Artikkel

Intens jakt på å forstå solen

Intens jakt på å forstå solen

Spektakulære eksplosjoner, avansert magnetisme og gåtefulle varmeforskjeller. Vår nærmeste og kjæreste stjerne, solen, er full av mysterier. Kanskje kan datateknologien gi oss svarene.

Bart Walter De Pontieu

Bart De Pontieu er fysiker ved Lockheed Martin’s Solar & Astrophysics Laboratory.

Vitenskapelig leder for oppskytningen av satellitten IRIS (Interface Region Imaging Spectrograph)

Professor II ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO.

Rosselandforelesningen

Til minne om Norges fremste astrofysiker og grunnlegger av Institutt for teoretisk astrofysikk, professor Svein Rosseland (1894 – 1985), arrangerer Institutt for teoretisk astrofysikk hvert år en Rosselandforelesning.

Rosselandforeleserne er internasjonalt kjente, fremragende astrofysikere

Nylig gjestet Bart De Pontieu UiO som årets Rosseland-foreleser. Astrofysikeren fra Lockheed Martin’s Solar & Astrophysics Laboratory ga et magnetisk innblikk i hvordan vår nærmeste stjerne fungerer.

For hva vet vi egentlig om den stjernen vi kaller solen og som vi går i bane rundt og får all vår energi fra?

Bart De Pontieu ga tilhørerne et innblikk i hva moderne solforskning prøver å finne ut av.

Det er forskning som må håndtere ufattelige varmeforskjeller og magnetiske eksplosjoner som når helt frem til jorden.

Hvordan forstår vi solen?

Solen er stor, mange ganger større en jorda, men den er også veldig langt unna og så varm at det å studere den på nært hold selvfølgelig er en umulighet.

For å forstå solen er vi avhengig av svært godt observasjonsutstyr.

De Pontieu viste frem de teleskopene og satellittene som kan se der vi ikke kan se.

Måter å observere sola
Teleskopene og satellittene i bruk i arbeidet med å observere sola. Foto: Realfagbiblioteket/UiO.

Og teknologien gjør at vi kan se mye mer i dag enn vi kunne før. Satellittene som sendes opp og teleskop som bygges får høyere og høyere oppløsning – og med flere måter å observere solen på enn før. I dag har vi faktisk muligheten til å observere solen fra flere sider samtidig.

Data + observasjon = sant

– Solforskningen går en lys fremtid i møte, mener De Pontieu.

Gjennombrudd innen datateknologi har gjort det mulig å gjennomføre stadig mer avanserte datasimuleringer. For det er nettopp samhandlingen mellom solobsrevasjoner og datasimuleringer som er selve grunnlaget for moderne solforskning.

Klarer forskerne å få datasimuleringer som stemmer overens med observasjonene de foretar, da vil de ha et perfekt verktøy for å forstå prosessene på solen.

I dag ser astrofysikeren at datasimuleringene i større og større grad begynner å samstemme med de observasjonene de har av solen. Vi begynner å gjøre store fremskritt i vår forståelse av solen.  

De Pontieu kaster imdlertid litt malurt i begeret til de største soloptimistene. Han understreker at han håper at data og observasjoner i samhandling kan hjelpe hverandre fremover. Det ser lovende ut, men det er umulig å konkludere.

Solstormer til besvær

De Pontieu peker også på hvorfor vårt moderne samfunn er avhengig at vi forstår prosessene på sola. For moderne samfunn har gjort oss avhengig av avansert teknologi, og moderne teknologi er svært ømfintlig for påvirkning fra sola.

Kraftig solaktivitet kan skade satellitter, forstyrre og ødelegge kommunikasjonsutstyr for milliarder av kroner og sette navigasjonsinstrumenter på fly ut av drift. Det betyr at vår moderne infrastruktur kan bli ødelagt og liv kan gå tapt. Skal vi beskytte oss mot dette må vi vite mer om hvordan sola fungerer.

Å forstå solaktiveten kan redde liv og spare enorme ressurser.

En klump av magnetisme

Et problem solforskere, også ved UiO, har jobbet med i lang tid er det såkalte Korona-problemet:

Hvorfor er koronaen, som er et godt stykke over soloverflaten, varmere enn selve soloverflaten?

Rosseland-tilhørerne fikk et fascinerende innblikk i hvordan det jobbes med å forstå dette problemet. Ikke minst hvordan sola har en magnetisme som er mye mer avansert enn den vi er kjent med på jorda.

De Pontieu viste bilde på bilde som var som tatt ut av et galleri for moderne kunst. Bilder av spektakulære eksplosjoner og magnetfelt som hoppet frem og tilbake i fascinerende mønster.

Solforskernes teorier går ut på at det er noen med de magnetiske forholdene på sola som gjør at koronaen blir varmet opp. I nettopp disse varmeforskjellene og magnetiske prosessene ligger sannsynligvis nøkkelen til å forstå soleksplosjoner og vår nærmeste stjerne. Se Rosselandsforelesningen øverst i artikkelen og bli klokere!

Les mer på Titan.uio.no:

Vil knekke varmekoden på sola

Strålende utsikter for solforskningen

Ukens forsker: Luc Rouppe Van Der Voort

Kontakt:

Bart Walter De Pontieu, Professor II ved Institutt for teoretisk astrofysikk

Les også

Thorium er kåret til Norges nasjonalgrunnstoff

Thorium er Norges nasjonalgrunnstoff

Oppkalt etter den norrøne guden Tor. Oppdaget i et mineral fra Norge. Store norske forekomster og muligens løsningen på fremtidens energibehov.