Artikkel

Darwin 150 år etter

ape
Fortsatt er det mange som nekter å tro på at vi mennesker er i slekt med denne karen. Foto: Colourbox

Darwin 150 år etter

Hvordan kan vi stamme fra aper når det fortsatt finnes aper i naturen? Misforståelsene rundt evolusjon florerer og mange velger fortsatt å ikke tro på teorien.

Siden Charles Darwin ga ut "Artenes opprinnelse" for 150 år siden har evolusjonsteorien tatt over som den ledende forklaringen for mangfoldet av livet på jorda. Det har likevel vokst frem en motbevegelse som ikke tror på evolusjonen og bevegelsen har fått størst fremgang i USA.

I følge Gallup tror over 40 prosent av amerikanere ikke på evolusjonsteorien.

Argumentene mot evolusjonsteorien bunner ofte ut i en feiloppfatning av både teorien, mennesket og naturen.

Noen misforståelser av evolusjonen

En gjengående misforståelse er antagelsen at mennesker er perfekte. Hvordan kan en blind prosess skape perfeksjon? Det enkle svaret er at vi slett ikke er perfekte.

Ser vi på dyrene rundt oss finner vi arter som er bedre enn oss i nesten alt. En hauk har bedre syn, geparden er raskere, elefanten sterkere, hunden har bedre luktesans. Det eneste vi kan skryte med er å være best i er hjernekapasitet. Hva er best – menneskets store hjerne eller hundens luktesans?

evolusjon
Evolusjonen. Illustrasjon: Colourbox

Fra evolusjonens perspektiv er vi like gode. Det handler ikke om å skape den «beste» arten, men å skape en art som klarer seg best i sin situasjon. Evolusjon jobber utelukkende med å gjøre deg og dine avkom bedre egnet til den situasjonen du lever i. Alt kommer an på hvilken strategi som er mest effektiv for at din art skal få flest mulig avkom.

Øyet for komplekst?

«Øyet er for komplekst til å kunne ha oppstått naturlig» er kompleksitet-argumentet vi ofte får høre.

Charles Darwin
Charles Darwin. Foto: Pixabay/CC0

Ser vi på livet i dag kan vi faktisk observere alle stadiene som skal til for å skape et så komplekst øye som vi har. For eksempel har muslinger lysfølsomme celler som kan se forskjell på lys og mørke. Av dette utvikler det seg en skålform rundt cellene som gir deg mulighet til å se hvilken retning lyset kommer fra. Etter hvert som skålen lukker seg mer og mer rundt de lysfølsomme cellene får man et skarpere bilde. En hinne over dette gjør at man kan fylle hulrommet med væske som gjør bildet enda skarpere og ett siste væskefylt rom med muskler festet i seg gjør det mulig å fokusere.

Dette gir oss et grovt bilde på hvordan menneskeøyet har oppstått.

Hva læres bort i stedet?

Alternativet til de fleste som ikke godtar evolusjonsteorien er sette sin lit til kreasjonismen eller Intelligent Design (ID).

Disse ideene går ut på at verden er skapt av en intelligent skaper i den tilstanden vi ser i dag med alle arter som mer eller mindre faste ting som ikke forandrer seg.

Den pseudovitenskapelige ideen om «irreducible complexity» forteller at strukturer som øyet eller hjernen ikke vil fungere hvis du fjerner en komponent. Det kan altså ikke ha oppstått steg for steg. Ingen har bruk for et halvt øye, kan de si.

Men man fungerer faktisk helt fint med et halvt øye. Med litt syn er du mer overlevelsesdyktig enn om du ikke har syn i det hele tatt. Muslingen for eksempel vet at når den ser en skygge over seg må den lukke seg igjen for å ikke bli spist.

Felles stamfar

«Hvordan kan vi stamme fra aper når det fortsatt finnes aper?» Spør den australske kreasjonisket Ken ham. Tenk på ditt eget familietre og still deg spørsmålet: Hvis jeg stammer fra bestefaren min, hvorfor har jeg en fetter? Vi stammer ikke fra aper, vi er aper og andre apearter er våre fettere og sammen har vi en felles stamfar.

Kreasjonisme står i den vestlige verden sterkest i USA, landet som sendte oss i til månen, ga oss Tesla-bilen og som ga oss briljante vitenskapsformidlere som Bill Nye, Neil DeGrasse Tyson og Carl Sagan.

Hvorfor tviholder USA på teorier som ble utdatert for 150 år siden? Religion kan være en grunn, i tillegg til et skolesystem hvor skoler selv får velge hva som skal læres bort i naturfagstimen. Å stilles på lik linje med andre dyr kan være en bitter pille å svelge.

Å erkjenne at verden er sammensatt kan være skremmende, særlig om man ikke lenger er skapt i guds bilde.

Les også på Titan.uio.no:

– Ingenting i biologi gir mening uten i lys av evolusjon

Kunnskapsfest på Darwins bursdag

Galakser og supermassive sorte hull - en kjærlighetshistorie

Les flere innlegg fra studenter på MNKOM-bloggen

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Blekksprutene i Nautilus-slekten er et kjent eksempel på Fibonaccis tallrekke i naturen.

Litteraturtips for matematikk-interesserte

Professor Tom Lindstrøm er muligens den eneste matematikeren i Norge som også skriver bokanmeldelser og publiserer dem på sin egen blogg. Her kommer Lindstrøms tips til dem som ønsker å lese skjønnlitterære verker med innslag av mer eller mindre tung matematikk.

Mørk jordhumle: Får hjerneskade av neonikotinoider

Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

– Det er ikke så rart at det er i ferd med å gå galt med humlene. Vi bygger ut, vi river ned, vi intensiverer landbruket, vi endrer klimaet, vi bygger veier og introduserer nye arter der de ikke hører hjemme. I tillegg pøser vi på med kjemikalier, advarer forsker Anders Nielsen. Sommerjobben hans i år er å  undersøke hvordan de mye omtalte neonikotinoidene påvirker humler.