Artikkel

Undersøker elektriske stormer i hjernen

Camila Esguerra presenterte sin forskning på LifeScience-konferansen i februar 2016
Camila Esguerra på LifeScience-konferansen: I 2020 vil anslagsvis 20 milliarder objekter være tilknyttet internett. Menneskehjernen er mye råere og kan etablere anslagsvis en million milliarder interne forbindelser. Foto: Terje Heiestad. Bruk bildet.

Undersøker elektriske stormer i hjernen

Camila Esguerra undersøker hva som skjer når en normalt fungerende hjerne forvandles til en unormal hjerne i et epileptisk anfall. På fritiden svømmer hun med haier, lærer norsk eller bygger dukkehus med datteren.

Camila Esguerra presenterte sin forskning på LifeScience-konferansen i februar 2016
Det er stort behov for nye og mer effektive medisiner mot epilepsi, sier Camila Esguerra. Foto: Terje Heiestad.

Ca. 600 menneskehjerner – hver av dem utstyrt med ca. 100 milliarder nevroner – fokuserte intenst på Camila Esguerra da hun presenterte forskningen sin på konferansen Oslo Life Science i Universitetets aula 16. februar.

Esguerras forsking angår nemlig alle som har en hjerne, og særlig de som rammes av epileptiske anfall fra tid til annen.

ukens forsker

Navn: Camila Esguerra

Stilling: Førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt og leder en forskergruppe ved Bioteknologisenteret i Oslo

Aktuell: Foredragsholder ved konferansen Oslo Life Science

– Menneskehjernen har ca. 100 milliarder nevroner. Det er omtrent like mange som det er stjerner i vår egen galakse, Melkeveien, fortalte Esguerra.

– Nevronene bruker elektriske signaler når de kommuniserer med hverandre, og hvert eneste nevron kan kommunisere med ca. 10 000 andre nevroner. Nevronene er derfor knyttet sammen i enorme og komplekse nettverk som er i aktivitet uansett hva du gjør: Om du tenker, snakker, komponerer symfonier eller sender mennesker til månen.

Elektriske stormer

Camila Esguerra er gruppeleder ved Bioteknologisenteret i Oslo og førsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt, og bruker sebrafisk til å studere hva som skjer når nevron-nettverkene i hjernen rammes av elektrisk storm og bryter sammen.

Da sender nevronene elektriske signaler på en ukontrollert måte, og resultatet blir det vi kjenner som et epileptisk anfall med spasmer og større eller mindre grad av bevissthetstap.

– Hva går forskningen din ut på?

– Jeg leder en forskergruppe som bruker sebrafisk-larver til å studere hva som skjer når en normalt fungerende hjerne forvandles til en unormal hjerne i et epileptisk anfall.

– Vi ønsker å forstå mekanismene som utløser slike anfall. For eksempel kan vi tilsette kjemiske stoffer som utløser anfallene. Fordelen med disse fiskelarvene er at de er både små og gjennomsiktige. Ved hjelp av spesielle teknikker kan vi rett og slett se hvordan de epileptiske anfallene oppstår og utvikler seg i hjernen

Trenger bedre medisiner

– Hva ønsker du å oppnå med denne forskningen?

– Håpet er at vi i neste omgang skal komme på sporet av mer effektive behandlinger mot epilepsi. I dag finnes det nemlig ingen medisiner som kan kurere epilepsi, men det finnes medisiner som kan forhindre anfallene. De som er rammet av epilepsi må ta disse medisinene hele livet, men samtidig er det slik at medisinene ikke virker på om lag en tredel av pasientene.

– Derfor er det stort behov for nye og mer effektive medisiner, og vi er i full gang med å lete etter bioaktive stoffer som kan forhindre at epileptiske anfall oppstår.

Camila Esguerra tilføyer at epileptiske anfall som regel ikke er farlige, og verdenshistorien er full av epileptikere som har klart seg ganske bra: Vladimir Iljitsj Lenin, Peter Tsjajkovskij, Julius Cæsar, Napoleon, Elton John og Alfred Nobel, for å nevne noen.

På kvinnesiden har vi blant annet olympieren Florence Griffith Joyner, den kanadiske ishockeymålvakten Chanda Gunn, sangeren Susan Boyle, og USAs tidligere førstedame Lady Ida McKinley.

– I gamle dager trodde man at epilektikere var besatt av djevelen, og den eneste behandlingen var djevleutdrivelse. Vi har kommet langt siden den gangen, men ikke langt nok. Nå tror jeg at vi befinner oss i starten av en teknologisk utvikling som om noen år kan gi nytt håp til alle som er rammet av epilepsi, sier Esguerra.

– Har du noen populærvitenskapelige yndlingsforfattere ?

– Flere! De aller beste er Steven Pinker, Oliver Sacks og Natalie Angier. Og så har jeg to favorittblogger: Brain Pickings og Barking up the Wrong Tree.

Svømmer med haier

– Hva gjør du når du ikke forsker?

– Jeg liker å dra på ferie til steder hvor jeg kan drive med scuba-dykking, altså dykking med oksygenflaske! Jeg har blant annet dykket med djevlerokker på Hawaii og tatt et spesialkurs i dykking med haier på Maldivene. Det siste var mest for å bekjempe haiskrekken jeg fikk etter å ha sett «Haisommer» som liten.

– Jeg har fortsatt flere dykkeprosjekter på min « bucket list», som det heter på engelsk: Jeg drømmer for eksempel om å dykke med hvalhaier på Filippinene og delfiner i Bahamas. Og så skulle jeg veldig gjerne besøkt de gamle tyske krigsskipene som har ligget på havbunnen utenfor marinebasen Scapa Flow på Orknøyene helt siden første verdenskrig.

Camila Esguerra har også vært hekta på flere andre litt ulike hobbyer, som for eksempel kampsport og pottemakeri.

– De siste årene har jeg blitt alvorlig opptatt av å lære norsk, og jeg ble ganske stolt av meg selv da jeg nylig så «Birkebeinerne» på kino og skjønte om lag 90 prosent av dialogen. I det siste har jeg også begynt på et «Gjør det selv»-prosjekt med den seks år gamle datteren min: Vi bygger et fem etasjes dukkehus i klassisk britisk 1800-tallsstil a la Downton Abbey.

– Jeg er også veldig glad i å gå lange turer i den norske naturen. Både skogen og fjellet og fjordene er flotte. I tillegg er jeg veldig glad i all slags musikk, svarer Esguerra – som aldri har tid til å kjede seg.

Mer informasjon:

Se Camila Esguerras foredrag på konferansen Oslo Life Science. Det starter på ca. 51:15 i den tredje streamingen

Sebrafisk: Forskernes beste fiskevenn

Les også