Artikkel

Skaper fortellinger av matematikk

Roger Antonsen
Roger Antonsen er klar til å begynne forelesningen i "Logiske metoder for informatikk". Foto: Andreas Nakkerud

Skaper fortellinger av matematikk

Roger Antonsen vil gjenopplive fascinasjonen for faget som mange synes er vanskelig. Han nekter å godta en slik merkelapp.

– Undervisning er å forvalte studentenes liv. Hvis du skal holde to ganger 45 minutter for 200 studenter, er det 300 timer med liv totalt. Det er ansvaret som ligger på mine skuldre. Derfor er jeg forpliktet til å gjøre det bra.

Oppdatert: Roger Antonsen ble kåret til Årets foreleser 2017 av studentene ved MN-fakultetet: - Jeg forsøker å undervise som om jeg selv tok kurset, sier han.

Forskerprofilen

Navn: Roger Antonsen.

Stilling: Førsteamanuensis ved Institutt for informatikk, underviser i logiske metoder for informatikk.

Antonsen er tydelig bevisst sitt ansvar som foreleser. I forrige kursevaluering av faget INF1080 vurderte studentene kvaliteten på forelesningene hans til «særdeles bra». Det krever en god porsjon engasjement.

– Forelesningene må ha energi og engasjement. Man må vise sin egen entusiasme for faget.

– Det handler om empati og respekt for studentene som hører på. Du ville vel ikke hatt en gitarkonsert med en ustemt gitar? Det hadde ikke vært godt å høre på. Det er også et spørsmål om stolthet i håndverket. Når jeg gjør noe, liker jeg å gjøre det bra, sier Antonsen.

– Alt skal være relevant

For at en gitar skal være stemt må hver enkelt streng skape den riktige tonen. På samme måte er det mange elementer å ta hensyn til i en forelesning.

– Jeg er veldig tydelig og har klare premisser. Det er en egen lærebok, med ett kapittel til hver forelesning. Vi har pene slides og viser aldri frem noe annet enn det er meningen å vise frem. Forelesningene er disiplinerte, slik at de begynner og slutter presist på tiden.

– Det handler også om respekt for studentene. Man bør ikke ta med ting som ikke hører hjemme i undervisningen. Ikke si noe om at du har vært på hytta hvis ikke det er nødvendig for forelesningen, sier Antonsen.

Filmer seg selv

I starten av forelesningene setter Antonsen alltid i gang opptak av både seg selv og skjermen, slik at studentene kan se det på nettet senere. Dette er også nyttig for egen utvikling.

– Først gjør jeg alltid to ting: ordner screencast og filmer meg selv. Etter forelesningen setter sjefsgruppelæreren, Håkon Salomonsen Møller, sammen opptakene og legger ut.Dette er også veldig nyttig for meg selv, for jeg kan se gjennom og oppdage nykker, fakter og andre ting som forstyrrer. Jeg må for eksempel anstrenge meg for ikke å snakke for fort eller svelge ord, sier Antonsen.

Han har også ved flere anledninger gått på kurs i presentasjonsteknikk og teatersport for å utvikle egen evne til formidling.

– For å bli flinkere til å undervise er det en veldig god idé å øve på presentasjonsteknikk. Forelesere bør filme seg selv under en forelesning og se gjennom det etterpå. Det hjelper mye!

– Man må beholde ydmykheten og ikke tenke at man er god nok. Jeg reagerer hvis noen sier de er gode nok, for det er alltid noe som kan gjøres bedre. En konsertpianist vil aldri si han er god nok, han bare øver og øver. Se på det som en lek der du skal skrelle bort så mye dårlig som mulig, sier Antonsen.

– Det er som en fortelling

Assosiasjoner til lek får man også av å være på kontoret hans. Her er Rubiks kube, sjongleringsutstyr og mye annet som garantert har interessante historier. Det er et perspektiv som kan overføres til undervisningen.

– Jeg snakker til mennesker, og det dreier seg om mellommenneskelige ting. Det er som en fortelling, eller en film som går over to ganger 45 minutter, og jeg bruker historiefortelling, analogier og metaforer, sier Antonsen.

Roger Antonsen
Rubiks kube er en av verktøyene Roger Antonsen bruker for å formidle matematikk. Foto: Thomas Brun/UiO

For å nå gjennom til studentene er det viktig å gjøre innholdet interessant og relevant.

– I forelesningene begynner vi oftest med en motivasjon, så et eksempel eller en definisjon etterfulgt av mange eksempler. Det er viktig å vise både positive og negative eksempler, altså både hva noe er, men også hva noe ikke er. For eksempel viser jeg eksempler på funksjoner, men også på noe som likner men ikke helt er en funksjon.

– Folk har forskjellige måter å forstå ting og lære på, så vi må forklare ting på ulike måter. Jeg ser på det som å stå med en strålekaster og prøve å belyse noe fra mange sider og vinkler, siden ting ser forskjellig ut fra forskjellige sider, sier Antonsen.

– Dette er interessant

Matematikk er vanskelig for mange, men Antonsen nekter konsekvent å sette en slik merkelapp på fagstoffet.

– Jeg sier aldri at «dette er veldig lett» eller «dette er veldig vanskelig». Det siste er ofte lite hensiktsmessig. Da skaper man en uheldig forventning om at noe er vanskelig. Det er mye bedre å si at «dette er interessant», forklarer han.

Undervisningstips

  • Øv på forhånd.
  • Kjør gjennom hele forelesningen for deg selv.
  • Reflekter over hvordan det gikk.

– Når noen stiller spørsmål sier jeg nesten alltid at det er et bra spørsmål, selv om det ikke nødvendigvis er det. Jobben min som foreleser er uansett å svare godt på slike spørsmål.

Antonsen passer også på å gjenta spørsmål som blir stilt, slik at alle får det med seg. Han kommer stadig tilbake til det å ha empati og respekt for studentene, som han også prøver å bli kjent med i mer uformelle situasjoner i pausene og ellers når han treffer dem. Det er kanskje ingen overraskelse at studentene er veldig fornøyde med faget.

– Tilbakemeldingene er veldig gode, så det er gøy å lese kursevalueringen! Vi har for eksempel studenter som sier de aldri har likt matte, men etter 1080 er det gøy igjen, avslutter Antonsen engasjert.

Les også:

– Å være negativ til matematikk er et kulturelt problem

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Kontakt:

Førsteamanuensis Roger Antonsen ved Institutt for informatikk

Artikkelen er først publisert 7.3.16. Den er oppdatert 23.10.17.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.
Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.