om mors medisinbruk er trygg

Kan fars medisinbruk påvirke fosteret?
Fars bruk av medisiner under svangerskapet kan kaste lys over hvor trygt det er for mor å bruke medisiner. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Fars medisinbruk kan fortelle om mors medisinbruk er trygg

Gravide som bruker visse medisiner, kan føde barn med skader. Men har også fars medisinbruk betydning?
Jacqueline Cohen fra Harvard samarbeider med UiO-forskere
Jacqueline Cohen fra Harvard School of Public Health kom til Norge for å samarbeide med forskere ved Farmasøytisk institutt. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.

Det er lett å tenke seg at gravide kvinners bruk av medisiner under svangerskapet kan påvirke fosteret. Derfor virker det litt rart at postdoktoren Jacqueline M. Cohen fra Harvard-universitetet, i samarbeid med professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt, undersøker om hun kan finne en sammenheng mellom fars medisinbruk og risikoen for fosterskader.

Hva far gjør, kan vel ikke ha noe med saken å gjøre, eller?

– Fars medisinbruk kan neppe påvirke fosteret, men den er interessant likevel, svarer Cohen.

– Det geniale med å se på sammenhengen mellom fars medisinbruk og risikoen for fosterskader, er nettopp at det ikke er noen biologisk påvirkning på fosteret. Om vi likevel finner en sammenheng, tyder det på at det er andre bakenforliggende faktorer i mors og fars miljø som kan forklare eventuelle effekter på barnet. I så fall kan mors medisinbruk frikjennes for mistanke, fortsetter hun.

Bakgrunnen for samarbeidet mellom Cohen og Nordeng er at forskerne ønsker å gi gravide kvinner best mulig råd om hva som er trygg medisinbruk under svangerskapet.

I april-mai 2016 besøkte Cohen Farmasøytisk institutt i seks uker, for å samarbeide med forskerne der i et originalt prosjekt.

Vil avdekke de egentlige årsakene

Det er krevende å avdekke de virkelige sammenhengene mellom årsak og virkning innen epidemiologien, som er studiet av helsetilstander og sykdomsutbredelse i en befolkning.

Tenk for eksempel på den gamle påstanden om at de fleste bilulykker skjer etter at føreren har drukket kaffe: Det betyr jo ikke at kaffedrikkingen er årsaken til ulykken.

Forskere ved Farmasøytisk institutt og Folkehelsa har tidligere påvist at mors bruk av paracetamol i mer enn en måned under svangerskapet, gir 70 prosent økt risiko for å få barn med symptomer som ligner på ADHD ved treårsalderen.

Men hvordan kan forskerne være helt sikre på at den økte forekomsten av ADHD skyldes bruken av paracetamol, og ikke i alle fall delvis den lidelsen som førte til at mor brukte paracetamol?

Da professor Hedvig Nordeng delte kontor med Jackie Cohen under et tre-måneders forskningsopphold ved Harvard i 2015, fattet de to interesse for en felles idé: De bestemte seg for å sjekke de «gravide» fedrenes medisinbruk. På den måten kan de nemlig komme på sporet av det som kalles bakenforliggende eller «forvirrende» faktorer (på engelsk: confounding factor, eller confounder) som kan forårsake skader på fosteret.

– Norge byr på unike muligheter for å gjennomføre slik forskning, fordi dere har så gode helseregistre, forklarer Cohen.

Data fra 77 000 «gravide» fedre

Resultatet av diskusjonene ble at Cohen utformet et forslag om å bruke den norske Mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som er berømt internasjonalt. MoBa inneholder nemlig data fra mer enn 90 000 gravide kvinner, som har svart på spørsmål om blant annet medisinbruken under svangerskapet.

Men MoBa inneholder også data fra 77 000 vordende fedre, som har lagt inn informasjon om sin egen medisinbruk. Dette er gull verdt for Jackie Cohens og Hedvig Nordengs forskningsprosjekt.

Hedvig Noreng
Hedvig Nordeng fikk forskningsideen da hun delte kontor med Jacqueline Cohen på Harvard i fjor. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Cohen og Nordeng bestemte seg også for at de ville koble data fra MoBa til data fra Reseptregisteret, for å undersøke hvor nøyaktige fedrene har vært i rapportering av sin egen medisinbruk.

I september 2015 sendte de en felles søknad til MoBa, Reseptregisteret, Etisk komite og Datatilsynet, og i april 2016 kom Cohen til Oslo for å dypdykke i datamengdene.

På sporet av morens miljø

Når det gjelder sammenhengen mellom mors paracetamol-bruk og risikoen for adferdsforstyrrelser hos barnet, er det kanskje hverken medisinbruken – eller lidelsen som førte til medisinbruken – som er den egentlige årsaken. Kanskje det finnes ukjente og bakenforliggende faktorer?

– Det er her den «gravide» farens medisinbruk kommer inn i bildet, fordi dette kan fortelle noe om miljøet moren lever i, påpeker Cohen.

Forskerne bruker altså fars bruk av medisiner som en negativ kontroll på sikkerheten ved å bruke legemidler under svangerskapet.

Negative kontroller er grupper hvor det ikke er grunn til å vente en effekt: Hvis det kan påvises en virkning både i behandlingsgruppen og den negative kontrollgruppen, betyr det at en bakenforliggende faktor har påvirket forsøket.

Paracetamol i korte perioder er trygt

Undersøkelsene som viser at gravide kvinner bør unngå å bruke paracetamol i lengre perioder under svangerskapet, bygger på data fra både Norge, Danmark, UK og New Zealand.

Men forskningen viser også at paracetamol brukt i korte perioder er trygt.

– Det er riktignok gjort studier som antyder mulige effekter også av kortere eksponering, men funnene er usikre. Dette prosjektet kan bidra til å skille mellom effekten av medisineringen og det bakenforliggende familiemiljøet, mener Cohen.

Hvorfor øker antallet drap i USA når iskremsalget øker?
Hvorfor svinger iskremsalget i USA i takt med drapsraten? Foto: Colourbox

Økt iskremsalg, flere drap

Et klassisk eksempel på en bakenforliggende faktor er forklaringen på at iskremsalget i USA svinger opp og ned i takt med antallet drap. Da kan man i prinsippet tenke seg tre sammenhenger:

  • Flere drap stimulerer flere til å kjøpe iskrem
  • Økt iskremsalg stimulerer flere til å begå drap
  • En bakenforliggende faktor påvirker både iskremsalget og drapsraten

I dette tilfellet er det, etter alt å dømme, en bakenforliggende faktor som er på ferde – nemlig været. Når det er surt og kaldt, holder folk seg mye hjemme. Men når sola og varmen kommer, søker amerikanerne ut blant andre folk – og den økte sosiale omgangen øker også risikoen for at de havner i konflikter som ender med drap. Det ville altså ikke bli færre drap hvis myndighetene forbød salg av iskrem …

Kontakt:

Professor Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt

Postdoktor Jacqueline M. Cohen, Harvard School of Public Health

Les mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.