Artikkel

Utvikler mer treffsikker test for brystkreft

Hanne Røberg-Larsen på laboratoriet
Metoden så langt virker veldig lovende, sier Hanne Røberg-Larsen Bruk bildet.

Utvikler mer treffsikker test for brystkreft

Mammografi har reddet mange menneskeliv, men metoden er ubehagelig og gir mange falske positive resultater. Hanne Røberg-Larsen utvikler en alternativ metode som er så sensitiv at det holder med en dråpe blod fra et stikk i fingeren.
Denne kolonnen brukes i et væskekromatografisystem sammen med et massespektrometer for å studere forbindelser i svært lave konsentrasjoner i små prøver. Foto: Ole Kristian Brandtzæg, UiO.
Forskerne ved Kjemisk institutt bruker kolonner med en indre diameter som er mindre enn 10 mikrometer. Denne kolonnen brukes i et væskekromatografisystem sammen med et massespektrometer, for å studere forbindelser i svært lave konsentrasjoner i små prøver. Foto: Ole Kristian Brandtzæg, UiO.

Hvert år innkalles nesten 600 000 kvinner i Norge til mammografi, som er en røntgenundersøkelse for å avsløre brystkreft.

Mange opplever undersøkelsen som ubehagelig, men den er også lite treffsikker ved at den gir mange såkalte falske positive resultater: Det vil si at mammografien påviser mulig brystkreft hos kvinner som egentlig er friske.

De falske positive resultatene fører til at ca. 18 000 kvinner hvert år blir kalt inn til ny undersøkelse, men bare ca. 3000 av disse har kreft og trenger behandling.

For de andre 15 000 kan ventetiden fram til den nye undersøkelsen være en stor psykisk belastning, fordi de frykter å ha fått brystkreft.

Treffsikker og mindre ubehagelig

Hanne Røberg-Larsens nye doktorgrad ved Kjemisk institutt viser hvordan det går an å utvikle en ny brystkreft-test som er mer treffsikker og gir en sikrere diagnose enn dagens mammografi.

Interessert i flere nyheter om realfag og teknologi? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Metoden er i tillegg mindre ubehagelig og kan brukes til tettere oppfølging av kvinner som er i faresonen.

Dermed reduseres faren for det som kalles intervallkreft, det vil si kreft som utvikler seg i perioden mellom to mammografitester.

– Fokuset mitt har vært å lage en sensitiv test, slik at man bare trenger en liten prøve fra pasienten. Det betyr for eksempel at det holder med et stikk i fingeren, forklarer Hanne Røberg-Larsen.

Måler signalstoffer i blodet

Den nye metoden går ut på å måle en spesiell type oksiderte kolesteroler i blodet, forklarer Røberg-Larsen. Dette er molekylene som finnes inne i små fettpartikler som heter eksosomer, og som skilles ut av cellene i kroppen.

Eksosomene ble tidligere betraktet som cellenes «søplekasser» – forskene antok at cellene samlet opp avfallsstoffer i eksosomene for å kvitte seg med dem.

– Men i dag vet vi at eksosomene er mye viktigere, for cellene bruker dem blant annet til å sende signalmolekyler til andre celler. En kreftcelle kan for eksempel sende ut veldig mange eksosomer med signalmolekyler som gir beskjed til andre celler om at de bør utvikle seg til kreftceller.

– Eksosomene kan også signalisere til andre celler at de bør begynne å produsere molekyler som gjør at den opprinnelige kreftcellen får bedre «fotfeste». Kort sagt: Signalstoffer i eksosomene bidrar til spredning av kreften, forklarer hun.

Hanne Røberg-Larsen med et av de ekstremt tynne rørene som brukes i LC-MS-metoden
Hanne Røberg-Larsen med et av de ekstremt tynne rørene som brukes til å påvise molekylene som signaliserer brystkreft. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Svært sensitiv analyse

Forskerne ved Kjemisk institutt har påvist at østrogenreseptor-positiv brystkreft, som er en vanlig type brystkreft, kan avsløres ved å påvise økt forekomst av en oksidert kolesterol som kan hjelpe kreftcellene til både å vokse og spre seg.

Den spesifikke oksiderte kolesterolen har betegnelsen 27-hydroksykolesterol, fordi det sitter en ekstra alkoholgruppe på et spesielt sted i molekylet.

Røberg-Larsen har utviklet en metode som kan gjøre det mulig å finne denne oksiderte kolesterolen i svært små blodmengder. Det holder med en dråpe blod, som må opparbeides på en spesiell måte før den blir analysert ved hjelp av en kombinert metode som kalles væskekromatografi-massespektrometri (LC-MS).

Metoden innebærer blant annet at opparbeidede prøver pumpes gjennom ekstremt tynne rør med en indre diameter ned mot 5 mikrometer. Molekyler av ulik størrelse beveger seg med ulik fart gjennom prøveutstyret, og på den måten kan ulike molekyler skilles fra hverandre.

Arbeidet som gjenstår

Hanne Røberg-Larsens forskning har hittil foregått med utgangspunkt i kreftceller som er dyrket i laboratoriet, og det gjenstår mye arbeid før metoden eventuelt kan bli brukt i praksis.

– Før vi kommer så langt, må vi blant annet gjennomføre kliniske tester med små blodprøver fra kvinner med og uten brystkreft. Men alle forsøkene hittil virker veldig lovende, sier hun.

– Vi ønsker å komme så langt at kvinner som har behov for å gjennomføre en undersøkelse for å påvise eller avkrefte brystkreft, kan stikke seg selv i fingeren og sette av en liten dråpe blod på et papir. Deretter kan prøven sendes inn til analyse. Dette kan gjerne gjøres for eksempel en gang i måneden, og dermed blir det mulig med en mye tettere oppfølging enn det som er vanlig i dag, tilføyer Røberg-Larsen.

Metoden er pr i dag utviklet så langt at prøveopparbeidelsen tar ca. en time, og deretter tar analysen ca. 45 minutter.

Med økt automatisering og effektivisering bør det være mulig å presse den totale tidsbruken ned mot et par minutter, og da har forskerne ved Kjemisk institutt langt på vei utviklet en metode som kan erstatte dagens mammografi med røntgenbilder av brystene.

– Jo mer som kan gjøres automatisk, jo mindre blir sjansen for menneskelige feil. I tillegg sparer man penger, påpeker Røberg-Larsen.

Prisvinnende forsker

Analysemetoden passer godt inn i en ny trend innen medisin: persontilpasset medisin (fra engelsk ”personalized medicine”).

Dette betyr at man behandler sykdommer og pasienter forskjellig, dvs. hver enkelt pasient får en spesialtilpasset oppfølging. For at dette skal være mulig å gjennomføre på en samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsom måte, kreves det nye, raske og automatiserte analysemetoder.

Hanne Røberg-Larsen disputerte til doktorgraden ved Kjemisk institutt i april 2016, men gjorde seg bemerket allerede tidlig i studiet. I 2012 fikk hun GE Healthcares Young Scientist Award for sin masteroppgave med tittelen “Determination of oxysterols in cancer stem cells using on-line automated filtration and filter-flush solid phase extraction liquid chromatography tandem mass spectrometry”.

Året før ble hun tildelt Water Innovation Prize, som deles ut av en bedrift som blant annet leverer kromatografiutstyr. Prisen gjaldt en forelesning om analyse av oksysteroler ved hjelp av en teknikk (AFFL-SPE-LC) hun har utviklet sammen med Kristin Svendsen og Steven Ray Wilson. Metoden er patentsøkt via Inven2.

Professor Elsa Lundanes ved Kjemisk institutt, førsteamanuensis Steven Ray Wilson ved Kjemisk institutt og professor Stefan Krauss ved Oslo universitetssykehus har vært Røberg-Larsens veiledere under arbeidet med doktorgraden.

Les mer på Titan.uio.no:

Kjemien som kan gi deg bedre helse

Kan kurere prostatakreft hos mus, vil forsøke med mennesker

METOXIA – et Kinderegg for kreftbehandling

TEMA-SIDE om livsvitenskap

Kontakt:

Stipendiat Hanne Røberg-Larsen ved Kjemisk institutt

Mer informasjon:

Hanne Røberg-Larsens disputas og prøveforelesning 29. april 2016

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

sommer, hengekøye

Ferieslapp? Prøv en app!

Sommerferie er fint, men utfordringene står i kø: Du bør oppleve noe nytt, hjernen skal holdes ved like, og kanskje må du snakke med mennesker fra andre steder.