Artikkel

Fantastisk teknologi i Den fjerde tjeneste

Fantastisk teknologi i Den fjerde tjeneste

braa-fjerde-tjeneste.jpg

I serien om litteratur der vitenskap og teknologi spiller en viktig rolle er turen kommet til Knut A. Braas "Den fjerde tjeneste." Det er en fantastisk spennende thriller fra ifjor og den er blitt ekstra aktuell i disse dager pga Prism-avsløringene. Boka har fått god kritikk og kan anbefales. Jeg syntes nok kanskje den hadde et litt forvirrende persongalleri, men kanskje det bare var meg som ble distrahert av alle den spennende teknologien for sporing og avlytting som finnes i boka.

Det er tøft gjort av forfatteren å bevege seg inn på et område med så mye tekniske detaljer. Jeg skal ærlig innrømme at det ikke er lett å vite hva som er mulig og hva som er fantasi her. La meg likevel ta sjansen og forsøke meg på en slags anmeldelse ut fra en vurdering av seks teknologier som er nevnt i boka. Så får heller kyndige lesere korrigere meg om jeg trår feil.

1. Sporing av GPS-navigator. "GPS-en din er et nyttig verktøy for deg og for overvåkerne dine. Den registrerer ikke bare veien du plotter inn, men er også en slags sporing av hvor du befinner deg til enhver tid. Og det spiller ingen rolle om den er påslått eller ikke." (side 94, lignende på side 95 og 193). Det finnes to typer posisjoneringssystemer: Bruker-sentrerte og infrastruktur-sentrerte - ut fra om det er brukeren eller nettverket som får vite posisjonen til brukeren/objektet. GPS er i utgangspunktet bruker-sentrert. GPS-satellittene sender ut sine kodede pulser og kan ikke motta noe fra deg. Derfor kan de ikke overvåke deg. Det er bare GPS-navigasjonsenheter, altså brukeren, som vet posisjonen. For at andre skal få vite den må din enhet sende den ut. Det kan skje i en smarttelefon som kan sende din GPS-posisjon over 3G-nettet. Men en ren GPS-navigator har ingen sender og kan derfor ikke uten at den er manipulert med, være noe hjelpemiddel for en overvåker.

2. Overvåkning av passiv RFID. "Radio Frequency Identification var siste nytt innen overvåkning. ... Det geniale var at de ikke brukte strøm. ... Senderne hadde kort rekkevidde, men overvåkerne løste det ved å bygge en infrastruktur av RFID-lesere som overlappet hverandre. Slik man bygget mobilmaster." (side 162). Passive RFID-brikker er slike som vi har i adgangskontrollsystemet i det nye informatikkbygget på UIO. De virker ikke hvis kortet mitt ligger i lommeboka, jeg må ta kortet helt ut og ta det helt inntil leseren for å få respons. Det er nok likevel fint mulig å lese RFID på en meter eller to og jeg har hørt om systemer som kan lese av slike brikker på opptil 15 meter. Likevel ville det ha blitt litt av en jungel av RFID-lesere i landet om det var bygget ut en slik massiv infrastruktur. Den ville i hvertfall ikke bli usynlig!

3. Laser-avlytting av bluetooth. "En laser har avlyttet bluetoothen og tapet alt vi har snakket om den siste halvtimen" (side 234). Den det gjelder har gått med bluetooth-mikrofon på seg (side 224), men ikke vært i noen samtale via mobiltelefon. Her antas det at bluetoothen videresender alt uansett. Men hadde den gjort det, ville batteriet fort ha gått tomt for strøm. Det er jo endel av bluetooth-standarden at den bare aktiveres når det er behov, ellers er den passiv og bare lytter etter anrop fra andre enheter. Nå kan jo dette sikkert manipuleres, men jeg har vanskelig for å se hvordan det kan skje uten å bryte krypteringen i bluetooth. Enda større vanskeligheter har jeg med å se for meg at en laser kan avlytte en bluetooth som jo, hvis den er aktiv, sender på det ulisensierte 2.4 GHz-båndet. Det er jo en helt annen teknologi da det er mikrobølge og ikke laser.

4. Telefon via satellitt. "Før måtte vi kople oss inn på telefonlinjen din. Nå går samtalene via satellittene og vi plukker dem opp" (sitat fra side 93). Det tar omtrent 1/4 sekund for et radiosignal å gå fram og tilbake til en geostasjonær kommunikasjonssatellitt og det dobbelte før du hører svaret fra din motpart. Dette er kjempelett å høre fordi det er så plagsomt under en samtale. Det er årevis siden jeg har hørt det på samtaler til USA. Det er mulig internett-trafikk fra et kontinent til et annet kan gå over satellitter, men telefonsamtaler gjør det definitivt ikke lenger. De går på undersjøiske fiberoptiske kabler. Det forhinder nok ikke at samtaler kan avlyttes, men forklaringen er en helt annen.

5. Laseravlytting 10 km unna. "De lå om natten og laseravlyttet mennesker opptil ti kilometer unna" (side 41). Er dette virkelig mulig? Det kan nok være det hvis en laser reflekteres fra noe stort som vibrerer i takt med lyden, f.eks. et vindu. Men på ti kilometers hold, da treffer jo laserlyset så mye annet også, så den lille delen som moduleres av talen vil vel helt forsvinne? Det må i hvertfall være et én-glass vindu og laseren må nok sendes helt rett på vinduet. Jeg synes likevel det høres tvilsomt ut at signalet skal bli så godt at man kan høre hva som sies på en slik avstand, men skal ikke helt avvise det.

6. Satellittbilde hvert minutt. "Han visste at NSA-satellitter tok bilder over de store byene hvert sekstiende sekund" (side 249). De fleste sivile jordobservasjonssatellitter ligger på 6-800 km høyde og bruker omtrent 100 minutter på et omløp rundt jorda. Militære satellitter kan nok gå nærmere for å se bedre, men de vil måtte bruke energi på å skyte seg ut regelmessig fordi luftmotstanden drar dem innover. Det militæret kan sikkert betale for slike systemer om det er viktig nok. Men et nytt bilde hvert minutt? Hver satellitt har en by i synsfeltet i ca 10 minutter, så det betyr omtrent 10 satellitter spredt rundt i samme bane. Men i tillegg må hele jorda dekkes, så tallet må vel ganges med 10 eller mer. Dette blir minst 100 spionsatellitter. Det er jo mulig, men det er ikke noe billig prosjekt. Jeg tror vel det er mer realistisk med en god del færre satelitter med energikilder ombord som styres inn mot interessante områder etter behov. På den måten kan en kanskje få et bilde hvert minutt av spesielle områder, de store byene som det står. Så jo, hvis det prioriteres høyt nok er det mulig. Men i dag er det vel overvåkningsdroner som er det realistiske og mer kostnadseffektive alternativet.

Jeg ender opp med å mene at de fire første fantastiske teknologiene ikke kan stemme, nr 5 virker usannsynlig og nr 6 er nok mulig hvis en har nok satellitter og de får tid til å komme i rett posisjon først, men at droner nok er bedre.

Kanskje er det ikke noe poeng å lese en skjønnlitterær bok på den måten jeg har gjort her. Det blir rett og slett gale kriterier å vurdere ut fra. Men på den annen side så inviterer jo så detaljerte beskrivelser til det. Jeg falt i hvert fall for den fristelsen.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)