Artikkel

Gjenstandene forteller universitetets historie

Gjenstandene forteller universitetets historie

Erika Leslie med en vindmåler og Bård Mathiesen med en eksikator
Bildet fra vindusutstillingen viser to utgaver av senioringeniør Erika Leslie og avdelingsingeniør Bård E. Mathiesen, begge ved Institutt for biovitenskap, sammen med henholdsvis en vindmåler og en eksikator. De to er flankert av 1:1-figurer av den pensjonerte zoofysiologen Kjell Fugelli og professor emeritus Dag Klaveness. Foto: Bjarne Røsjø / UiO

Neste gang du haster forbi på nedsiden av Kristian Ottosens hus på Blindern, kanskje på vei mot Fredrikke, bør du stanse opp og ta en titt i vinduet. Der finner du nemlig utstilt en rekke gjenstander som forteller om UiOs historie, sammen med fullformatfigurer av forskere og teknikere som har brukt dem.

– Det siste året har Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV) hatt gående to viktige prosjekter for sikring av universitetshistorien vår på MatNat-fakultetet. Vi har samlet inn instrumenter og andre gjenstander som stod i fare for å gå tapt fordi de ikke brukes lenger, men som likevel er verdifulle som historiske gjenstander, forteller prosjektleder Anne Vaalund ved MUV.

Det er et utvalg av disse gjenstandene som nå har fått sin egen vindusutstilling i MUVS egne lokaler. Gjenstandene kommer fra Institutt for biovitenskap og Kjemisk institutt, som allerede er kommet langt med å bygge opp egne magasiner for historiske instrumenter og modeller.

– Gjenstandene får en tryggere tilværelse når de er samlet i egne magasiner. Vi ønsker nå å fortsette prosjektet på hele nedre Blindern, før det kommende Life Science-bygget fører til omrokeringer i hele bygningsmassen på Nedre Blindern. I den prosessen risikerer vi ellers at mye går tapt, frykter Vaalund.

Fant skatter i mer enn 50 rom

Men gjenstander i seg selv forteller ikke hele historien. Den daværende prosjektlederen Ragnhild Dannevig har også intervjuet forskere og teknisk ansatte som har brukt gjenstandene selv, og som derfor kunne fortelle hvordan de ble brukt. Flere av disse informantene er nå over 80 år gamle, og dermed er viktige deler av universitetets historie blitt tatt vare på gjennom innsamlingen av gjenstander.

Reidun Sirevåg og Anna Vaaland foran MUVs vindusutstilling
Biologen Reidun Sirevåg poserer sammen med seg selv, et spektrofotometer og Anna Vaalund. Foto: Bjarne Røsjø / UiO

– Prosjektet begynte i 2014, da Ragnhild trålet Kristine Bonnevies hus med meg på slep. Vi jaktet på gjenstand-skatter som var blitt brukt av biologene gjennom en årrekke, og vi fant verdifulle ting i mer enn 50 rom, forteller Anne Vaalund.

Da avdelingsleder Bjørn Vidar Johansen fikk se alle de interessante tingene som dukket frem fra glemselen, fikk han ideen til å lage en liten utstilling med et utvalg av dem. Resultatet ble en vindusutstilling med ti av museets informanter, sammen med pappfigurer av informantene i 1:1-størrelse og gjenstandene de presenterer.  Kristian Ottosens hus er (i parentes bemerket) lavblokka ved siden av Lucy Smiths hus, og nettopp her haster både universitetets ansatte og studenter forbi i hopetall hver eneste dag.

Folkevognspektrometeret

– Mitt bidrag er et spektrofotometer som ble veldig mye brukt i forskning og undervisning i gamle dager, men nå er det jo for lengst erstattet av nyere og bedre teknologi, forteller professor Reidun Sirevåg. Hun har blant annet vært generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi, og har gjort en så stor innsats for norsk vitenskap at Kongen i 2012 utnevnte henne til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

– Jeg brukte spektrofotometeret blant annet til å måle tettheten i bakteriekulturer, som var noe jeg jobbet mye med. Dette var et enkelt og rimelig apparat, en slags «folkevogn» som også mange studenter kunne bruke i oppgavene sine. Det er veldig flott at museet tar vare på slike ting, tilføyer hun.

Uformell åpning

Ragnhild Dannevig og Anne Vaaland er nøkkelpersoner bak utstillingen.
Ragnhild Dannevig (t.v.) trålet biologenes residens i Kristine Bonnevies hus med Anne Vaalund på slep, og sammen fant de verdifulle ting i mer enn 50 rom. Foto: Bjarne Røsjø / UiO

MUV skal ikke bare samle utvalgte gjenstander i magasiner: De blir også registrert i en nyutviklet database, sammen med opplysninger fra informanter i fagmiljøene.

Utstillingen ble åpnet onsdag 2. mars, med en uformell markering der informanter og nøkkelpersoner møtte opp for å markere et nytt kapitel i beretningen om universitetets historie. Les mer om utstillingen på MUVs nettsider.

Kontakt:

Anne Vaalund, prosjektleder Museum for universitets- og vitenskapshistorie