Artikkel

- Syklotronen er vår helt!

Sunniva Siem
Ukens forsker er professor Sunniva Siem. Hun og forskergruppen hun er en del av har fått Inven2 sin idepris! Foto: Espen Haakstad/UiO Bruk bildet.

- Syklotronen er vår helt!

Sunniva Siem har sammen med sine forskerkompanjonger kapret ideprisen! De har utviklet en mer effektiv og miljøvennlig måte å produsere astat, verden sjeldneste grunnstoff. Astat har nemlig egenskaper som kan gjøre stoffet til et viktig våpen i fremtidig kreftbehandling.

Hva er du aktuell med?

Ukens forsker

Navn: Sunniva Siem

Stilling: Professor i kjerne- og energifysikk ved Fysisk institutt

Aktuelt: Vunnet Ideprisen med prosjektet: En strålekilde for bedre kreftbehandling

– Noen av oss fysikere og kjemikere her på UiO hadde en ide. En ide under navnet «En strålekilde for bedre kreftbehandling». Og for den vant vi ideprisen til Inven2! Vi var ett av tre prosjekter som fikk 50.000 kroner hver. Og attpåtil vant vi Folkets idépris og fikk 50 00 kr til! Full pott.

Fortell om ideen?

- Vi har veldig tro på den! Den er et samarbeid mellom oss fysikere på syklotronlabben, og kjemikere som Bernt Schoultz og Eirik Malinen, som jobber med medisinsk fysikk. Det er veldig tverrfaglig.

Lager astat

Men hva er det Sunniva og gjengen konkret driver med?

– Vi lager grunnstoffet astat i syklotronen. Verdens sjeldneste grunnstoff. Og det stoffet har noen fantastiske kvaliteter som kan bli et supert verktøy i behandlingen av mange typer kreft.

Astat er et radioaktivt isotop og har spesielt to egenskaper det er verdt å merke seg.

– Det ene er at det har en perfekt halveringstid, det vil si 7,5 timer. Det andre er at det lett hekter seg på kreftsøkende molekyler.

Sammen gjør disse kvalitetene astat til et perfekt verktøy i bekjempelse av kreftceller.

– Astat kan oppsøke kreftceller med kirurgisk presisjon og utsette de for stråling helt lokalt. Alt innen 7,5 timer. Dette er for så vidt en gammel ide. Men det vi nå sikrer er mye bedre og mer miljøvennlig tilgang på stoffet. Vi lager det i syklotronen! Syklotronen er vår helt! Vi er utrolig heldige som har den så lett tilgjengelig.

Prosjektet er i en oppstartsfase og de første resultatene er rett rundt hjørnet.

– Det var fantastisk at vi vant denne prisen nå for det har virkelig satt fart i prosjektet vårt. Neste steg er ytterligere støtte fra Forskningsrådet og andre.

Leter etter svar i stjerneeksplosjoner

Hva forsker du på ellers?

– Til daglig forsker jeg på atomkjernens egenskaper, som for eksempel resonanser. Disse resonansene kan øke sjansen for at en atomkjerne fanger inn nøytroner. Et spørsmål vi prøver å besvare er hvor alle de tunge grunnstoffene kommer fra.

For til og med sola vår har ikke nok energi til å lage grunnstoff som er tyngre enn jern.

– Ved å inkludere resonansene vi har målt ved syklotronen vil man få bedre modeller av hvordan tyngre grunnstoff blir dannet i stjerner. Vi mistenker at store stjerneeksplosjoner og massive nøytronstjerner som kolliderer, står bak grunnstoffmangfoldet. Dette er et spennende felt med mange ubesvarte spørsmål!

Og til slutt.

Hva liker du å gjøre når du henger forskerfrakken fra deg? Hva gjør du på fritiden?

Tur til Dresden

– Jeg liker å spille tennis. Og så spiller jeg fiolin i universitets symfoniorkester. Vi har konserter tre ganger i semesteret, men jeg fikk ikke vært med på den siste på grunn av musearm.

Men aktiviteten med orkesteret tar hun kanskje igjen til høsten. Da skal de til Dresden.

– Til høsten skal vi til Dresden å besøke et annet universitetsorkester. Det blir kjempemorsomt!

Utenom fiolinen og tennisen er det fjellet som frister mest.

– Som mange andre nordmenn er jeg glad i fjellet. Jeg har vært på Macchu Piccu i Peru. En utrolig opplevelse. Jeg anbefaler alle å ta 4 dager lange turen opp til fots og droppe bussturen. Det får man mest igjen for!

Les mer:

Tema-sider: Ukens forsker

Ukens forsker: Sunniva Rose

Kontakt:

Sunniva Siem, professor ved Fysisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Helikopterfrøene fra det tropiske treet Dipterocarpus alatus har imponerende vinger.

3D-printing forklarer hvordan «helikopterfrø» flyr

Mange tropiske tresorter har store "helikopterfrø" som blant annet har begeistret BBC-legenden David Attenborough. Tre UiO-matematikere har nå undersøkt geometrien hos både naturlige og 3D-printede helikopterfrø, og resultatene tyder på at naturen fant den optimale løsningen for millioner av år siden.  

Kjetill S. Jakobsen er den nye lederen for CEES

Hopper etter Wirkola og vil ta CEES til nye suksesser

Kjetill S. Jakobsen fikk litt følelsen av å skulle «hoppe etter Wirkola» da han overtok som CEES-leder etter Nils Chr. Stenseth. Men skal du hoppe etter en vinner, er det bare én ting som nytter: Å satse for fullt.  – CEES skal videreføres som merkevare og prosjekt, men også utvikles videre, fastslår han.

Den svarthvite fluesnapperen er lett å kjenne på den karakteristiske fjærdrakten.

– Kom hit - og gå vekk!

Fuglene har i prinsippet bare to budskap når de synger for å tiltrekke seg en make eller forsvare et territorium, nemlig "Kom hit!" og "Gå vekk!" Det rare er at samme sang inneholder begge budskapene, slik at tolkningen avhenger av hvem som lytter. 

Nyheter fra andre