Artikkel

Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe

Laki
Bilde av senteret av katerrekken i Lakivulkanen. Til forskjell fra en mer eksplosiv vulkan er Laki et system som danner mer langstrakte formasjoner. I 1783 var det et utbrudd her som rammet hele Europa. Foto: Wikimedia Commons

Laki - Islands udetonerte vulkan-bombe

I 1783 tok den særegne islandske kratervulkanen Laki livet av tusenvis av mennesker i Vest-Europa. Et nytt utbrudd kan komme når som helst – for eksempel i dag eller om 500 år.

Sommeren 1783 var varm i Europa, men den påfølgende vinteren ble svært kald. Donau frøys til is, Paris gikk tom for fyringsved og i Italia ble sitronavlingene helt ødelagt.

I Nederland kunne man melde om en merkelig svovelaktig lukt og folk rapporterte om svie i hals, nese og øyne. I Amerika beskrev Benjamin Franklin en merkelig mørk dis. Hva hadde skjedd?

Professor Jon Egill Kristjansson
Professor Jon Egill Kristjansson. Foto: Wikimedia Commons.

– En av de mest forurensende enkelthendelser i historien. Kraterrekken Laki på Island hadde hatt utbrudd. Et utbrudd som varte i hele 8 måneder, forklarer professor Jon Egill Kristjansson ved Institutt for geofag på UiO.

En mørk sky over Europa

Det har blitt beregnet at rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, noe som er rundt 3 ganger det totale utslippet av svoveldioksid i hele Europa i 2006.

– Utslippene dannet en tykk og svovelholdig dis som spredte seg fra Island til Vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784.

15 kubikk km med tyntflytende lava skal Laki-systemet ha sluppet ut i de åtte månedene utbruddet varte. En tjukk dis la seg over hele Europa som ble rapportert så langt ned som Syria.

Men først ble Island svært hardt rammet.

– På Island forårsaket fluorforurensing at store deler av all bufe døde, mens sur nedbør førte til at avlingene ble total ødelagt. Nesten en fjerdedel av Islands befolkning døde på grunn av hungersnød.

Giftskyen spredde seg til resten av Europa. Storbritannia og Frankrike rapporterer om flerfoldige tusen som dør av luftveisforgiftning. Dødeligheten mange steder steg med hele 5 prosent.

– I tillegg fikk Nord-Amerika en av sine kaldeste vintre noensinne.

Forurensingen ga ikke bare utslag på dødeligheten. Den var også svært synlig. Sikten i mange europeiske havner ble så dårlig at båter måtte bli i havn fordi disen gjorde navigasjon umulig.

Varm sommer sparte Norge

Sommeren 1783 er en av de varmeste som noensinne var målt i Nord-Europa, og det var et sjeldent kraftig høytrykk over Island som den sommeren som skapte sørøstlige vinder.

Det kan ha berget Norge. Vindretningen førte Laki-utslippene i retning Storbritannia og store deler av Nord-Europa og bare i liten grad mot Norge. Det kunne imidlertid gått mye verre.

– Forurensingen kunne nådd Norge i mye større grad. Vi har rapporter om en ekstra kald vinter mellom 1783-84 og ekstra dis enkelte steder, men det kunne blitt mye verre hvis vinden hadde vært annerledes.

Det som er litt bekymringsverdig for oss nordmenn:

– Er at dette viser hvor fort forurensingen sprer seg. Hvis vi fikk et slikt utbrudd i dag, og vindretningen gikk mot Norge, så ville forurensingen nå oss innen noen dager. Det er ikke mye tid til å forberede seg.

For resten av Europa var ikke det gode været noen fordel. Den gode sommeren bidro mest sannsynlig til at skadene ble større.

– Det var ikke noe særlig nedbør til å fjerne svovelutslippene. Europa var en gryte av forurensing!

En svært skadelig vulkantype

Årsaken til at Laki forårsaket så mye direkte skade var at utbruddet var et vulkanutbrudd av såkalt basaltisk type.

Basaltiske vulkaner har gjerne en tynn vulkanåpning som gjerne ser ut som en rift i landskapet.

Kraterrekken Laki på Island
Kraterrekken Laki på Island, Foto: Wikimedia Commons

– Laki-utbruddet var et system av slike vulkaner som til sammen dannet kraterrekker som strakk seg over flere titalls km. Og slike vulkaner har en lava som er mer tynnflytende.

En slik vulkantype skiller seg fra den eksplosive typen som har tykkere lava og forurensing som når høyere opp i atmosfæren.

– Eksplosive vulkaner sprer svovelforurensingen høyt opp i atmosfæren, der den kan påvirke klimaet, men har liten betydning for skyer eller luftkvalitet. Ved basaltiske utbrudd derimot forblir en stor del av utslippene nær bakken.

Nettopp derfor er denne typen utbrudd spesielt farlig for oss mennesker. Den påvirker lufta vi puster inn og ut.

– Svovelgassene blir værende å surre rundt nær bakken. Og i 1783 hadde dette store konsekvenser. For det første på grunn av værforholdene over Europa den sommeren. For det andre på grunn av størrelsen og lengden på utbruddet.

Laki var et gigantisk utbrudd med en kraterrekke på hele 25 km.  Det er det vulkanutbruddet i historien som har spydd ut mest lava. Hele 15 km³ med basaltlava.

– Størrelsen og lengden på dette utbruddet hadde sannsynligvis store konsekvenser for folkehelsen i hele Europa.

Kan dette skje igjen?

– Ja, absolutt og vi er nok ikke noe særlig bedre forberedt i dag på et slikt utbrudd.

Problemet er at det er vanskelig å forutsi når Laki får utbrudd igjen. Er det snart? Om 500- eller 1000 år? Vi vet ikke.

– Vi vet at Laki-systemet hadde et utbrudd på 900-tallet. Ett av de største utbruddene vi kjenner til i historien faktisk, men vi kjenner likevel ikke til Laki-systemets og andre lignende områder sin syklus. Har de utbrudd sirka hver femhundrede år eller hver tusende? Vi har for lite data til å kunne si noe om framtiden.

Les også på Titan.uio.no:

Et forskerliv i ildsprutende gåter: Vulkanforsker Olivier Galland drømmer om å løse mysteriet om magmaens indre liv

Islandske vulkanutbrot påverkar klimaet

Kontakt:

Professor Jon Egill Kristjansson ved Institutt for geofag

Kategori: 

Les også

Nico König, doktorgradsstipendiat ved Kjemisk institutt

Vil frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen i ørsmå molekyl-esker

Forsker Nico König bruker verdens største instrumenter til å undersøke noen av verdens minste strukturer. Målet er å utvikle molekyler som bygger seg selv sammen til bittesmå "esker" som skal kunne frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen og slippe dem ut igjen bare der de kan virke helbredende.