Artikkel

Hvor ble det av sammenhengen mellom sola og klima?

Hvor ble det av sammenhengen mellom sola og klima?

Globalt temperaturavvik der gjennomsnitt 1961-1990 er 0 (HadCRUT3).

Er klimaendringene menneskeskapt eller er det bare naturlige svingninger? Tilhengerne av svingninger peker på at de siste 150 år med temperaturdata (se bildet) kan tolkes som noen få naturlige svingninger som ligger oppå hverandre (neste bilde), mens IPCC og de aller fleste andre mener disse svingningene er mer eller mindre tilfeldige.

temp_approx.jpg
Tilnærming med en parabel og en sinus

Svingningstilhengerne har derfor gjerne tatt til seg artikkelen fra Nicolas Scafetta der han mener at det er planetene som skaper svingningene "Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications" (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, 2010). Det er den jeg har kritisert i min artikkel "On the alleged coherence between the sun's movement and the global temperature" (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics, april 2014)

Scafetta mener at disse svingningene har sammenheng med Jupiter og Saturns innflytelse på sola, se bildet. Tilhengerne av naturlige forklaringer så det som første skritt mot en mer komplett teori. For det første var det svingninger i klimadataene, og for det andre var det en sammenheng med et ’stort’ fenomen i planetsystemet. Nå manglet det bare en en forklaring i solfysikk for hva som egentlig foregikk inni sola.

solasbane.png
Solas bane sammenlignet med solas størrelse

Men da jeg så Scafettas artikkel slo det meg at påvisningen av sammenheng var basert på en ganske hjemme­snekret metode. Vel ble det brukt fine ord som koherens og konfidens, men ikke slik jeg var vant til at de vanligvis ble brukt. I artikkelen min har jeg gjort om igjen analysen og jeg fant akkurat det motsatte av Scafetta: Det er for lite sammenheng til at det er noe å bry seg om (dvs. ingen signifikant koherens).

Scafettas artikkel er blitt sitert en del i Norge, bla. av professor Jan-Egil Solheim og professor Ole Humlum (begge UiO). Utgangspunktet er at sola går i en liten bane rundt planetsystemets midtpunkt. Det er de store planetene Jupiter og Saturn som drar i den. Scafetta mente å finne en sammenheng mellom solas hastighet i denne banen og endringen i middeltemperatur på jorda, men det fant altså ikke jeg.

Rent filosofisk eller logisk er det ganske besnærende at det burde være en slik sammenheng. Alle vet jo at sola påvirker i kort perspektiv, døgnet og årstidene, og mange vet også at 100 000 års variasjonen som gir istider (Milankovitsj-syklusen) har noe med sola å gjøre. Så hvorfor ikke også i et 20-60 års perspektiv? Men går man litt i dybden så er det ikke fullt så enkelt.

Døgn og årstidsvariasjonen skyldes nemlig egentlig ikke sola, men bare jorda, og dens rotasjon og dens helning i banen. Milanković-syklusene kommer også av at det er endringer i formen på ellipsebanen, i jordas posisjon i banen samt i jordas helning. Derfor har ingen av disse fenomenene strengt tatt noe med sola å gjøre, bare jordas forhold til sola. Det er helt annerledes med 20-60 års svingningene som skal skyldes endringer i solas utstråling og dermed endringer inne i sola. Så derfor er dette en helt annen mekanisme enn de korte og lange svingningene og det går ikke an å gjøre en slik logisk slutning.

Dette arbeidet understerker også det tverrvitenskapelige ved klimaforskning. Jeg er jo ingen klimaforsker, men jeg har jobbet mye med sammenhenger mellom signaler. Et eksempel kan være støyen i styrhuset i en båt og om det er propellen eller motoren som er årsaken. Da vil koherensanalyse gi svaret, akkurat som for klimadata.

Mitt arbeid er heller ikke støttet av Norges Forskningsråd eller noen andre. Jeg vurderte det slik at det var mye bedre bruk av min tid å gjøre analysen og skrive artikkelen, enn det var å skrive en søknad og så håpe på å få støtte til å ansette en annen til å gjøre jobben. For meg illustrerer det verdien av den friheten vi har som universitetsforskere til selv å velge forskningstema.

Scafettas teorier er blitt kritisert på mange hold. Noen kaller det ”klimastrologi”, andre sier at modellen er dårlig fordi den ikke klarer å forutse temperatur bakover, altså mer enn 150 år tilbake. Det betyr at den ikke stemmer med rekonstruerte temperaturserier basert på indirekte faktorer som bl.a. treringer. Men jeg er den første som sier at Scafettas påstand ikke er statistisk holdbar.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)