Artikkel

Traff blink med matematikk

Paul Arne Østvær
Østvær viser fram den motiviske stabile fundamentalgruppen – en matematisk ligning han har utviklet selv og som han har skrevet om i det vitenskapelige tidsskriftet Advances in Mathematics i år sammen med Kyle Ormsby ved MIT. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Traff blink med matematikk

Paul Arne Østvær var på vei mot det helt store i skiskyting, men det er matematikken som har gitt ham mest gull og ære.

– Nei, jeg angrer ikke.

Slik svarer Østvær på spørsmålet om han angrer på at han la både skiene og børsa på hylla allerede som 18-åring.

Et mediesøk viser at han var høyt oppe på resultatlistene i junior-NM i skiskyting, ikke langt bak jevnaldrende Ole Einar Bjørndalen – mannen som under Sotjsi-OL ble tidenes mestvinnende vinterolympier.

forskerprofil

Navn: Paul Arne Østvær

Født: 1973 på Gjøvik

Stilling: Professor ved Matematisk institutt ved UiO

Bjørndalen holder fortsatt høyt internasjonalt nivå, med fire ferske medaljer fra VM skiskyting i Holmenkollen.

Slo Bjørndalen

– Du var jo ikke avskrekkende langt bak?

– Jeg har jo slått ham også da, smiler han.

– Du har slått Ole Einar Bjørndalen i skiskyting!

– Ja, i Østlandsmesterskapet i 1985. Vi var vel 12 år den gangen. Jeg trente mye sammen med Ole Einar og de andre rekruttene. Det var ei fin tid, sier Østvær, som likevel valgte å gi seg rett etter junioralder.

Og det angrer han altså ikke på, han er overbevist om at han ikke kunne blitt like god som Bjørndalen.

– Nei, Ole Einar var og er helt eksepsjonell. Dessuten hadde matematikken tatt meg på den tiden, sier han.

LES OGSÅ: Østvær premieres for sin akademiske innsats: Får pris for fremragende algebraforskning (lagt til 26.04.17)

Lektor Marstrander tok grep

Matematikkinteressen til unge Østvær modnet mens han gikk på videregående. Der var det noen lærere som pekte i riktig retning – og spesielt en pensjonert lærer, nemlig lektor Otto Marstrander. Han så talentet.

– Han ga meg utfordrende regneoppgaver og sendte meg til bokhandelen her på UiO for å kjøpe mer avanserte mattebøker, sier han og peker ut på campus fra kontorvinduet sitt i 7. etasje i Niels Henrik Abels hus.

Så godt likte han nemlig turene til bokhandelen på Blindern at han kom han tilbake etter militærtjenesten – først for å studere matematikk, siden for å jobbe.

Paul Arne Østvær
Paul Arne Østvær. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

– Hva er det med matematikken som fascinerer?

– Det er ikke enkelt å si hva matematikk er. Man kan ta utgangspunkt i alle kursene som undervises her ved Matematisk institutt, men selv ikke det vil være helt dekkende for faget. Jeg synes det er vel så interessant å spørre hvordan man studerer matematikk enn hva man studerer.

– Hvis man tenker på et problem lenge nok, så gjør man kanskje overraskende ofte matematikk på ett eller annet nivå - selv uten å være klar over det.

Brukes til nesten alt

Østvær påpeker også at matematikk er nyttig i svært mange ulike sammenhenger - fra datasikkerhet, bildebehandling, risikoanalyse, kryptografi og nettbanker til dosering av medisiner. Det brukes som verktøy til å gjøre ting bedre.

– Det er motoren i all naturvitenskap og mange andre fag også. Heldigvis vet vi ikke med sikkerhet i hvilken retning matematikken vil utvikle seg de neste årene, men nye teknologiske framskritt vil lede til nye problemer hvis løsninger krever mer matematisk innsikt.

Fikk Kongens gull

Østvær skryter ikke i utrengsmål av sine skiskytterbragder og heller ikke av at han fikk Kongens gullmedalje for doktorgraden sin – en pris som deles ut til fremragende yngre forskere ved UiO. Doktorgraden omhandlet såkalt algebraisk topografi. Østvær bekreftet en overraskende sammenheng mellom algebraiske strukturer som grupper og ringer og geometriske/topologiske rom som kuber og kuler.

