Artikkel

– Data er den nye naturressursen

Arild Waaler viser hva SIRIUS skal fokusere på
Arild Waaler illustrerer senterets store oppgave: Å sørge for at enorme datamengder kommer gjennom en trang flaskehals. Bruk bildet.

– Data er den nye naturressursen

– Data er den nye naturressursen, ifølge flere foredragsholdere ved åpningsfesten for to nye sentere for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ved UiO og Norsk Regnesentral. Begge sentrene – SIRIUS og Big Insight – skal bidra til at den nye naturressursen blir utnyttet bedre.
Arvid Hallén (t.v.) delte ut plaketter til de nye SFI-enhetene
Fra venstre: Arvid Hallén fra Norges forskningsråd, Kjersti Aas fra Norsk Regnesentral og Arild Waaler fra Sirius med hver sin plakett fra Forskningsrådet, og statssekretær Dilek Ayhan. Foto: Bjarne Røsjø, UiO

Deltakerne på den formelle åpningen av de to nye SFI-sentrene SIRIUS og Big Insight torsdag 19. mai fikk med seg et klart budskap på vei til lunsjen: Data er den nye naturressursen, som vi må bli flinkere til å utnytte. Sentrene skal bidra til dette på hver sin måte: SIRIUS ved å gjøre det lettere å få tilgang til de rette dataene, og Big Insight ved å analysere dataene og utvikle nye løsninger til kunnskapsøkonomien.

Big Insight er et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som allerede vært i drift et års tid, mens SIRIUS er en SFI-enhet som starter driften i disse dager. Det var derfor ikke helt uventet at SIRIUS fikk litt mer oppmerksomhet enn Big Insight. De to sentrene kan til sammen bruke ca. 700 millioner kroner de neste åtte årene, medregnet bidrag fra Norges forskningsråd, samarbeidspartnere og egenfinansiering.

Begeistret statssekretær

Det var egentlig næringsminister Monica Mæland som skulle stått for den formelle åpningen av SIRIUS og Big Insight, men i siste liten ble det klart at statsråden måtte prioritere Stortinget isteden. Dermed gikk oppgaven videre til statssekretær Dilek Ayhan, som ikke lot seg be to ganger. Ayhan er nemlig utdannet dataingeniør fra Høgskolen i Oslo, og hun ble strålende glad for anledningen til å innvie to SFI-enheter som arbeider innenfor et fagområde hun brenner for.

Interessert i flere nyheter om realfag og teknologi? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Ayhan beskrev Norge som et land som hadde flytt av «olje og honning». Vi har levd godt og lenge på å utnytte naturressursen olje, men nå er det på tide å se seg om etter nye muligheter.

– Vår fremtidige velferd avhenger av fortsatt vekst, men de siste årene har veksten flatet ut. Derfor må vi finne på noe nytt, som å styrke samarbeidet mellom ulike sektorer og utvikle ny og smart teknologi. Forskning og innovasjon er nøkkelen til fremtidig vekst og velstand, sa Ayhan.

Gode råd til ungdommen

Institutt for informatikks leder, professor Knut Liestøl, innledet åpningsfesten med å fastslå at datavitenskap – som handler om å utvikle teorier, metoder og verktøy for å hente kunnskap eller innsikt ut av (store) datamengder – er et raskt voksende område internasjonalt. Han mente at etableringen av de to SFI-enhetene øker sannsynligheten for at Oslo kan bli et fokuspunkt både i Europa og globalt på dette området. Deretter henvendte han seg direkte til hver enkelt i forsamlingen:

– Hvis dere har en sønn eller datter i den rette alderen, bør dere stimulere dem til å bli dataforskere! Norge kommer nemlig til å trenge flere slike i årene som kommer, sa Liestøl.

Deler av SIRIUS-prosjektet er en utvidelse av EU-prosjektet Optique, som ble startet i 2012 og avsluttes til høsten. Optique handler om Big Data, det vil si utvikling av systemer som finner fram riktig informasjon i enorme databaser.

