Artikkel

Et forskerliv viet ildsprutende gåter

Olivier Galland
Olivier Galland bygger en vulkan-modell. Viktige ingredienser er kokosfett importert fra Frankrike (Vegetaline) og kvartspulver. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Et forskerliv viet ildsprutende gåter

Året er 1988. Entusiastiske forskere har vulkanshow i en søvnig fransk landsby. En ti år gammel gutt blir hekta. I dag drømmer Olivier Galland om å løse det store mysteriet om magmaens indre liv under jordoverflaten.

Olivier Galland har en vulkan inne på jobben.

– Mange vulkaner overvåkes døgnet rundt, og ofte kan man forutse utbrudd. Men mange av de mest alvorlige utbruddene var det ingen som så komme. En vulkan kan virke død i århundrer, men plutselig smeller det – uten at vi ante noe på forhånd, sier han.

Så for å skaffe seg mer kunnskap om hvordan vulkaner fungerer, har forskeren ved Institutt for geofag  sammen med sine kolleger bygd en minivulkan-modell i lab'en på UiO. Forskerne kom opp med en kreativ løsning. Hovedingrediensene er en tett gjennomsiktig boks, kokosfett og kvartspudder, som ellers brukes mye innen blant annet glassfiber og maling.

Forskerprofil

Navn: Olivier Galland

Født: 1978 i Bourg-en-Bresse, en landsby 70 km nordøst for Lyon i Frankrike.

Stilling: Seniorforsker ved Institutt for geofag, Physics of Geological Processes (PGP).

Vulkanmodellen kan se enkel og primitiv ut, men er veldig effektiv.

– Kokosfettet har mange av de samme egenskapene som magma. Mens pudderet fungerer omtrent som jordoverflaten. Vi kan for eksempel se på hvordan kvartspudderet suger til seg kokosfettet, på samme måte som magma og lava trekker ned i jorda. Vi filmer prosessen og kan studere det på datamaskinen etterpå, vi kan lage 3D-modeller og lignende, forklarer Galland ivrig mens han rigger til eksperimentet.

PS: Intervjuet med Olivier Galland ble gjort i februar 2015 – i forbindelse med at den islandske vulkanen Bardarbunga spydde ut lava i store mengder. Den delen av artikkelen er fjernet fordi den ikke lenger er relevant.

Vulkan-show

Det var slett ikke opplagt at det var dette han skulle drive med. Faren malte hus og vegger, og moren var sekretær i den lille franske landsbyen Bourg-en-Bresse - hvor Galland er født.

Heller ingen andre nære slektninger er akademikere. De fleste av dem bor fortsatt i landsbyen. Sånn kunne gått med Olivier Galland også. Han trivdes med det rolige livet på landsbygda med fiske og lek i naturen.

Men så kom ekteparet Katia og Maurice Krafft på besøk til Bourg-en-Bresse. De var vulkanforskere og pionerer i å filme, fotografere og gjøre lydopptak av vulkaner under utbrudd. De var ofte svært tett på lavastrømmen når de skulle dokumentere den, noe som senere skulle bli deres bane.

Olivier Galland, som den gang var ti år, dro for å se og høre det de hadde å fortelle.

– Jeg mener å huske at jeg var helt taus under forestillingen, satt sikkert der med tindrende øyne. Men det var helt utrolig, jeg var solgt.

Power of Nature

– Hva var det om fascinerte?

– Det var vel rett og slett «The Power of Nature» - fjellene som eksploderte og de enorme lavastrømmene som buktet seg nedover og bortover landskapet.

Gnisten var tent. Siden fulgte han med på det han kom over av naturprogrammer og konferanser om vulkaner på TV.

Den glødende interessen holdt seg gjennom ungdomsårene. Han begynte å studere geologi, for så å spesialisere seg på vulkaner. Det manglet ikke på advarsler underveis.

– Det er bare én slik jobb i Frankrike i året, fikk jeg høre. Men jeg tenkte at én er jo mye bedre enn null, sier han og smiler bredt.

Galland gjorde det så bra med studiene at han fikk dem dekket økonomisk, noe ikke minst foreldrene var glade for.

Under arbeidet med doktorgraden, som handlet om hvordan lavaen reiser opp gjennom jorda, kom han i kontakt med den norske geologiforskeren Sverre Planke.

Det førte til at han ble tilbudt et post.doc–engasjement ved UiO. Etterhvert fikk han fast stilling.

Geologi-reise i Andesfjellene

Men før han begynte i stillingen ville han og kjæresten Caroline Sassier, også hun geologiforsker, på et års eventyrreise.

– Vi ble enige om at turen skulle ha geologisk tilsnitt, sier han.

Turen ble lagt til Andesfjellene, som ifølge Galland nærmest er et naturlig laboratorium for geologi.

De startet med hver sin sykkel helt sør i Argentina 2008 og avsluttet ni måneder og 870 mil senere i Perus hovedstad Lima - uten sykler, de ble stjålet. De oppsøkte nærmere 30 interessante geologiske steder.

Olivier Galland
Olivier Galland forklarer hvorfor Andesfjellene er et fantastisk naturlig laboratorium. Foto:  Gunhild M. Haugnes/UiO

Det var vulkaner, spektakulære fjell, steder utsatt for jordskjelv og gigantiske isbreer. De syklet på kronglete fjellveier og over gamle innsjøer som har erodert og blitt til salt.

Underveis fotograferte de det de så og intervjuet mennesker de møtte - blant annet overlevende etter det gigantiske jordskjelvet i San Juan i Argentina i 1944, som krevde rundt 10 000 menneskeliv. De rapporterte det de så og hørte på bloggen. Og etter at de kom hjem, har de hatt fotoutstillinger og holdt foredrag.

Reisen ble finansiert av franske myndigheter, og skolebarn både i Frankrike og Norge fulgte spent med på ferden.

– Hva var det beste med geoturen?

– Følelsen av fullstendig frihet. Vi hadde ikke telefon, ingen timeplan, ingen forpliktelser. Det var oss, naturen og lokalbefolkningen.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Magmaens mysterier

Nå jobber han mye med å forstå magma og også hvordan magma deformerer steiner. Magma er smeltet stein som dannes i jordas indre. Den glødende massen kalles lava når den kommer seg opp av vulkanen og til jordoverflaten.

– Har du en forskerdrøm, noe du ønsker å oppnå?

– Det viktigste er at jeg hele tiden har mulighet til å jobbe med det jeg ønsker innen forskningen.

– Det er også en drøm å kunne forstå hele systemet med magma – hvordan den strømmer under jordoverflaten. I tillegg ønsker jeg å inspirere andre, slik jeg selv ble inspirert som guttunge. Jeg håper derfor en gang å bli en like god forskningsformidler som ekteparet Krafft og Haroun Tazieff.

Priser og forskningsmidler

Galland har fått flere priser for forskningen og formidlingen sin. Og i øyeblikket trenger han ikke bekymre seg over om det er nok penger til det han ønsker å gjøre. Like før jul fikk han tilslag på to søknader til Norges Forskningsråd, nemlig Petromaks og Frinatek.

Dessuten skal han være med i fakultetets tverrfaglige toppforskningsmiljø EarthFlows, hvor geologer, fysikere og matematikere skal jobbe sammen for å lære mer om grenseoverflaten mellom væsker og faste stoffer.

– Det blir spennende. Fysikere har jeg samarbeidet med før, men ikke med matematikere. For meg blir jo det ganske langt utenfor komfortsonen, men jeg håper og tror vi har mye å lære av hverandre.

– Hva sier familien din om at du har havnet i Norge som vulkanforsker?

– De er veldig fornøyd, ikke minst med at det ble Norge. Det er ikke så langt med fly fra Frankrike. Alternativet hadde vært Argentina eller Australia, sier Galland, som selv også trives godt med den norske naturen – spesielt med ski på beina.

– Har du gjort noe sprøtt eller uvanlig?

– Noen synes nok vi er gale som verken har TV eller bil. Det er et valg vi har gjort. Når vi har fri, vil vi leve mer i pakt med naturen og i minst mulig grad bli forstyrret - få ro til å tenke og meditere, reflektere og pirre nysgjerrigheten, sier Galland, som heller ikke har det travelt med å introdusere sine to sønner på 4 måneder og 3,5 år for nye teknologiske duppeditter.

Da tar han dem heller med på en ny geotur til Andesfjellene. Også neste generasjon skal bli inspirert av «The Power of Nature».

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.