Artikkel

I spissen for nye innovasjonsklynger

Ingrid Glad
Ingrid K. Glad vil skape innovasjon ved å bygge bro mellom toppforskningsmiljøene SIRIUS og BigInsight. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

I spissen for nye innovasjonsklynger

Rundt 100 millioner kroner skal brukes til en storsating på innovasjon innen realfag og teknologi ved UiO. Ingrid Glad og Truls Norby vant fram i kampen om å etablere to nye innovasjonsklynger.

Målet med satsingen er å styrke koblingene mellom toppforskning, innovasjon og talentutvikling.

Truls Norby
Truls Norby vil skape innovasjon av å forske på materialer som muliggjør overgang fra termisk til elektrisk energi: Foto: Ola Sæther/UiO

I år blir det plukket ut 15 stipendiatstillinger, som skal ha et tungt innslag av innovasjon i forskningen, spesielt det siste året.

Også neste år blir det mulig å søke om å få tildelt 10 slike doktorgradsstillinger.

Vant fram i hard konkurranse

Det er nå besluttet at åtte av årets unge forskerspirer blir plassert i Ingrid Glad og Truls Norbys innovasjonsprosjekter.

Forskningsdekan Svein Stølen forteller at de to vant fram i en knallhard konkurranse med totalt 12 prosjekter som sloss om disse stillingene.

– De to utvalgte miljøene vil aktivt involverer flere bedrifter og relevante fagmiljøer.

– De signaliserer et sterkt eierskap til prosjektet, samtidig som de vil samlokalisere stipendiatene. Dette er sentralt for å få til den klynge-effekten vi ønsker, sier Stølen.

Tilgang til og analyse av store datamengder

Ingrid Glad
Ingrid Glad. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Prosjektet DataScience@UiO med professor Ingrid Glad i spissen tar mål av seg å legge grunnlaget for en ny studieretning innen Datavitenskap, som favner både datatilgang og analyse.

Dette innebærer et samarbeid mellom to SFIer (Senter for forskningsdrevet innovasjon) ved UiO.

Det handler om SIRIUS, som jobber med datatilgang i systemer med store datakilder – og BigInsigt, som jobber med analyseteknikker i store datamengder.

Målet er å bygge bro mellom disse og involvere nye industripartnerne i tillegg til de som allerede er tilknyttet SFIene. Planer for egne kommersialiseringer foreligger også.

Termoelektriske materialer

Truls Norby
Truls Norby. Foto: UiO

Professor Truls Norby står i bresjen for det andre prosjektet som nå blir innovasjonsklynge.

Det har fått tittelen «Termoelektriske materialer for industriapplikasjoner» og handler om fire ulike forskningsprosjekter.

Alle disse har fokus på materialer som muliggjør energiovergang fra termisk til elektrisk energi.

Prosjektet vil knytte til seg store selskaper som Hydro og Elkem, men også en rekke små oppstartsbedrifter.

Langsiktighet sentralt

satsing på innovasjon

  • Rundt 100 millioner kroner brukes til nye doktorgradsstillinger med fokus på innovasjon
  • 15 stipendiater i år: Fire hver til Truls Norby og Ingrid Glad, tre til tverrfaglige toppforskningsmiljøer (endringsmiljøer) og fire knyttes opp mot Senter for digitalt liv Norge
  • 10 stipendiater tildeles neste år

Stølen påpeker at det forutsettes at det utvikles sterke forskningssamarbeid med næringslivet, som skal strekke seg utover den tiden klyngeprosjektene pågår.

Han er også tilfreds med de framtidige planene til de to som ble tildelt de første innovasjonsklyngene.

­– Begge de to vinnerne har klare planer om å søke et nytt SFI og også søke lykken i EUs Horizon2020-program, sier Stølen.

Les mer:

TEMA-side om innovasjon

Svein Stølens blogg

Forskerprofilen Ingrid Glad: Statistikeren som vil forstå verden

Kontakt:

Professor Truls Norby ved Kjemisk institutt

Professor Ingrid Kristine Glad ved Matematisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Løvenes konge-pastisj

Kampen om dyretronen

En sibirsteinbukk-hunn vil bare følge den hannen som har vunnet i kamp mot de andre, hos flekkhyenen er det hannene som vier livet sitt til å følge hunnene. Sosialt hierarki i dyreriket er like varierende som dyrene selv.

Hus begravd i slam etter Lusi-utbruddet

Kilden til verdens største slamutbrudd er funnet

I 2006 ble det utløst flere slamutbrudd fra vulkaner nordøst på den svært folkerike øya Java.  Det mest aktive utbruddet - Lusi - er fortsatt aktivt, og forskerne ser det nå i samenheng med et nærliggende vulkansystem.

Professor Norbert Roos med et av IBVs kryoelektronmikroskoper

Mange ristet på hodet, men resultatet ble en nobelpris

Kjemikeren Jacques Dubochets første forsøk på å lage et kryoelektronmikroskop endte med at linsene i mikroskopet ble brukt til verdens dyreste askebegre. De neste forsøkene gikk bedre, og nå er innsatsen belønnet med en nobelpris.