Artikkel

– Ikke noe klart skille mellom skolemedisin og naturmedisin

Berit Smestad Paulsen med et glass fullt av Folium stramonii
Berit Smestad Paulsen med et stort glass fullt av «Folium stramonii»: Et pulver fremstilt av knuste blader fra den giftige og hallusinogene piggepleplanten Datura stramonium. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

– Ikke noe klart skille mellom skolemedisin og naturmedisin

Det sier Berit Smestad Paulsen, og peker på UiOs rikholdige drogesamling - som rommer merkelige ting som spansk flue, revekake og hvalspy. Her dokumenteres hva folk har brukt som medisiner og rusmidler.
De spanske fluene er egentlig biller som tidligere ble brukt i plaster
Disse tørkede spanske fluene, som egentlig er biller, er fortsatt like grønnskimrende etter 50 år på glass. De inneholder virkestoffet cantharidin, som er giftig og kan forårsake leie sår på huden hvis du får det på deg. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Professor Berit Smestad Paulsen ved Farmasøytisk institutt vil helst ikke svare på hvilket preparat hun synes er finest.

– Det er hele samlingen som er fin! Men vi har jo veldig mange morsomme ting her, sier hun og forsvinner bak en reol. Etter få sekunder kommer hun tilbake med et glass fullt av tørkede biller som har beholdt en intens grønnskimrende farge, til tross for at de har vært døde i mer enn 50 år.

– Dette er den berømte spanske fluen, som egentlig er en bille med det latinske navnet Lytta vesicatoria. Den inneholder det svært giftige og hudirriterende stoffet cantharidin og hører til en familie som av og til kalles plasterbiller, forteller Smestad Paulsen.

Gikt og potens

Cantharidin ble tidligere brukt i blant annet salver og giktplastre: Den hudirriterende effekten førte nemlig til at blodtilførselen til huden økte og ga en følelse av varme. Den spanske fluen påstås også å ha blitt brukt som potensfremmende middel, men Smestad Paulsen tviler på den versjonen – cantharidin er rett og slett for giftig.

De fleste glassene og boksene i samlingen inneholder droger, som er farmasøytenes gamle betegnelse på den delen av en plante, dyr eller organisme som brukes medisinsk. Til sammen er det over 900 ulike droger her.

– Ordet må ikke forveksles med det engelske ordet drug, som ofte oversettes med narkotika. En droge kan være enten rota, barken, bladene, blomster, frø eller voks som er utvunnet fra frøene.

– Vi kan også kalle de eteriske oljene som utvinnes ved destillering for en droge. Drogene ble oftest brukt som de var, for eksempel til å lage te av, eller man kunne lage et ekstrakt som ble konsentrert med inndamping. Drogene kunne også blandes med fett for å fremstille salver, forteller Smestad Paulsen.

Naturmedisin og skolemedisin: Et kunstig skille

Mange av «innskuddene» i samlingen ved Farmasøytisk institutt inneholder virkestoffer som fortsatt er viktige. Den aktive substansen i acetylsalisylsyre har for eksempel vært i bruk som legemiddel i mer enn 100 år, og ble opprinnelig utvunnet fra barken på trærne i seljefamilien (Salix).

Den tyske kunstneren W. Müller har lagd denne vakre tegningen av Humulus lupulus
Samlingen inneholder også vakre tegninger fra 1860-70-tallet. Her har kunstneren tegnet humleplanten Humulus lupulus, som blant annet inneholder terpenoider med en viss beroligende effekt. Plantillustrations.org, / W. Müller

– Acetylsalisylsyre var et av de første legemidlene vi fikk som bestod av et rent stoff. Det ble først brukt som et mildt smertestillende stoff, men senere har det vist seg at stoffet også demper betennelser, motvirker feber og reduserer risikoen for blodpropp, forteller Smestad Paulsen.

Et nært beslektet stoff, metylsalicylat, finnes også i mjødurt, som lukter godt og ble brukt til å lage en te med mild smertestillende effekt.

Det snakkes mye om at naturmedisin og skolemedisin er to forskjellige ting, men ifølge Smestad Paulsen er dette et kunstig skille. I dag er det nemlig slik at minst 30 prosent av virkestoffene i dagens skolemedisiner kommer fra planteriket.

– Det finnes for eksempel nesten ingen kreftmedisiner som ikke kommer fra planteriket!

– En gruppe forskere ved National Institutes of Health i USA lager regelmessige rapporter om opprinnelsen til dagens legemidler, og deres arbeid viser at det fortsatt er slik at veldig mange av de nye legemidlene som kommer på markedet har en naturlig opprinnelse. Det betyr enten at virkestoffene er rene naturstoffer, derivater av naturlige stoffer, eller syntetiske produkter som kopierer naturlige stoffer, forteller hun.

Farmasiens førstedame

Beviset på at skolemedisinen og naturmedisinen ikke er to forskjellige ting, finner du nettopp her i drogesamlingen ved Farmasøytisk institutt.

– Dette er en farmakognostisk samling. Farmakognosi betyr «kunnskap om legemidler» og er navnet på det fagområdet som driver med studiet av medisinplanter. Studiet omfatter både medisinplantenes opprinnelse, hvordan de er blitt brukt, hvilke stoffer de inneholder, og hva slags effekter de har. Faget omfatter alt fra den tradisjonelle bruken som kan gå tusen år tilbake, fram til hvordan virkestoffene kan isoleres og syntetiseres og brukes i moderne medisin, forteller Smestad Paulsen.

Da Smestad Paulsen trådte inn pensjonistenes rekker og ble professor emerita i 2014, var hun i mange år blitt oppfattet som «Farmasiens førstedame» i Norge. Hun begynte å studere farmasi som en spent 18-åring i 1962, og ble professor i 1986. I dag er hun en av dem som både er oppdatert med de siste forskningsresultatene og kan sette dem inn i en historisk sammenheng.

Dermed er det også hun som best kan historien om den farmakognostiske samlingen, som ble opprettet da farmasi-bygget på Blindern sto ferdig i 1931. Men noen av preparatene i samlingen er enda eldre, fordi de fulgte med på lasset da farmasøytene flyttet til Blindern fra de opprinnelige lokalene i Fredriks gate 3.

Gå til naturen og bli ruset – eller rolig

Bak en av glassdørene i samlingen finner Smestad Paulsen fram et glass med kapsler fra den berømte opiumsvalmuen, Papaver somniferum.

Kapslene av opiumsvalmuen bør helst høstes på formiddagen, sier forskningen
De gamle opiumsdyrkerne i India mente at kapslene bør høstes om formiddagen - og det stemmer. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

– Denne planten dyrkes i mange asiatiske land. Vi har jo både den lovlige produksjonen, som handler om å omdanne opium til det smertestillende stoffet kodein, og den ulovlige produksjonen som havner på det internasjonale narkotikamarkedet.

– Uansett: I India pleide bøndene å høste kapslene om formiddagen, fordi de mente at innholdet av opium var høyest på den tiden av dagen. Dette har vi undersøkt i et forskningsprosjekt, og det viste seg at bøndene hadde helt rett. Innholdet av opium er knyttet til plantens egen metabolisme og øker fra morgenen av, fram mot ca. kl. 12, forteller Smestad Paulsen.

Samlingen inneholder også et glass med deler av en annen plante, som er mindre berømt og mangler et norsk navn.

Devil's pepper og snakeroot

De engelske navnene «devil’s pepper» og «snakeroot» signaliserer at dette er skumle saker, eller i alle fall at Rauvolfia serpentina har spesielle egenskaper. Glasset er høytidelig merket med teksten «Bergen: Gave fra disponent Martha Moldung, 1956».

– Disponent Moldung hadde vært i India og tok med seg dette eksemplaret hjem. Rota er interessant fordi den indiske frigjøringslederen Mahatma Gandhi tygde på den som et beroligende middel når han skulle i viktige møter rundt om i verden! Det er ikke mange som vet dette i dag, men Hans Wilhelm Steinfeldt tok det opp da han intervjuet meg på Dagsnytt 18 for noen år siden, forteller professoren.

Rauvolfia-roten inneholder virkestoffet reserpin, som ble brukt i et av de første såkalte nevroleptika til behandling av psykiske lidelser.

I en annen reol finner Smestad Paulsen et stort glass med Folium stramonii. Dette er de tørkede bladene av piggepleplanten, Datura stramonium, som i fersk tilstand er så giftig at bare lukten kan gjøre en person svimmel.  Flere arter i piggepleslekta har i enkelte kulturer blitt brukt som gift og hallusinogener i århundrer. Piggeple er til og med en av de klassiske "hekseurtene", ved siden av arter som bulmeurt, belladonna og alrune.

– Dette er farlige saker. Det er ikke uten grunn at piggeple har fått navn som "Djevelens trompet" eller "djevleurt" i flere europeiske språk, sier Smestad Paulsen.

Hvalspy på strendene

Hvalspy er de ufordøyelige restene av blekkspruter som hvalene har spist.
Hvalspy er de triste restene av blekksprut som er spist av hval. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Drogesamlingen inneholder også blant annet trollheggbark og sennepsbelger, som fortsatt brukes som et avføringsmiddel, og tørkede eksemplarer av timian, blåbær, lakrisrot, einer, valerianerot og så videre – alle er planter som inneholder virksomme stoffer.

Samlingen inneholder for øvrig ikke bare plantedeler: I en hylle nær inngangsdøren, like under glassene med hampetau, finner Smestad Paulsen fram noen glass med hvalspy.

– Jeg husker at vi fant mange sånne på strendene på Sørlandet da jeg var jentunge, og folk mente at dette var noe hvalene hadde kastet opp. Det hadde de for så vidt rett i, for disse lette og porøse kalsiumstrukturene er egentlig restene etter ryggskallet hos tiarmede blekkspruter i slekten Sepia.

