Artikkel

– Godt studiemiljø trumfer alt

Veileder og student i Entropia
Stipendiat Anders Hafreager veileder studenter i læringssenteret Entropia Bruk bildet.

– Godt studiemiljø trumfer alt

UKENS FORSKER: Entropia skal gi bedre studiemiljø og inspirere til nye undervisningsformer, håper Anders Malthe-Sørensen

Da biblioteket flyttet ut, ble det plass til læringssenter for studentene i Fysikkbygningen.

Ukens forsker

Navn: Anders Malthe-Sørensen

Stilling: Professor ved Fysisk institutt

Aktuell: En av initiativtakerne bak nytt læringssenter i fysikk, prisbelønt for modernisering av fysikkundervisningen

– Vi har hentet inspirasjon blant annet fra MIT, men vi har vår egen versjon, forteller Anders Malthe-Sørenssen, en av pådriverne for de nye lokalene.

Det spesielle med de nyoppussede rommene i Fysikkbygningen er at det her tas utgangspunkt i studiemiljøet: Læringssenteret skal være et område hvor det er trygt og godt for studentene å være.

Undervisningen kommer inn i studentenes rom, ikke omvendt.

Læringssenteret Entropia består av et stort rom møblert med bord og stoler på hjul for enkle sceneskift.

Vegg-i-vegg ligger et kjøkken med sofakrok, et middels stort seminarrom og 5 mindre grupperom.

At et faglig-sosialt miljø fungerer bra for læring har vi erfaring med fra fysikk ved UiO, men bare i små grupper, som blant masterstudentene på en forskningsgruppe.

Anders Malthe-Sørensen
Anders Malthe-Sørensen ga i høst ut nye lærebøker. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Med læringssenteret kan vi legge til rette for et godt miljø blant alle fysikkstudentene.

Å snakke fysikk

Grunntanken bak læringssenteret er basert på forskning om læring, også blant fysikkstudenter, som viser at 1-til-1-veiledning er svært effektivt, og at studenter lærer av å snakke med hverandre.

– Så moderne fysikkundervisning betyr ikke MOOCer og forelesninger på mobilen?

– Jo, det også! Men for å sitere en kollega: Et godt læringsmiljø kan ikke lastes ned fra internett, sier Malthe-Sørenssen.

Vi skal absolutt ikke slutte med tradisjonelle forelesninger. Muntlig framstilling av fagstoff er annerledes enn å lese det samme innholdet i en bok. Dessuten har undervisning en rekke funksjoner utover ren fagformidling.

Forelesningenes tid er ikke forbi

Læringsformer som gjennomføres i store auditorier kan også virke bra, for eksempel med en fornuftig bruk av interaktive virkemidler.

– Hva slags undervisningsformer blir mulige med det nye læringssenteret?

– Ett eksempel er en blanding av klassisk forelesning og gruppeundervisning. I et auditorium er det nesten umulig å komme rundt blant studentene. I læringssenteret kan foreleseren bevege seg rundt slik en lærer i klasserommet ville gjort.

Gruppearbeidende studenter
Gruppearbeidende studenter, av Hilde Lynnebakken/UiO

– Dessuten håper vi at vi skal inspirere hverandre, og bli inspirert av mulighetene rommet gir, til å utvikle nye former for undervisning.

– Vi har sett mye kreativitet blant underviserne på fysikk de siste årene, forteller Malthe-Sørenssen, og trekker fram flere emner som er prosjektorientert, blant annet Sensorama, hvor studentene lærer om sensorer og måleteknologi gjennom å delta i et forskningsprosjekt og Computational Physics, som for en stor del består av prosjektoppgaver.

– Jeg tror det er fint med ulike former for undervisning. Studenter er forskjellige, og da er det bra med variasjon, sier han.

– Har du selv planer om å undervise i læringssenteret?

– Ja, i termofysikk til høsten skal vi prøve å ha én vanlig forelesning i uka, og én styrt regneoppgave, en slags tutorial. Det har vi ikke prøvd før, så det blir spennende! mener Malthe-Sørenssen.

Fredag ettermiddag i Entropia

Læringssenteret sto ferdig etter semesterstart i vår, så det er ikke så mye undervisning som foregår der foreløpig, men i de tre emnene som 2. års-studentene har dette semesteret har det dukket opp noe nytt.

Studenter i Entropia
Studenter i Entropia, av Hilde Lynnebakken/UiO

Lærerne i de 3 emnene, Arnt Inge Vistnes, Are Raklev og Alex Read har slått seg sammen og laget oppgaver som er felles for alle emnene.

Tanken er at oppgavene kan løses i små grupper, og diskuteres i plenum. Tilbudet skal være lavterskel, studentene skal kunne komme og gå.

– Et hovedmål med disse oppgavene er å vise studentene at det ikke er vanntette skott mellom emnene, forteller Alex Read. Bølger er ett eksempel: Kvantefysikk handler om bølger, det samme gjør jo Svingninger og bølger, og i Eksperimentelle metoder i fysikk måler vi på bølger.

Les mer:

Moderniserte fysikk-læreboka

Pris for modernisering av fysikkundervisningen ved UiO

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Ingrid Glad

Fullt hus på innovasjonskonferanse

Over 500 mennesker fra næringslivet, offentlig sektor og akademia møtte opp på den første innovasjonskonferansen "Fra data til innsikt".
Morten Hjorth-Jensen

Fyren du tar med deg til en øde øy

Morten Hjorth-Jensen har fått en rekke priser for undervisningen sin. Her forteller han hvordan Jean-Paul Sartre har inspirert ham og hvorfor Roma er favorittlaget, og ikke minst avslører han hvordan han raskt lærer seg navnene på alle studentene.

De elektriske signalene fra netthinnen kan oppfattes som pixler, som igjen kan beskrives som tall

Hjernens visuelle «skysstasjon» er egentlig en portvokter

Den lille hjernestrukturen som heter LGN ble lenge sett på som en litt uinteressant «skysstasjon» for transport av synsinntrykk fra netthinnen og videre innover i hjernen. Men i virkeligheten kan de 100 000 cellene der spille en aktiv rolle som portvokter og bestemme hvilke bilder hjernebarken skal få se.