Artikkel

Ray Tomlinson, mannen bak moderne epost, er død

Ray Tomlinson, mannen bak moderne epost, er død

Ray Tomlinson
Ray Tomlinson i 2004. Fotograf: Andreu Veà (Wikimedia Commons). Lisens: CC BY-SA 3.0

Ray Tomlinson, mannen som oppfant moderne epost og innførte «@»-tegnet i epost-adresser, døde av hjertefeil den 6. mars 2016. Han ble 74 år gammel.

Han huskes særlig som den som skapte av moderne epost når han jobbet med forløperen til Internett (ARPAnet) i 1970. Tomlinson var også den som tok i bruk tegnet «@» (gjerne kalt «krøllalfa» på norsk) for å kunne skille innloggings­navnet til sender og mottaker fra maskinadressen.

Jeg skrev om Tomlison i bokaHva er Internett som ble utgitt på Universitetsforlaget i 2005. Teksten under er hentet derfra.

Elektronisk post var ikke nevnt i de opprinnelige planene for hvilke tjenester nettet skal tilby. Følgelig er det heller ikke definert noe prosjekt, pengepott eller aktivitet for å utvikle en eposttjeneste. Men teknikerne som arbeider med maskinene ute i felten har behov for å kunne sende beskjeder til hverandre, og en av dem, Ray Tomlinson, finner en eller annen gang i 1970 ut at ved en enkel påbygging på tjenesten for å overføre datafiler mellom maskiner i nettet kunne filoverfør­ingstjenesten brukes til å sende tekstfiler over nettet til navngitte brukere. Han skriver raskt to eksperimentelle programmer, SNDMSG for å sende meldinger, og READMAIL for å motta dem, for å prøve ut denne ideen i praksis. Han demonstrerer resultatet for en kollega, Jerry Burchfiel, men legger til: «Ikke fortell det til noen! Dette er ikke det vi skal arbeide med» (Cavender 1998).

I ARPAnet har maskinene adresser, og brukerne på de enkelte maskinene har innloggingsnavn. Tomlinson tar imidlertid i bruk tegnet «@» (gjerne kalt «krøllalfa» på norsk) for å kunne skille innloggings­navnet til sender og mottaker fra maskinadressen, og skaper dermed samtidig både epost og et ikon for nettverksverdenen.

Det er på mange måter et paradoks at epost ikke var en del av de opprinnelige design­spesifikasjonene for ARPAnet. Ikke bare fylte tjen­esten et stort og udekket behov blant nettets brukere (allerede i 1972 utgjorde epost mer enn 75 prosent av trafikken i nettet), men eposttjenesten oppfylte også forutsigelsen fra 1962, der nettets gudfar, J. C. R. Licklider, framholdt at datamaskiner burde brukes til å «mediere kommunikasjon mellom mennesker».

På mange måter kan man si at ARPAnet ble tuftet på epost. Gjennom tilgang til og egen bruk av epost fikk byråkrater og beslutningsfattere øynene opp for nytten av et slikt nettverk, og gjennom å pleie kontaktnett gjennom personlig epost og epostlister fikk forskere og vitenskapsfolk som forøvrig var uinteres­sert i informasjons- og kommunikasjonsteknologi et personlig interesse i at nettet fungerte og nettjenesten var tilgjengelig. Hadde ikke Tomlinson på eget initiativ utviklet denne tjenesten, hadde nettet sannsynligvis hatt langt færre brukere og derfor også langt mindre politisk støtte, i de første, kritiske årene.

Førsteplassen blant nettjenestene, som epost erobret i 1972, beholdt den for øvrig helt fram til 1993, da nettets nye hovedattraksjon, World Wide Web for første gang sto for en større andel av trafikken.

Kilde: Cavender, S. (1998). Legends. Nedlastet 2016-04-07, fra Forbes 1998-10-05.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)