Artikkel

Et usedvanlig astronomisk fenomen

Merkur-passasje
Mandag 9. mai kunne du med det rette utsyret observere Merkur passere solskiven som en liten svart prikk. Foto: Jaxa/Wikimedia

Et usedvanlig astronomisk fenomen

Mandag 9. mai var det en sjelden og usedvanlig langvarig Merkur-passasje. I hele 7,5 timer skled Merkur over solskiven som en liten svart prikk.

Professor i strofysikk Per Barth Lilje
Professor i astrofysikk Per Barth Lilje så sin første Merkur-passase som 13-åring. Foto: Anna Kathinka Dalland Evans/UiO

– Forrige gang en Merkurpassasje kunne oppleves på Jorden var 8. november 2006, forklarer professor Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

Det som gjør denne gangen så spesiell er at den varte så lenge.

– Vi vil ikke ha en like lang Merkur-passasje før om 125 år. Dette fenomenet skjer bare om våren eller høsten.

Så første Merkur-passasje som 13-åring

Merkur-passasje kunne overværes fra midt på dagen til helt ut på kvelden, fra kl. 13.12 til 20.42 helt eksakt.

Merkur i solsystemet
Merkur i solsystemet. Foto: Wikimedia Commons

Lilje husker godt da han som liten astronomspire opplevde sin første Merkur-passasje.

– Jeg var 13 år i 1970. Da husker jeg at jeg med stor iver overvar en Merkur-passasje. Det var utrolig spennende!

Og kanskje ble nye astrofysikere frelst i år også. For Norge er et utmerket sted å overvære årets passasje.

– Du kan ikke oppleve passasjen like bra over hele verden. Den kan ikke sees i Øst-Asia og Australia der det er natt under hele passasjen. Men i Norge kan vi se den! Og med godværet på plass var østlandet og Norge en utmerket plass å overvære dette!

 

Brukes til å fininnstille utstyr

Merkur-passasjen er også vitenskapelig til nytte, selv om slike hendelser var viktigere før.

– Tidligere brukte man slike planetpassasjer til å si noe om størrelsen av solsystemet. Dette tok slutt på begynnelsen av forrige århundre. I dag bruker vi laser og radar til dette. Men vi bruker fortsatt slike passasjer til å kalibrere instrumenter vi bruker. Merkur-passasjen kan rette opp små avvik som har i optikken i moderne observasjonsutstyr.

Les mer:

Temasider for universet

Intens jakt på å forstå solen

Vil knekke varmekoden på Sola

Strålende utsikter for solforskningen

Kontakt:

Professor Per Barth Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk

Kategori: 

Les også

Thorium er kåret til Norges nasjonalgrunnstoff

Thorium er Norges nasjonalgrunnstoff

Oppkalt etter den norrøne guden Tor. Oppdaget i et mineral fra Norge. Store norske forekomster og muligens løsningen på fremtidens energibehov.

Buzz Aldrin, månelandingen

Det lille steget på månen – 50 år etter

20. juli 1969 inntraff et av de store øyeblikkene i vitenskapshistorien: Neil Armstrong og Buzz Aldrin landet på månen. I år feirer hele verden 50-årsjubileet til Apollo 11, og her forteller vi historien om romkappløpet og erobringen av månen.

Atom

Dette er fysikernes favorittpartikler

Elementærpartiklene er de aller minste bestanddelene i universet, og det er de som holder det sammen. De har alle sin sjarm. Vi spurte fysikerne hvilken de liker best.