Artikkel

Skiller klinten fra hveten

Gunnar Bergersen
Gunnar Rye Bergersens ferske doktorgrad har bestått i å utvikle et testverktøy for programmerere. Det har også blitt en bedrift ut av det. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Skiller klinten fra hveten

Dyktige programmerere er avgjørende for at IT-prosjektene blir vellykket. Men hvordan vet man hvem som er gode? Gunnar Rye Bergersen utviklet et testverktøy som skiller ut de beste.

– Det er ikke alltid de med gode CV-er eller lengst erfaring og utdanning som er de flinkeste programmererne. Våre studier viser at mange ganger er juniorene bedre enn seniorene, sier Bergersen.

Gjennom 10 år har han og kolleger forsket på dette og utviklet et omfattende testverktøy. Nylig tok han doktorgrad i temaet.

Startup-selskap

Underveis har han også startet selskapet Technebies, som nå tilbyr bruk av testverktøyet. Ifølge Bergersen har selskapet to store kunder og er i dialog med flere.

Doktoravhandlingen er tverrfaglig og er basert på metoder innen såkalt psykometri og utdanningsforskning. I prosjektet ble blant annet 65 profesjonelle Java-utviklere fra åtte land innleid i to dager for å løse en rekke oppgaver. Oppgavene ble løst med vanlige utviklingsverktøy som i en reell arbeidssituasjon.

Ut fra denne studien ble det utviklet et måleinstrument, som siden er validert mot andre kunnskaps- og intelligenstester.

– Resultatet viser at ferdighetene innen programmering kan måles på en god måte for en stor andel av oppgaver innen programmering, sier Bergersen som påpeker at prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for informatikk ved UiO og Simula Research Laboratory.

Kan bli kostbart

Han mener det fort kan bli svindyrt ikke å skaffe seg dyktige programmerere.

Bergersen viser til de mange dataskandalene spesielt i offentlig sektor. Han påpeker at mye av dette kunne vært unngått hvis man hadde satset mer på å kvalitetssikre programmeringen.

– Gode programmerere er lønnsomt, sier Bergersen.

Underveis i prosjektet også har fått midler fra Forskningsrådets FORNY program.

– Ansettelser av IT-utviklere i dag skjer i for stor grad på tradisjonelt vis - gjennom bekjentskap eller basert på utdanning og erfaring.

«Internet of things»

– Men i IT-industrien, og spesielt i Silicon Valley,  blir det mer og mer vanlig å la utviklere løse realistiske oppgaver som ledd i ansettelsesprosessen. Det er denne trenden vi har fulgt opp, sier han.

Han påpeker at behovet for datakompetanse og IT-utvikling vil eksplodere framover.

– For eksempel vil "Internet of things" komme for fullt. Det samme gjør også bruken av sosiale medier og mobilt internett. Derfor blir teknisk kompetanse bare mer og mer sentralt, sier Bergersen.

Han mener programmererne vil stadig viktigere den generelle samfunnsutviklingen framover.

– Se bare på Snowden og Panama Papers. De store omveltningene skjer i regi av dem med tekniske ferdigheter. IT-utviklingen griper inn også inn i stadig flere fag. Science publiserte akkurat en artikkel fra en gruppe på MIT (Massachusetts institute of Technology) som hadde utviklet et metode for å programmere E. coli bakterier.

Bergersen tenker å kombinere det å være forsker og foreleser med å drive selskapet som foreløpig hovedsakelig er bygget opp ved hjelp av egne midler. Men målet er å få inn flere investorer.

Les også

Professor Kjetill S. Jakobsen ved Institutt for biovitenskap og CEES

DNA-kartlegging: Stadig raskere, billigere og viktigere

Mer enn 10 000 mennesker og mange milliarder kroner var involvert i kartleggingen av menneskets genom, som var noenlunde ferdig i 2003. I dag har teknologien kommet så mye lenger at fire-fem forskere ved kan lage en tilsvarende "utskrift" i løpet av et par uker. Men det er fortsatt svært krevende å tolke den, forteller professor Kjetill S. Jakobsen. 

Protonbestråling av kreftceller på Oslo-syklotronen

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Hører du på podkasten "Koht vil leve", vet du at Christine Koht fikk immunterapi mot kreft uten å vite om medisinen ville virke på henne. Når immunterapi ikke virker, er problemet trolig at kroppens immunforsvar ikke kjenner igjen kreftcellene som farlige. Forskere ved UiO undersøker om stråling med protoner kan "skru på" immunsystemet, slik at flere pasienter får nytte av behandlingen.

Geir Horn

Nå blir nettskyene sikrere og mer brukervennlige

Stadig mer av det vi gjør på datamaskinene våre, blir behandlet i såkalte nettskyer. EU ønsker å utbedre nettskyenes åpenbare svakheter, blant annet at fire IT-giganter har svært stor makt.