Artikkel

Nå blir internett raskere, sikrere og enklere

Stein Gjessing, Michael Welzl, Peyman Teymoori
Denne gjengen mener internett er moden for fornyelse. Fra venstre: Professor Stein Gjessing, professor Michael Welzl og postdoktor Peyman Teymoori – alle fra Institutt for informatikk. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Nå blir internett raskere, sikrere og enklere

Utstyrt med 25 millioner Toppforsk-kroner over fem år og en håndfull forskere håper Michael Welzl å bidra til mer fart på nettverket som vi alle er blitt så avhengig av – nemlig Internett.

Det er over 20 år siden internett slo gjennom blant «vanlige folk». Teknologiutviklingen har tatt mange sjumilssteg siden den gang. Men grunnteknologien på internett er ikke forandret i nevneverdig grad siden den gang.

– Det er mye som er feil med internett, veldig mye kan forbedres. Det er på høy tid å gjøre noe, sier professor Michael Welzl fra Institutt for informatikk.

Han påpeker at det allerede er gjort mye forskning internasjonalt på teknologi som hever kvaliteten på internett med flere hakk. Welzls gruppe er blant dem som har jobbet med dette i lengre tid, blant annet i EU-grupper.

Toppforsk - OCARINA

Prosjekt: OCARINA (Optimizations to compel adoption of RINA), handler om å forbedre teknologien bak internett

Prosjektleder: Michael Welzl ved Institutt for informatikk

Aktuelt: Får 25 millioner kroner over 5 år gjennom FRIPRO Toppforsk i regi av Forskningsrådet

Men en av de største utfordringene er å få installert de nye teknologiene i det verdensomspennende nettet.

Kan ikke skru av nettet

– Det er ikke som å skifte en bilmotor, når den gamle begynner å harke. Da kan man stanse bilen og fikse det. Men vi kan ikke skru av internett. Derfor må vi finne måter å koble den nye teknologien til den eksisterende, sier Welzl.

Nylig var han en av de heldige som nådde fram med sitt forskningsprosjekt i Forskningsrådets FRIPRO Toppforsk-program.

Prosjektet handler nettopp om å finne metoder som kan installere teknologien RINA (Recursive InterNetwork Arcitecture) til internett.

RINA er en nyutviklet nettverksarkitektur som Welzl med flere mener er langt bedre enn dagens teknologiske protokoll TCP/IP, som har vært brukt på nett «siden tidenes morgen».

Det handler om ytelse, sikkerhet, enklere administrasjon og hurtighet.

Lager stier til «naboen»

Det er spesielt det siste UiO-forskerne vil beskjeftige seg med; Å få opp farten på nettet.

Et praktisk eksempel: Hvis vi for eksempel går inn på Google eller Facebook så rutes vi som oftest ikke til de to IT-gigantenes servere i USA, men trolig til en server i Norge - for eksempel hos Telenor.

Michael Welzl
Michael Welzl, av Gunhild M. Haugnes/UiO

– Selv om serveren omtrent ligger i nabobygget så brukes den samme teknologien for ruting og køhåndtering av trafikken som om serveren for eksempel lå i USA. Det er ikke hensiktsmessig. påpeker Welzl

– Vi vil utvikle metoder som gjør dette på en bedre og raskere måte. På en måte kan du si vi finner nye stier for lokal trafikk på nettet.

Deretter må den nye teknologien hektes på den gamle på Internett.

– Det er ikke optimalt. Men fordi vi ikke kan «skru av» og bygge opp internett på nytt så må den nye RINA-teknologien kobles sammen med den gamle TCP/IP-teknologien. Og det bruker vi mye tid på å få til på en god måte, sier han.

Kobles til EU-prosjekter

Dette prosjektet er nært koblet til EU-prosjektene PRISTINE og NEAT, som handler om å gi programvareutviklere bedre verktøy for kommunikasjon over internett.

Når det gjelder NEAT deltar fra UiO ved Michael Welzl og hans gruppe samt Simula Research Laboratory fra norsk side.

– NEAT handler om å oppdatere grensesnittet som ulike applikasjoner bruker for å snakke med internett. Det gjør at applikasjonene blir mindre avhengig av teknologien i nettet. Dermed kan internett-teknologien byttes ut, påpeker Welzl.

Les mer:

Syv får Toppforsk-midler

NEAT utvikler nytt transportsystem for internett

Informasjon om PRISTINE

Kontakt:

Professor Michael Welzl ved Institutt for informatikk

 

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Luftforurensning: Den første økokalypsen tok ikke knekken på oss

Miljøforsker tror ikke på økokalypsen

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.

AWAKE-eksperimentet på CERN

Surfer på plasmabølger

Hvis du hører ordet «partikkelakselerator», tipper vi du tenker – om noe – på maskiner som CERNs Large Hadron Collider (LHC), den 27 kilometer lange, ringformede maskinen på grensa mellom Sveits og Frankrike.