– Det lenge siden det nå, kommenterer han tørt.

Han fnyser også av alt snakk om at han har markert seg i EU-konkurranser for yngre forskere og blitt nevnt som medlem i en liten eksklusiv gruppe matematikere ved UiO, som kan ta opp arven etter vidunderbarnet Niels Henrik Abel.

Selv har ikke Østvær noen spesielle forbilder, men er fornøyd med å ha løst hypoteser av de to prisbelønte matematikerne Jack Milnor og Daniel Quillen.

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

-Et levende fag

– Matematikk er et tusen år gammelt fag. Et stort antall matematikere har bidratt til den kunnskapen vi har i dag, og det blir feil å trekke fram enkeltpersoner. Matematikk er et levende fag i stadig utvikling, sier han.

Østvær synes det er like gøy å forelese og være veileder som å forske. Han er også stadig på reise for å møte likesinnede i land som India, USA, Tyskland, Frankrike og England. Det er slik han får inspirasjon, det er deling og samarbeid som gjelder.

Men ellers er han mye på Blindern. Det var også her han møtte sin kone. Hun kommer fra andre fagfelt nemlig italiensk og litteratur, noe Østvær er blitt farget av. Han snakker litt italiensk og er glad i gode romaner.

Brave New World

– Hva er den beste boka du har lest?

– La meg si Brave New World av Aldous Huxley. Den ble skrevet på 30-tallet, men handlingen utspiller seg i London i det 26. århundre. Det er en provoserende framtidsvisjon som også i dag er utrolig fascinerende og aktuell. I nyere matematikk har man latt seg inspirere av tittelen til denne boka. Brave New Rings er en benevnelse på moderne tallsystemer som man studerer i algebraisk topologi.

– Hvordan får du dine beste forskerideer?

– Det kan være hvor som helst, men som regel skjer det når jeg kan tenke meg om i ro og mak uten forstyrrelser. Disse AHA-øyeblikkene når du forstår at du gjør noe riktig, er toppen av lykke for meg som forsker.

Østvær figur
Figuren gir en oversikt over utgreninger knyttet til formelen på tavlen på bildet øverst i artikkelen.

Selv fordyper han seg akkurat nå i motivisk homotopi teori. Dette er en gren innen algebra og topologi hvor man studerer avtrykk av såkalte motiver - navnet henspiller på et ønsket strukturelt prinsipp for geometriske figurer. Homotopi handler om å deformere figurer ved å forskyve elementene og linjene, slik at man for eksempel kan omdanne A til O.

Nylig fikk han også FRIPRO Toppforsk-midler fra Forskningsrådet for prosjektet "Motivic Hopf equations".

Østvær liker å se nye sammenhenger i matematikken.

Matematiske yogastillinger

– Det er som å utvikle nye yogastillinger. Man har noen verktøy, men så finner man nye måter å bruke dem på i samspill med hverandre.

– Har du en forskerdrøm?

– Det må være å oppdage flere slike sammenhenger. Å finne flere yogastillinger kan du si, smiler mannen som ikke praktiserer yoga selv.

Tvert imot så er han medlem av Oslo styrkeløftklubb og er ofte innom SiO. Ryktene forteller også at han svært ofte drar med seg studentene sine på treningen.

Denne artikkelen ble også er publisert på mn.uio.no i september 2014

Les mer:

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Marianne Løken har studert unge kvinners utdanningsvalg

- Rollemodeller kan bli skremselsmodeller

Marianne Løken spurte unge kvinner hvorfor de valgte å studere mannsdominerte realfag. Hun fikk til svar at rekrutteringskampanjer har bidratt til å forsterke kjønnsstereotypier snarere enn å bryte dem ned.

Henrik Sønsteby er forsker ved Kjemisk institutt

Harmless elements can replace toxic lead in electronics

Smart phones and other electrical and electronic products contain small amounts of lead, a toxic heavy metal that is a particular risk for children and pregnant women. Researchers have now shown that lead in such products can be replaced with thin films made from harmless materials.