Artikkel

- Syklotronen er vår helt!

Sunniva Siem
Ukens forsker er professor Sunniva Siem. Hun og forskergruppen hun er en del av har fått Inven2 sin idepris! Foto: Espen Haakstad/UiO Bruk bildet.

- Syklotronen er vår helt!

Sunniva Siem har sammen med sine forskerkompanjonger kapret ideprisen! De har utviklet en mer effektiv og miljøvennlig måte å produsere astat, verden sjeldneste grunnstoff. Astat har nemlig egenskaper som kan gjøre stoffet til et viktig våpen i fremtidig kreftbehandling.

Hva er du aktuell med?

Ukens forsker

Navn: Sunniva Siem

Stilling: Professor i kjerne- og energifysikk ved Fysisk institutt

Aktuelt: Vunnet Ideprisen med prosjektet: En strålekilde for bedre kreftbehandling

– Noen av oss fysikere og kjemikere her på UiO hadde en ide. En ide under navnet «En strålekilde for bedre kreftbehandling». Og for den vant vi ideprisen til Inven2! Vi var ett av tre prosjekter som fikk 50.000 kroner hver. Og attpåtil vant vi Folkets idépris og fikk 50 00 kr til! Full pott.

Fortell om ideen?

- Vi har veldig tro på den! Den er et samarbeid mellom oss fysikere på syklotronlabben, og kjemikere som Bernt Schoultz og Eirik Malinen, som jobber med medisinsk fysikk. Det er veldig tverrfaglig.

Lager astat

Men hva er det Sunniva og gjengen konkret driver med?

– Vi lager grunnstoffet astat i syklotronen. Verdens sjeldneste grunnstoff. Og det stoffet har noen fantastiske kvaliteter som kan bli et supert verktøy i behandlingen av mange typer kreft.

Astat er et radioaktivt isotop og har spesielt to egenskaper det er verdt å merke seg.

– Det ene er at det har en perfekt halveringstid, det vil si 7,5 timer. Det andre er at det lett hekter seg på kreftsøkende molekyler.

Sammen gjør disse kvalitetene astat til et perfekt verktøy i bekjempelse av kreftceller.

– Astat kan oppsøke kreftceller med kirurgisk presisjon og utsette de for stråling helt lokalt. Alt innen 7,5 timer. Dette er for så vidt en gammel ide. Men det vi nå sikrer er mye bedre og mer miljøvennlig tilgang på stoffet. Vi lager det i syklotronen! Syklotronen er vår helt! Vi er utrolig heldige som har den så lett tilgjengelig.

Prosjektet er i en oppstartsfase og de første resultatene er rett rundt hjørnet.

– Det var fantastisk at vi vant denne prisen nå for det har virkelig satt fart i prosjektet vårt. Neste steg er ytterligere støtte fra Forskningsrådet og andre.

Leter etter svar i stjerneeksplosjoner

Hva forsker du på ellers?

– Til daglig forsker jeg på atomkjernens egenskaper, som for eksempel resonanser. Disse resonansene kan øke sjansen for at en atomkjerne fanger inn nøytroner. Et spørsmål vi prøver å besvare er hvor alle de tunge grunnstoffene kommer fra.

For til og med sola vår har ikke nok energi til å lage grunnstoff som er tyngre enn jern.

– Ved å inkludere resonansene vi har målt ved syklotronen vil man få bedre modeller av hvordan tyngre grunnstoff blir dannet i stjerner. Vi mistenker at store stjerneeksplosjoner og massive nøytronstjerner som kolliderer, står bak grunnstoffmangfoldet. Dette er et spennende felt med mange ubesvarte spørsmål!

Og til slutt.

Hva liker du å gjøre når du henger forskerfrakken fra deg? Hva gjør du på fritiden?

Tur til Dresden

– Jeg liker å spille tennis. Og så spiller jeg fiolin i universitets symfoniorkester. Vi har konserter tre ganger i semesteret, men jeg fikk ikke vært med på den siste på grunn av musearm.

Men aktiviteten med orkesteret tar hun kanskje igjen til høsten. Da skal de til Dresden.

– Til høsten skal vi til Dresden å besøke et annet universitetsorkester. Det blir kjempemorsomt!

Utenom fiolinen og tennisen er det fjellet som frister mest.

– Som mange andre nordmenn er jeg glad i fjellet. Jeg har vært på Macchu Piccu i Peru. En utrolig opplevelse. Jeg anbefaler alle å ta 4 dager lange turen opp til fots og droppe bussturen. Det får man mest igjen for!

Les mer:

Tema-sider: Ukens forsker

Ukens forsker: Sunniva Rose

Kontakt:

Sunniva Siem, professor ved Fysisk institutt

Les også

Nico König, doktorgradsstipendiat ved Kjemisk institutt

Vil frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen i ørsmå molekyl-esker

Forsker Nico König bruker verdens største instrumenter til å undersøke noen av verdens minste strukturer. Målet er å utvikle molekyler som bygger seg selv sammen til bittesmå "esker" som skal kunne frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen og slippe dem ut igjen bare der de kan virke helbredende.