Artikkel

– Godt studiemiljø trumfer alt

Veileder og student i Entropia
Stipendiat Anders Hafreager veileder studenter i læringssenteret Entropia Bruk bildet.

– Godt studiemiljø trumfer alt

UKENS FORSKER: Entropia skal gi bedre studiemiljø og inspirere til nye undervisningsformer, håper Anders Malthe-Sørensen

Da biblioteket flyttet ut, ble det plass til læringssenter for studentene i Fysikkbygningen.

Ukens forsker

Navn: Anders Malthe-Sørensen

Stilling: Professor ved Fysisk institutt

Aktuell: En av initiativtakerne bak nytt læringssenter i fysikk, prisbelønt for modernisering av fysikkundervisningen

– Vi har hentet inspirasjon blant annet fra MIT, men vi har vår egen versjon, forteller Anders Malthe-Sørenssen, en av pådriverne for de nye lokalene.

Det spesielle med de nyoppussede rommene i Fysikkbygningen er at det her tas utgangspunkt i studiemiljøet: Læringssenteret skal være et område hvor det er trygt og godt for studentene å være.

Undervisningen kommer inn i studentenes rom, ikke omvendt.

Læringssenteret Entropia består av et stort rom møblert med bord og stoler på hjul for enkle sceneskift.

Vegg-i-vegg ligger et kjøkken med sofakrok, et middels stort seminarrom og 5 mindre grupperom.

At et faglig-sosialt miljø fungerer bra for læring har vi erfaring med fra fysikk ved UiO, men bare i små grupper, som blant masterstudentene på en forskningsgruppe.

Anders Malthe-Sørensen
Anders Malthe-Sørensen ga i høst ut nye lærebøker. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Med læringssenteret kan vi legge til rette for et godt miljø blant alle fysikkstudentene.

Å snakke fysikk

Grunntanken bak læringssenteret er basert på forskning om læring, også blant fysikkstudenter, som viser at 1-til-1-veiledning er svært effektivt, og at studenter lærer av å snakke med hverandre.

– Så moderne fysikkundervisning betyr ikke MOOCer og forelesninger på mobilen?

– Jo, det også! Men for å sitere en kollega: Et godt læringsmiljø kan ikke lastes ned fra internett, sier Malthe-Sørenssen.

Vi skal absolutt ikke slutte med tradisjonelle forelesninger. Muntlig framstilling av fagstoff er annerledes enn å lese det samme innholdet i en bok. Dessuten har undervisning en rekke funksjoner utover ren fagformidling.

Forelesningenes tid er ikke forbi

Læringsformer som gjennomføres i store auditorier kan også virke bra, for eksempel med en fornuftig bruk av interaktive virkemidler.

– Hva slags undervisningsformer blir mulige med det nye læringssenteret?

– Ett eksempel er en blanding av klassisk forelesning og gruppeundervisning. I et auditorium er det nesten umulig å komme rundt blant studentene. I læringssenteret kan foreleseren bevege seg rundt slik en lærer i klasserommet ville gjort.

Gruppearbeidende studenter
Gruppearbeidende studenter, av Hilde Lynnebakken/UiO

– Dessuten håper vi at vi skal inspirere hverandre, og bli inspirert av mulighetene rommet gir, til å utvikle nye former for undervisning.

– Vi har sett mye kreativitet blant underviserne på fysikk de siste årene, forteller Malthe-Sørenssen, og trekker fram flere emner som er prosjektorientert, blant annet Sensorama, hvor studentene lærer om sensorer og måleteknologi gjennom å delta i et forskningsprosjekt og Computational Physics, som for en stor del består av prosjektoppgaver.

– Jeg tror det er fint med ulike former for undervisning. Studenter er forskjellige, og da er det bra med variasjon, sier han.

– Har du selv planer om å undervise i læringssenteret?

– Ja, i termofysikk til høsten skal vi prøve å ha én vanlig forelesning i uka, og én styrt regneoppgave, en slags tutorial. Det har vi ikke prøvd før, så det blir spennende! mener Malthe-Sørenssen.

Fredag ettermiddag i Entropia

Læringssenteret sto ferdig etter semesterstart i vår, så det er ikke så mye undervisning som foregår der foreløpig, men i de tre emnene som 2. års-studentene har dette semesteret har det dukket opp noe nytt.

Studenter i Entropia
Studenter i Entropia, av Hilde Lynnebakken/UiO

Lærerne i de 3 emnene, Arnt Inge Vistnes, Are Raklev og Alex Read har slått seg sammen og laget oppgaver som er felles for alle emnene.

Tanken er at oppgavene kan løses i små grupper, og diskuteres i plenum. Tilbudet skal være lavterskel, studentene skal kunne komme og gå.

– Et hovedmål med disse oppgavene er å vise studentene at det ikke er vanntette skott mellom emnene, forteller Alex Read. Bølger er ett eksempel: Kvantefysikk handler om bølger, det samme gjør jo Svingninger og bølger, og i Eksperimentelle metoder i fysikk måler vi på bølger.

Les mer:

Moderniserte fysikk-læreboka

Pris for modernisering av fysikkundervisningen ved UiO

Les også

Eili Tranheim Kase på laboratoriet, Farmasøytisk institutt

Forskere planlegger opptrapping av kampen mot overvekt og diabetes

Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.  

Christine Holst

Digitalisering er nøkkelen til velferd

Kan internett og informasjonstilgang til alle redde verden? Utstyrt med animasjonsfilmer og teknologi for et forenklet nett, gjør to UiO-forskere et iherdig forsøk.

Solcelleanlegg i Mojave-ørkenen i USA

– Fornybar energi er lønnsomt!

Fornybar energi kommer for fullt, forteller Vebjørn Bakken. I USA investerer til og med konservative republikanske stater tungt fordi fornybart lønner seg, og i Oslo-regionen popper det stadig opp bedrifter som utvikler nye ideer. 

Datadeling kan forbedre livet i byene

Byen blir bedre å bo i når du eier dine egne persondata

Tenk deg at bussselskapet legger merke til at du er på vei hjem og gir beskjed til energiselskapet om at de kan skru opp varmen i stua. – Vi har mange slike eksempler på hva man kan oppnå med datadeling på tvers av sektorer, sier forskerne Geir Horn og Frank Eliassen.