Artikkel

IKT skal revolusjonere helsevesenet

IKT skal revolusjonere helsevesenet

IFI sentral i alle de tre IKT fyrtårnprosjektene
IFI sentral i alle de tre IKT fyrtårnprosjektene - her representert ved Arild Waaler og instituttledelsen
Onsdag offentliggjorde Norges forskningsråd tre store IKT-fyrtårnsprosjekter innen helse, omsorg og velferd. De tre prosjektene som tematisk ligger innen persontilpasset medisin, kreftforskning og mental helse samler forsknings-institusjoner, offentlig sektor, næringsliv og ikke minst brukermiljøer til felles innsats. Overordnet er målet å bidra til at fremtidens helsesystem blir bærekraftig. 
 
I disse Fyrtårnsprosjektene skal selvfølgelig kunnskapsfronten utfordres, men som Erik Fosse understreket "det skal ikke bare produseres forskningsrapporter" - kunnskapen skal også tas i bruk. Som MN prodekan er det gledelig at UiO og MN-fakultetet da har sentrale forskere i alle prosjektene. Dette er prosjekter og samarbeidskonstellasjoner som vil videreutvikle fakultetet.
 
PLUSS-satsinger som dette kan vi nok dessuten bare venne oss til, for dette har forskningsrådet tenkt å utvikle på flere områder som trenger langsiktighet og helhet på tvers av aktører og sektorer. Og søknadsprosessene vil nok til dels utfordre oss som forskere og som institusjon. 
 
Denne spesifike utlysningen startet feks med en invitasjon til konseptskisser (juni 2015). 80 slike ble redusert til 41 søknader (september 2015) og 16 av disse søknadene ble så invitert (oktober 2015) til å levere, og fikk opp til 500 000 kr til å utvikle, fulle prosjektsøknader (frist medio februar 2016). Prosjektene, som skulle adressere dokumenterte samfunnsutfordringer og behov, ble underveis presentert på 2015 utgaven (november 2015) av konferansen "eHelse i Norge" i regi Helse og Omsorg departementet og IKT-Norge. 
 
Nå er altså 3 av disse tildelt 168 millioner totalt. Her går det med andre ord fort i svingene, men samspillet påkrevd slipper iallefall samfunnet rundt oss enda tettere på forskerne. Prosjektene og spørsmålene som skal addreseres/besvares utvikles i et samspill.
 
Dette er på ingen måte oppskriften for all forskningen ved fakultetet, men for deler av fakultetet vil denne typen utlysninger og prosesser være positiv.
 
Hva handler så disse disse tre store og brede prosjektene om? 
 
Fyrtårnsprosjektet Introducing personalized treatment of mental health problems using adaptive technology tar utgangspunkt i at man kan behandle tre til fire ganger så mange pasienter ved å ta i bruk nettbasert teknologi som et supplement til tradisjonell terapi. Prosjektet skal utvikle internettassistert terapi for depresjoner, angst, søvnproblemer og bipolare lidelser.
 
Samarbeidet ledes fra Haukeland Universitetssykehus, og er basert på at pasienten etter et første møte med en terapeut får tilgang til en sikker nettjeneste hvor de kan få innsikt i sin egen situasjon, og hvor de kan kommunisere med terapeuten. Systemet vil tilpasse seg den enkelte pasient ved å ta i bruk sensorbasert teknologi slik vi kjenner fra smarttelefoner og smartklokken. Et adaptivt system vil gi individuelle tilbakemeldinger basert på sensorene pasienten har med seg eller på seg. En av de fem arbeidspakkene "Developing patient monitoring and support systems" ledes av Jim Tørresen ved IFI. 
 
DoMore har som mål å utvikle digitale verktøy innen patologi som gir radikalt bedre prognoser og dermed behandling av kreft. Som en del av dette skal det utvikles datamaskinbaserte beslutningsverktøy som kan erstatte beslutninger tatt av patologer basert på visuelle observasjoner. Objektive og reproduserbare algoritmer skal utvikles basert på billedanalyse og deep-learning prinsipper som kan se etter og vurdere en mengde prognostiske markører i svulstene. Prøvebehandlingen og tolkningen skal ved dette gjøres mer objektiv. 
 
OUS er prosjekteier, og prosjektet ledes av Håvard Danielsen som er Professor II ved IFI. Forøvrig ledes tre av arbeidspakkene fra instituttet. Fritz Albrigtsen leder en som omhandler hvordan et bilde deles inn i regioner som skiller det som er interessant, feks cellekjerner, fra bakgrunnen. Dette kalles segmentering. Videre leder Andreas Austeng en arbeidspakke som omhandler faktorer som påvirker billedfokus og billedkvalitet, og hvordan disse faktorene så påvirker den endelige billedanalysen, mens Jim Tørresen leder en arbeidspakke som skal utvikle et system som skal understøtte i beslutningsprosessen når kreftpasienters prognoser skal utvikles.
 
Det tredje fyrtårnsprosjektet; A big data medical solution for precision medicine er det største med 60 millioner kroner fra Forskningsrådet, og et samlet budsjett på 130 millioner kroner over fire år.
 
Prosjektet skal ta i bruk den digitale informasjonen som allerede ligger i sykehusenes datasentre og utnytte dette terapeutisk. I tillegg skal det etableres systemer for å bruke pasientdata samtidig som anonymitet og pasientsikkerhet ivaretas.
 
Prosjektet utnytter kompetanse i de to Oslo-baserte Sentrene for forskningsbasert innovasjon (SFI); SIRIUS - centre for scalable data access og BigInsight - centre for data analytics. Videre skal Elixir - European Science Research Infrastructure in bioinformatics og det NTNU ledede National consortium for Sequencing and Personalized Medicine utnyttes. 
 
Sentrale forskere med UiO og/eller MN tilknytning er prosjektleder Erik Fosse, men også Eivind Hovig, Dag Undlien, Arnoldo Frigessi, Martin Giese og Lilja Øvrelid har betydelige roller i dette prosjektet. USITs kompetanse på sikker databehandling skal også utnyttes. 
 
Disse fyrtårnsprosjektene har i utgangspunktet ingen kopling til det nylig etablerte senteret Digitalt Liv Norge som skal understøtte digitaliseringen av norsk bioteknologi. Likevel er det ingen tvil om at det er betydelige grenseflater som kommer til å bli utforsket.
 
UiO:livsvitenskap er også relatert, og en samling og styrking av beregninger mot livsvitenskap ligger i våre planer. Computational Life Science Oslo har vært en arbeidstittel på et felles og samlet miljø i det kommende Livsvitenskapsbygget. Her vil bioinformatikk, biostatistikk og biomodellering mer generelt styrkes, og ikke minst skal koplingen til de eksperimentelle miljøene videreutvikles.
 
Kopling mellom forskning og utdanning er svært viktig, og en kjernetanke vi må understøtte. Hvordan smitter denne utviklingen feks over på grunnutdanningen? Det er et paradoks at moderne biologi og medisin er så avhengig av IKT, modellering og beregninger, mens våre studier i begrenset grad reflekterer denne utviklingen. 
 
Men denne ubalansen utfordres i den pågående revisjonen av studieprogrammene ved MN. Denne skal som kjent kulminere med et helt sett av nye programmer høsten 2017/8. Og da tror jeg vi vil kunne tilby studieprogrammer som gjør våre biovitere enda mer attraktive på arbeidsmarkedet.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)