Artikkel

Essay: Digital evolusjon

Essay: Digital evolusjon

Foto: Judy Fort, via Pixabay

Nye metoder utvikles for å prosessere kompleks data. Vi ser på hva som skjer når informatikk møter evolusjonsteori.

Vi er omgitt av problemer. Hele vårt teknologidrevne samfunn er stappfullt av problemer: Problemer som må løses. Men det finnes mange måter å løse disse på. En ganske ny og spennende metode kalles genetiske algoritmer.

En algoritme er en instruksjon man kan følge slavisk for å løse et problem. Hvis du skal sortere en kortstokk, kan du for eksempel gå gjennom stokken, finne alle essene og legge dem hver for seg. Så kan du gå gjennom stokken på nytt på utkikk etter toere, og legge hver toer oppå riktig ess. Slik kan du fortsette helt til du har kommet til kongen. Til slutt legger du alle fire bunkene oppå hverandre. Denne instruksjonen er en algoritme, og datamaskiner er fulle av dem.

Å sortere en kortstokk er en relativt overkommelig oppgave, men noen regneoppgaver er så omfattende at det er umulig å løse dem fullstendig. De har ofte ikke bare én løsning, men svært mange løsninger av varierende kvalitet. Å finne den beste veien gjennom vanskelig terreng, å finne bevegelsesmønster for en robot og å gjenkjenne mønstre i et bilde er oppgaver som er ekstremt vanskelig å løse helt nøyaktig. Heldigvis trenger man som regel ikke å finne den absolutt beste løsningen, det holder med en som er veldig god. Her kommer genetiske algoritmer, med kvasi-biologisk unøyaktighet og rot til sitt rette.

(...)

Du leste akkurat begynnelsen av essayet til Vegard Lillevoll, en av MNKOM-studentene denne våren. Vil du lese resten?

Hele teksten finner du her på bloggen hans "Vegards Vidunderlige Verden"

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)