– Hvalene spiser gjerne blekkspruter men spytter ut det ufordøyelige kalkskallet, som fortsatt brukes som kalktilskudd for burfugler, forteller Smestad Paulsen.

Et veslevoksent glass merket «Revekake» bringer oss straks tilbake til planteriket. Glassene inneholder de store frøene fra stryknintreet, Strychnos nux-vomica, som vokser vilt blant annet i Øst-India.

Engelske kriminalforfattere har begått talløse litterære drap med plantegiften som finnes i disse frøene, mens det norske trivialnavnet forteller at stryknin ble brukt i forgiftet åte som skulle ta knekken på rev eller andre rovdyr.

Eldre bør bruke mer krydder!

Samlingen inneholder også en rekke eteriske oljer og krydderplanter, som er viktigere enn du tror.

– Mange av de urtene som brukes til krydder inneholder eteriske oljer som stimulerer magesaftproduksjonen – og dermed stimuleres også appetitten.

– Jeg pleier alltid å si, når jeg foreleser om dette, at gamle folk på aldershjem som mister appetitten burde få sterkt krydret mat. Men dessverre er det ofte det omvendte som skjer!

Studentmoro med pølser

Hvorfor inneholder drogesamlingen et glass med noe som ser ut som pølser?
Hvorfor står det et glass merket Botellus vindobonensis - wienerpølser - i drogesamlingen? Foto: Bjarne Røsjø/UiO

– Men – hvorfor står det et glass med pølser inne i et av skapene?

– Det skyldes nok at jeg har hatt noen morsomme studenter! svarer Smestad Paulsen.

Hun fant nemlig pølsene i et umerket glass inne i et av skapene for noen år siden.

Uten å fortrekke en mine tok hun med glasset inn på en forelesning og takket pent for det nye tilskuddet til instituttets farmakognostiske samling – men om de anonyme giverne kunne tenke seg å merke glasset?

– Deretter satte jeg glasset tilbake på plass, og noen dager senere ble det omhyggelig merket med «Pølser». Noe senere fikk merkingen en tilføyelse med den latinske teksten Botellus vindobonensis, forteller professoren, med et karakteristisk glimt i øyet.

Den latinske teksten betyr visstnok «Pølser fra Wien», til tross for at de strengt tatt likner mer på grillpølser.

Samarbeider med medisinmenn

Berit Smestad Paulsen knyttet kontakt med helsemyndighetene i Mali for mange år siden, og har deretter besøkt det fattige afrikanske landet mange ganger.

I et av prosjektene dokumenterte de norske forskerne at gravide kvinner i Mali er helt avhengige av medisinmenn, som fortsatt leverer om lag 90 prosent av det fattige afrikanske landets helsetjenester. Og medisinene i Mali, de kommer fortsatt rett fra planteriket.

– Disse medisinmennene gjør en viktig jobb. Jeg pleier å si at folk er jo ikke så dumme at de bruker plantepreparater i tusenvis av år hvis de ikke har noen effekt. I Mali fungerer systemet slik at medisinmennene er en slags førstelinjetjeneste, som kan samarbeide med de få legene som finnes og sende vanskelige tilfeller videre til dem, sier hun.

Advarselen

Berit Smestad Paulsen har stor sans for den tradisjonelle medisinen, men maner samtidig til forsiktighet.

– Kliniske studier har vist at mange av de tradisjonelle medisinplantene inneholder stoffer som har en reell effekt.

– Men et problem med mange av de produktene du får kjøpt i helsekostforretninger og på nettet, er at det er mye snusk ute og går. Du vet rett og slett ikke hva du kjøper, og ganske ofte inneholder produktene ikke noe av det de reklamerer med!

– Derfor har jeg i mange år argumentert for at helsemyndighetene i Norge burde ta et større ansvar. Det er Statens legemiddelverk som bestemmer om en medisinplante skal være registrert som et legemiddel, eller som helsekost, og så overlater de kontrollen av helsekost-markedet til Mattilsynet – som har alt for små ressurser til å følge opp på skikkelig vis, påpeker hun.

Les også på Titan

TEMA-side om farmasi

Gravide tar sjanser med urtepreparater

Les mer:

Farmasiens førstedame. UiO-forskerprofil, 30.10 2014

En pilletriller hos afrikanske medisinmenn. Apollon, 03.01 2014

Forskere samarbeider med medisinmenn. forskning.no, 24.09 2013

Berit Smestad Paulsen, Hege Ekeli og Signe Holta Ringertz: Medisinplanter – en bok om medisinplanter brukt i Norge. Museumsforlaget 2014.


Kontakt:

Professor emerita Berit Smestad Paulsen, Farmasøytisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

 Zhanna Tairova (t.v.), Ketil Hylland, Agathe Bour

Muslinger spiser trolig plast framfor mat

Muslinger som lever på eller i bunnen, er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene.