Artikkel

– Fermat beviste neppe sitt eget teorem

Kronprins Haakon utdelte Abel-prisen til Andrew Wiles under en stilfull seremoni i Universitetets Aula
Kronprins Haakon overrakte Abelprisen til sir Andrew Wiles i Universitetets Aula. Bruk bildet.

– Fermat beviste neppe sitt eget teorem

Det var en dypt takknemlig Sir Andrew Wiles som 24. mai mottok Abelprisen fra H.K.H. Kronprins Haakon. I takketalen avslørte Wiles blant annet at Pierre de Fermat antakelig tok feil: Han hadde ikke egentlig bevist teoremet som ble oppkalt etter ham.

Kronprins Haakon ankom Aulaen sammen med blant annet Øivind Andersen,
Kronprins Haakon, som delte ut Abel-prisen, kom til Universitets Aula sammen med Vitenskapsakademiets generalsekretær Øivind Andersen. Bak: Oslos ordfører Marianne Borgen og UiOs rektor Ole Petter Ottersen. Foto: Yngve Vogt/UiO

Sir Andrew Wiles mottok Abelprisen for 2016 under en høytidelig seremoni i en vakkert pyntet og nær fullsatt Universitetets Aula. – Få resultater har en så rik matematisk historie og et så dramatisk bevis som Fermats siste teorem, sa Abel-komiteens leder John Rognes i sin tale før prisutdelingen.

Prisvinneren fortalte selv hvordan han som tiåring i 1963 hadde kommet over et eksemplar av en bok om Fermats teorem i det lokale biblioteket i hjembyen Cambridge. Han ble hektet der og da, og bestemte seg for at dette problemet ville han sette alt inn på å løse.

Det endelige beviset ble publisert 32 år senere, da Wiles var professor i matematikk ved Princeton University i USA. Andrew Wiles’ bevis for Fermats teorem fylte ca. 200 sider i mai-utgaven av det internasjonale forskningstidsskriftet Annals of Mathematics i 1995.

– Fermat hadde ingen løsning

Teoremet er oppkalt etter den franske matematikeren Pierre de Fermat, som i 1637 skriblet noen ord i margen på sin kopi av den gamle greske matematikeren Diophantus’ lærebok Arithmetica. Fermat skrev at han hadde funnet «et virkelig bemerkelsesverdig bevis» for at den tilsynelatende enkle likningen xn+yn = zn  ikke har noen løsninger med positive heltall hvis n er større enn 2.

Andrew Wiles kom etter hvert fram til at Fermat antakelig ikke hadde noe egentlig bevis, selv om han trodde det selv. – Fermat etterlot seg ikke noen spor av beviset fordi han ikke hadde noen løsning, sa Wiles i takketalen.

Prisvinneren fortalte også at han aldri hadde trodd at det skulle gå an å finne et enkelt bevis på noen få linjer.

Lever for Eureka-øyeblikkene

– Matematiske bevis kommer ikke bare fordi noen er blitt født med «perfekt matematisk gehør», det finnes ikke noe slikt. Isteden må man arbeide i flere år med å mestre et problem, helt til det blir en del av deg. Da og bare da, etter flere år med forberedelser, er intuisjonen blitt så sterk at løsningen kan komme på et blunk, sa han.

– Disse Eureka-øyeblikkene er det vi matematikere lever for, disse kreative utbruddene som føles utrolig verdifulle fordi de kommer etter år med hardt arbeid. Jeg kommer aldri til å glemme den september-morgenen i 1994 da jeg løste det siste problemet i løsningen av Fermats teorem, fortalte Wiles.

Professor Ole M. Sejersted, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, kom i sin åpningstale inn på prisens historie og målsetting. Ved siden av å belønne og stimulere fremragende forskning i matematikk, skal Abelprisen også bidra til å skape interesse for matematikk blant barn og unge.

Andrew Wiles og John Rognes
Sir Andrew Wiles satt ved siden Abel-komiteens leder, professor John Rognes, under prisutdelingen. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.

3000 år gammelt problem

Professor John Rognes, som leder Abel-komiteen, nevnte i sin tale at historien om Fermats teorem startet for mer enn 3000 år siden. Det er nemlig funnet leirtavler fra det gamle Babylon med lister over heltallsløsninger på likningen:

x2 + y2 = z2.

– I den første linjen på en slik leirtavle finner vi løsningen:

1192 + 1202 = 1692, fortalte Rognes.

John Rognes var imponert over at Wiles hadde jobbet nærmest på heltid med å finne et svar på Fermats teorem, fra 1986 til 1994. Men Rognes var enda mer imponert over at Wiles hadde gått løs på problemet en gang til, etter at andre matematikere hadde funnet en feil i det første beviset.

– I ettertid ser det ut til at Pierre de Fermat trakk en forhastet konklusjon. Men Andrew Wiles fikk til slutt fullstendig rett! sa Rognes.

Les mer på Titan:

– Abel ville likt denne pristildelingen

Mer informasjon:

Abelprisens egen omtale av overrekkelsen

Abelprisvinnerens biografi

Abelpriskomiteens begrunnelse for tildelingen