Artikkel

Internasjonalisering - vitenskap og dannelse

Nagoya University, 1989
Postoc ved Nagoya University, 1989

Internasjonalisering - vitenskap og dannelse

I dag er det avreise. Japan igjen. Ankommer Sapporo og Hokkaido University søndag, og deretter er det Tokyo og the Japan-Norway Arctic Science & Innovation week. Derimellom har jeg fått oppgitt emne på den norske ambassaden under Young Scientist Forum 1 juni "Young Scientists and International Careers". Da passer det med et tilbakeblikk på min egen internasjonalisering? Japan er nemlig nærmest mitt andre "fedreland". 
 
Det var aldri noen tvil i mitt sinn. Etter doktorgrad måtte jeg skaffe meg luft under vingene. Intet galt med UiO og min forskningsgruppe der, men jeg var overbevist om at et lengre forskningsopphold utenlands ville være svært lærerikt. Og jeg hadde rett.
 
Jeg vurderte lenge å være post.doc. hos geokjemikeren Alexandra Navrotsky i Arizona, men hun flyttet til Princeton - og siden jeg tenkte at jeg skulle oppleve mer enn fag mistet jeg litt gløden. Phoenix i Arizona var spennende. Princeton ikke like fristende. Da var det enkelt i stedet å velge et Japansk statsstipend jeg ble tilbudt. Kombinasjonen av fag og ukjent kultur fristet.h
 
1988 var året, og jeg reiste nøyaktig 14 dager etter disputas. I mellomtiden hadde jeg vært en uke i England og besøkt min bror som tok sin doktorgrad i Manchester. Der kjøpte jeg meg en bærbar datamaskin; en Amstrad. Bærbar etter den tids standard! Slepbar ville vi si i dag. Ingen harddisk, men to disk-stasjoner, og en bitteliten grønn skjerm. Amstraden viste seg å bli svært verdifull. Vi var langt framme ift datamaskiner i Norge den gang (som nå), og det var overraskende hvor begrensa tilgangen til PCer var i Japan. Så jeg programmerte i Pascal, og skrev de publikasjonene jeg klarte å publisere på den medbrakte maskinen.
Amstrad
Amstraden har jeg fortsatt på kontoret ..
 
Nagoya ble byen, og første halvår var viet et steintøft kurs i Japansk. Vi snakket japansk fra første dag (har glemt det meste), og hadde prøver hver eneste fredag. Klassen ble delt i fire grupper eller divisjoner, og vi rykket opp og ned etter resultatet på prøvene! Ingen kjære mor der nei. 
 
I løpet av de første ukene besøkte jeg dessuten forskningsgruppen jeg skulle jobbe med når språkkurset var bestått. Naito-sensei var sjefen, og fagområdet var nuclear engineering og materialers stabilitet. Naito-sensei var klar i talen. Jeg fikk en arbeidsplass og tilgang til et instrument, og klar beskjed om å komme tilbake med en problemstilling jeg ville angripe. Føringen var enkel. Relevant i forhold til professorens fagområde.
 
For å gjøre en lang historie kort. Jeg hadde et fantastisk opphold. 2 år i Nagoya. Jeg lærte fag, men oppholdet bidro mer enn noe til vitenskapelig modenhet og kanskje kan et ord som vitenskapelig dannelse brukes. 
 
I dagens debatt om mobilitet prøver jeg av og til å heve røsten for at norske doktorander ikke bør være post doc i Norge og i allefall ikke ved den institusjonen hvor de tok sin grad. Jeg registrerer motstanden og argumentene om at dette er vanskelig når ofte to karrierer skal pleies. Likevel vil jeg argumentere for at et lengre utenlandsopphold vil være fordelaktig. Også i forhold til midlertidighetsproblematikken. Forskningsuniversitetene lever i et konkurranseutsatt globalt universitetsmarked. Globalt i forhold til den vitenskapelige frontforskningen. Globalt også i forhold til rekruttering. Snu det på hodet! Institusjoner over hele verden er potensielle arbeidsplasser dersom man lykkes som vitenskaper. Se ut av Norge, og det tidlig i karrieren.
 
Oppholdet i Japan i seg selv var svært verdifullt. Samarbeidsaksene som jeg videreutviklet etter hjemkomst var ikke mindre viktig. Tokyo Institute of Technology, Nagoya University, og the National Institute of Materials and Chemical Research in Tsukuba .. 
 
Det har blitt mange returer til mitt kjære Japan, og jeg har reist mer i Japan enn de fleste japanere. Jeg har til og med hatt æren av å hilse på keiseren. Og nå er hele familien litt Japan-frelste. Sommerferien i år tilbringer noen av oss i Japan. Kodo-konsert er bestilt, og tirsdag skal jeg skaffe billetter til Nagoya-basho - sumo-turneringen i Nagoya i juli og til en Giants-baseball kamp i Tokyo-dome. Og maten er jo utsøkt. Verdt reisen alene.
 
Snart klar til avreise, og i løpet av den lange flyturen må tankene mine rundt "Young scientists and international carriers" klargjøres til onsdagens presentasjon. Men konklusjonen er klar. "Pell dere ut". Det er svært mye å lære ved et lengre forskningsopphold utenlands.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)