– Oljeingeniører kan bruke opptil 70 prosent av arbeidstiden på å finne og sammenstille data fra ulike kilder som han/hun trenger for å kunne begynne å gjøre jobben. SIRIUS skal bidra til å redusere denne tidsbruken ved å utvikle metoder som kan gi ekspertene lettere tilgang til den informasjonen de trenger, uten å rive seg i håret mens de leter, fortalte SIRIUS’ senterkoordinator David Cameron.

Hardt arbeid venter

Norges forskningsråds administrerende direktør, Arvid Hallén, påpekte at både Sirius og Big Insight er del av den tredje generasjonen SFI-enheter som har fått støtte fra Forskningsrådet. De første 14 SFI-ene ble utpekt i juni 2006 og har levert sine sluttrapporter, men sju sentre i det som kalles SFI-II ble utpekt i 2010 og nylig ble midtveisevaluert.

– Jeg anbefaler at dere studerer disse sluttrapportene og evalueringene, for dermed kan dere kanskje unngå å gjøre noen av de feilene som «front runners» i et felt bør styre unna. For øvrig vil jeg gjerne gratulere både Norsk Regnesentral og UiO og alle deltakerne i SIRIUS og Big Insight. Jeg antyder også, diskret, at dere har mye hardt arbeid som venter, sa Hallén.

Deretter overrakte han to SFI-plaketter til professor og SIRIUS-leder Arild Waaler og Kjersti Aas fra Norsk Regnesentral, som er co-director i Big Insight.

Datamengden vokser eksponentielt

Arild Waaler, David Cameron
Arild Waaler (t.v.) og David Cameron leder SIRIUS, et prosjekt som kan bli UiOs største noensinne. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO.

Direktør Arne Norheim fra IBM Norge, en blant mange tunge industripartnere i SIRIUS, la vekt på at vi er på full fart inn i en verden preget av «Tingenes internett» og en verden preget av mer og mer kognitiv teknologi. IBMs datasystem Watson er et godt eksempel på det siste: Watson kan lese og forstå naturlige setninger. Når Watson får et spørsmål, former og evaluerer teknologien hypoteser for raskt å skille relevant data fra informasjon som ikke er relevant for saken. Jo mer man bruker Watson, jo smartere blir datasystemet.

– Verden trenger denne nye teknologien fordi datamengden som samles inn fra blant annet sensorer og Tingenes internett vokser eksponentielt. Ca. 90 prosent av de dataene som finnes i dag er generert bare i løpet av de siste to årene, og 80 prosent av alle verdens data er ustrukturerte og dermed «usynlige» for datamaskinene, sa Norheim. Han regnet med at de to nye SFI-ene vil gi vesentlige bidrag til å møte de utfordringene vi står overfor på veien mot den kognitive databehandlingen.

En plan, ikke en drøm

Morten Dæhlen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, innledet med å sitere den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin Luther Kings berømte «I have a dream». For ca. ti år siden ble Dæhlen, som da var leder for Institutt for informatikk, kontaktet av en ung og fremsynt informatikkprofessor som riktignok ikke hadde en drøm, men en plan. Dette var nemlig noe som kunne realiseres. Den unge professoren var selvfølgelig Arild Waaler, som allerede da hadde sett det kommende behovet for SIRIUS.

Dermed gikk ordet til Waaler, som blant annet redegjorde for at tilgangen til data er blitt en enorm flaskehals.

– Det finnes veldig mye data, og veldig mye analysekapasitet, men det er vanskelig å få tak i dataene som bør analyseres. Tenk for eksempel på alle de gamle forskningsrapportene som i dag bare finnes på pdf – dette er i dag et skattkammer som venter på å bli åpnet. SIRIUS skal fokusere på å utvikle og bruke ny teknologi som kan brukes til å strukturere data, slik at de blir tilgjengelige, forklarte Waaler.

Les mer på Titan.uio.no:

Datamengden eksploderer – SIRIUS finner dataene og kobler dem

Data(vitenskap) endrer verden

Mer informasjon:

Program for åpningen


 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Verdens raskeste katode består av amorft litiumjernfosfat

Snart kan du starte bilen med strøm fra mobilen

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen.