Artikkel

Lærings- og arbeidsmiljø - studentene som vår viktigste ressurs

Sonen@IFI
Sonen@IFI - Roger Antonsen/UiO

Lærings- og arbeidsmiljø - studentene som vår viktigste ressurs

Da er morgendagens presentasjon nesten klar. Jeg har blitt invitert til å snakke om erfaringer og refleksjoner rundt arbeids og læringsmiljø under UiOs store arbeidsmiljøsamling i Gamle Logen. Over 100 deltakere er påmeldt, og UiO:livsvitenskap er forsåvidt anledningen.
 
Sammenhengen mellom de store strategiske visjonene og det arbeidet som skjer i hverdagen kan være utfordrende. UiO:livsvitenskap er en satsning som skal videreutvikle UiO til et internasjonalt kraftsentrum innen faget. Samtidig skal satsningen være viktig for samfunnet rundt oss. Mange er involvert. Ofte er mye fokus på våre fremste vitenskapere og undervisere, men de fungerer ikke i et vakuum. Her er det et mangfold av involverte. De unge forskertalentene er direkte involvert, men det er også et stort støtteapparat rundt faget. Jeg er selv en del av dette. Teknisk tilsatte og administrativt tilsatte,alle er viktige i sine roller, og alle kan bidra til at vi i fellesskap når våre mål.
 
Entropica@FI
Entropia@FI - Hilde Lynnebakken/UiO
Men den gruppen jeg har lyst til å vie litt oppmerksomhet her, er studentene. "Studentene er vår viktigste ressurs" var en av fire "spilleregler" jeg var med på å jobbe fram på Kjemisk institutt noen år tilbake i tid. Kontorsjefen Astrid Waaler Kaas var en sterk driver i dette kulturarbeidet. Vi hadde blant annet mange tanker om studentenes arbeids- og læringsmiljø, og om vi ikke fikk til all verden på det tidspunktet, så klarte vi i alle fall å finne arealer til å samle noen av bachelor-studentene i en fløy av bygget. Vi ønsket også å utnytte arealet til biblioteket som skulle fraflyttes til bedre undervisningslokaler, men dette var ikke på plass da Astrid og jeg hadde funnet oss til rette med nye arbeidsoppgaver andre steder i organisasjonen.
 
Går jeg enda lengre tilbake i tid, til 1979, så husker jeg mitt eget møte med UiO og MatNat. Jeg hadde det OK, jeg, men det tok tid å finne venner og et sosialt miljø. 
 
Kontrasten er betydelig når jeg i dag ser de nye læringsmiljøarealene vi har fått prioritert. Realfagsbiblioteket er jo bare fantastisk, og mest fantastisk er faktisk staben! Senere har vi fått Bikuben ved IBV – og nylig Entropia ved Fysisk institutt. Sonen på IFI er også et glitrende eksempel på arealer for læring og miljøbygging. Og biblioteket ved Kjemisk er nå omgjort til svært gode arealer for undervisning. Det fysiske læringsmiljøet er viktig, og om jeg låter litt selvtilfreds, så iler jeg til med å understreke at vi på ingen måte er i mål. Fortsatt er det mye å gjøre, og fortsatt har dette høy prioritet i de årlige arealinnspillene til Eiendomsavdelingen fra MN. Geofags sterke ønske om læringsmiljøarealer i den nedlagte kantinen i ZEB-bygget har for eksempel høy prioritet.
 
Bikuben@IBV
Bikuben@IBV - Elina Melteig/UiO
Men det fysiske er ikke nok. InterAct-arbeidet ledet av kollega Solveig Kristensen (studiedekan) sammen med Hanne Sølna og Knut Mørken er like viktig. MNs verdigrunnlag for læringsmiljø er her grunnmuren for arbeidet. MN skal ha et trygt læringsmiljø basert på tillit som oppmuntrer og legger til rette for i) samarbeid og deling, ii) personlig utvikling og mangfold, iii) entusiasme for fag og iv) læringslyst. Midlene tilført MN etter IHR-prosessen er i helhet benyttet til arbeidet med å bedre studiekvaliteten. Viktig og riktig. Programseminarene for alle nye studenter på Sundvollen eller Klækken, og ForVei-prosjektet, er blant mine favoritt-tiltak. Tiltak for å understøtte et trygt miljø for læring. 
 
Denne Uniped-artikkelen er forøvrig meget lesverdig ..
 
I morgen er arbeids- og læringsmiljø tema, og foredraget mitt vil ha et langt bredere perspektiv. Men om studentene er vår viktigste ressurs, så er prioriteringene i bunn og grunn gitt? Eller hva?
 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)