Artikkel

Kjemiske analyser gir bedre rettssikkerhet

Thomas Berg ved et LC-MS/MS-instrument som kan analysere opptil 96 blodprøver samtidig.
Thomas Berg ved Folkehelseinstituttet har utviklet og forbedret metodene som brukes til å anaysere biologiske prøver ved Folkehelseinstituttet. Foto: Bjarne Røsjø, UIiO. Bruk bildet.

Kjemiske analyser gir bedre rettssikkerhet

Ulovlige laboratorier i blant annet Øst-Europa og Asia utviklet bare i 2014 ca. 100 nye rusmidler som fant veien til våre breddegrader. Folkehelseinstituttet må hele tiden utvikle og forbedre metodene som brukes til å påvise rusmidler i blod-, urin- og spyttprøver.

– Vi analyserer biologiske prøver – blodprøver, urinprøver og spyttprøver – på oppdrag for særlig politiet og fengslene, men også noen ganger for arbeidsgivere. Antallet prøver per år ligger nokså stabilt, men det er en trend at det stadig dukker opp nye rusmidler. Bare i 2014 ble det registrert  mer enn 100 nye psykoaktive stoffer i Europa, forteller Thomas Berg i Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Thomas Berg ved Folkehelseinstituttet
Thomas Berg ved et av LC-MS/MS-instrumentene som kan analysere opptil 96 blodprøver samtidig. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.

Thomas Berg har nylig avlagt doktorgraden ved Farmasøytisk institutt, med en avhandling som handlet om å utvikle og kvalitetssikre metoder for å bestemme innholdet av et utvalg rusmidler i blod og urin.

– Mange av de nye stoffene er sterkere enn de «gamle», slik at brukerne trenger lavere doser for å oppnå en rus. Dermed blir det også vanskeligere for oss å påvise disse stoffene i blod, spytt eller urin. Dessuten tar det gjerne tid før et nytt stoff kommer inn på forbudslisten, og da er det gjerne utviklet nye stoffer i mellomtiden. Dette er litt «høk over høk», forteller Berg.

Han forteller at de nye rusmidlene gjerne blir produsert i ulovlige laboratorier i for eksempel Øst-Europa eller Asia. Produsentenes kreativitet er en av grunnene til at FHI stadig må videreutvikle metodene som brukes til å påvise ulovlige stoffer i biologiske prøver.

Alkohol er fortsatt det vanligste

Selv om det stadig dukker opp nye rusmidler, er alkohol fortsatt det rusmidlet som oftest blir påvist i blodprøver fra bilførere som er mistenkt for ulovlig kjøring. Men trenden går i retning av at et økende antall promillekjørere er påvirket av flere stoffer samtidig, som for eksempel amfetamin eller morfin i tillegg til alkohol.

En innsendt blodprøve kan derfor gi opphav til flere analyser hos FHI. Da leter de etter blant annet amfetamin og metamfetamin, virkestoffet tetrahydrocannabinol i cannabis, klonazepam som er virkestoffet i legemidlet Rivotril, og så videre.

De mer enn 30 000 prøvene som sendes inn til analyse ved FHI hvert år foreligger i små reagensglass og prøvebeholdere når de kommer til FHI på Lovisenberg i Oslo, men det ligger menneskeskjebner bak hver eneste prøve. Analytikerne kan for eksempel også påvise spor etter «voldtektsdop» som GHB, ketamin og flunitrazepam (Rohypnol).

Analyser gir rettssikkerhet

– Det er viktig at Folkehelseinstituttet har gode metoder for bestemmelse av rus- og legemidler i biologisk materiale. Prøvesvarene kan jo få både rettslige, økonomiske, sosiale og/eller personlige konsekvenser den personen som har avgitt prøven, og eventuelle andre personer som er involvert. Hvis en analyse gir feil resultat, kunne man i verste fall risikere at for eksempel en uskyldig person blir dømt for promillekjøring. Derfor legger vi stor vekt på at resultatene vi gir ut skal være så sikre som mulig, påpeker Berg.

I doktorgradsarbeidet har Berg konsentrert seg om å utvikle analysemetoder som påviser blant annet amfetamin, kokain, morfin, heroin, ecstasy og LSD i prøver av blod og urin. Metodene er i daglig bruk ved FHI, og er blitt brukt for analyse av mange tusen urin- og blodprøver de siste årene.

– Vi har selvfølgelig hatt metoder for å analysere på disse stoffene også tidligere, men vi må hele tiden utvikle metodene. Det handler både om å utvikle metoder som er enklere i bruk, og som gir sikrere resultater, forteller han.

Utvikler nye metoder

FHI brukte tidligere mye en kombinasjon av gasskromatografi og massespektrometri (GC-MS) for å bekrefte funn av rusmidler, men har nå i utstrakt grad gått over til en kombinasjon av væskekromatografi og tandem-massespektrometri (LC-MS/MS). Ved bruk av væskekromatografi i stedet for gasskromatografi kan opprensingen av de biologiske prøvene gjøres enklere og raskere, og deteksjonen ved MS/MS gir sikrere bestemmelser og lavere deteksjonsgrenser enn ved deteksjon med MS.

Bruk av LC-MS/MS gjør også at opparbeidelsen lettere kan automatiseres i større grad. I dag er det helt vanlig ved FHI å rense opptil 96 biologiske prøver parallelt ved bruk av roboter, forteller Berg.

Analysemetodene ved FHI er så følsomme at de klarer seg med svært små mengder blod og urin.

Bruker lure knep

Et av knepene som brukes for å sikre at analysene gir riktige svar, er å tilsette en kjent mengde av det som kalles internstandarder i de prøvene som skal analyseres. En internstandard er et stoff som likner det stoffet FHI leter etter, men som ikke er tilstede i prøvene fra start. Dette er stoffer som ideelt sett ”oppfører” seg helt likt som stoffene som skal analyseres under rensing av de biologiske prøvene og under instrumentell analyse, men som kan skilles under deteksjonen.

En internstandard brukes til å korrigere for tap av stoff underveis i analyseprosessen. Det er bare en liten andel av rusmidlene fra en prøve som til slutt blir detektert. FHI-analytikerne har selv tilsatt internstandarden og kjenner derfor mengden. Dermed kan de regne seg frem til hvor mye rusmiddel som var i prøven fra start, ved å måle konsentrasjonsforhold mellom stoff og internstandard.

Karbonisotop gir bedre resultater

I doktorgradsarbeidet har Thomas Berg blant annet vist at internstandarder merket med karbon-13 isotoper er bedre egnet enn deuterium (hydrogen-2) merkede internstandarder. Arbeidet er utført i samarbeid med kolleger ved FHI og bedriften Chiron AS i Trondheim.

– Det finnes tre ulike karbon-isotoper i naturen. Alle har seks protoner i kjernen, mens antallet nøytroner kan variere fra seks til åtte. Det vanligste karbonet har seks nøytroner og kalles karbon-12 eller 12C, mens karbon-14 med åtte nøytroner er radioaktivt og brukes til blant annet datering av organisk materiale. Vi har isteden brukt den mindre omtalte isotopen karbon-13, med sju nøytroner, til merking av internstandarder, forteller Berg.

Når Berg for eksempel har laget analysemetode for amfetamin i urin, kan han tilsette en kunstig fremstilt amfetamin der seks av de vanlige karbon-12 atomene i amfetamin molekylet er byttet ut med karbon-13 atomer. Folkehelseinstituttet brukte tidligere internstandarder som var merket med hydrogenisotopen deuterium, men Bergs doktoravhandling dokumenterer at karbon-13 gir sikrere resultater.

Kontakt:

Thomas Berg, Folkehelseinstituttet

Mer informasjon:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også