Artikkel

Vinner studentene med fruktsalat

Vinner studentene med fruktsalat

Anne Krag Brysting ble kåret til «Årets foreleser» av Matematisk-naturvitenskapelig studentutvalg. I begrunnelsen nevnes «hennes store engasjement for studentenes læring og forståelse». Det kan hun kjenne seg igjen i.

Anne Krag Brysting
Anne Krag Brysting med studenter på feltarbeid. Foto: Marie Brandrud

– Jeg regner meg først og fremst som forsker, men føler veldig sterkt for undervisning. Noen av de beste dagene jeg har på jobb er når jeg er sammen med studentene, sier Brysting, som blant annet forsker på evolusjon og plantesystematikk.

– Vi er heldige her på biologi

Heldigvis blir det mange dager sammen med studentene i faget Biologisk mangfold, der hun underviser i plantesystematikk. I tillegg til forelesninger er det jevnlige laboratorieøvelser, samt feltkurs på våren og sommeren. Ifølge Brysting er dette vel så viktig som forelesningene.

– Du ble kåret til «årets foreleser» av studentene. Hvordan legger du opp undervisningen i auditoriet?

– Jeg tror ikke det er forelesningene alene som gjorde det, for jeg er nok ikke så mye flinkere enn andre som underviser her. Men vi er heldige her på biologi, hvor studentene har tilbud om labkurs og feltkurs. Der blir de godt kjent med hverandre, og fagstoffet blir satt i perspektiv. Jeg synes det er veldig viktig å delta på labtimene. Da får jeg kontakt med studentene og finner ut hva de ikke kan, sier Brysting.

På labtimene får hun også hjelp av to doktorgradsstudenter, som hun samarbeider godt med.

– Men jeg tror kanskje de synes at jeg noen ganger ønsker å ta litt mye kontroll selv!

Engasjerende feltkurs

Brysting er opptatt av kontakten med studentene og ønsker alltid å være tilgjengelig hvis noen ønsker å snakke med henne utenom forelesningene.

Hun opplever å komme nærmere de omtrent 80 studentene i faget etter feltkursene de har på sommeren. Der deltar hun som botaniker på to av de tre feltkursene, som foregår i Drøbak, Råde og på Finse.

– Jeg klarer ikke å lære navnet på alle studentene, men er på hils med veldig mange etter feltkursene. Det er lettere å komme i kontakt med dem der. Jeg husker for eksempel en student som jeg ikke hadde snakket noe særlig med tidligere. En dag på feltkurs sa han plutselig:

«Jeg har gått og sett på løvetann hele mitt liv, og så var det så mye jeg ikke visste!»

ukens forsker

Navn: Anne Krag Brysting

Stilling: Professor ved Institutt for biovitenskap, underviser i Biologisk mangfold og i Evolusjonsbiologi

Aktuell: Kåret til «Årets foreleser» av studentene innen realfag og teknologi. Har også fått utmerkelsen «Den gyldne pekestokk» av Biologisk fagutvalg.

Beste undervisningstips: Forbered deg godt og vær til stede for studentene.

– Når jeg skjønner at studentene har lært noe, da er det virkelig verdt innsatsen, sier Brysting.

Lager fruktsalat

Læring skal også forelesningene stimulere til, og dit konsentreres naturlig nok mye av arbeidet.

– Min oppgave er at studentene skal lære, så jeg legger ned mye tid i at forelesningene skal bli så bra som mulig. Jeg forbereder meg alltid godt og tar aldri forelesninger «på sparket». Siden plantesystematikk kan bli noe tørt er det viktig å bruke historier for å gjøre det mer interessant, sier Brysting.

Et eksempel fra undervisningen er «fruktsalaten». Begrepet frukt har en noe annen betydning i biologien enn i dagligtalen, og det defineres som den strukturen som inneholder og beskytter plantens frø.

I fruktsalaten inngår naturligvis bare spiselige planter. Som avslutning på gjennomgangen av hver større plantegruppe ber Brysting studentene komme med forslag til frukter fra denne gruppen som kan tas med i fruktsalaten.

Når de foreslår en frukt må de samtidig gjøre rede for hvilken frukttype det er, hvilken familie den hører til og hvilken del av frukten vi spiser. På slutten av semesteret avrunder hun dette med å servere alle en fruktsalat som lab-lærerne har hjulpet til med å forberede på forhånd.

Aktive studenter

Ellers beskriver hun undervisningen som ganske tradisjonell, men med mye – og sannsynligvis smittsomt – engasjement.

– Tidligere har jeg vært på seminarer om hvordan man kan aktivisere studentene mer under forelesningene, men jeg synes det er for lite tid til å finne på masse krumspring i timene. Da må noe annet kuttes, og det er så mye jeg gjerne vil få formidlet. Det blir gjerne powerpoint og en del bruk av tavle, sier Brysting.

– Jeg skriver stygt, men det får så være.

Hun beskriver studentene som engasjerte og oftest interessert i både å stille og å svare på spørsmål.

– Det varierer fra gruppe til gruppe hvor aktive de er. Noe som hjelper veldig er å ha en person som har lav terskel for å svare, for da hjelpes de andre gjerne i gang. Når noen gir et svar som ikke er helt det vi er ute etter, er det viktig å finne et snev av riktighet og ta tak i det, avslutter Brysting.

Lovprises av studentene

Vi spurte også Matematisk-naturvitenskapelig studentutvalg om hvorfor akkurat Brysting ble valgt til årets foreleser, siden det er mange gode kandidater innen realfag og teknologi ved UiO. Svaret vi fikk var svært overbevisende, og her kommer et utdrag:

"Det som gjorde at ho skilte seg ut til slutt var vel at vi fikk inntrykk av at ho var veldig godt likt av alle studentene på alle nivåer."

"Ho var flink til å undervise alle, flink til å inkludere alle, få alle til å trives, flink i feltundervisning, har tid til alle, alltid engasjert, alltid engasjerende, er alltid i godt humør og får andre til å være i godt humør."

"Ho utmerka seg på alle områder og litt til."

Kategori: 

Les også

Barn, lek

Partiklers oppførsel – forklart med tvillingers lek

Partikler kan oppføre seg på mange underlige måter. En av disse kalles kvantesammenfiltring, der partiklene ser ut til å kommunisere på en måte vi ikke kjenner til. Hva om vi sammenligner det med tvillinger?

Mastersprogram i Mosambik

– Afrikanske forsker-talenter kan redde både Afrika og kloden

– Afrika er en verdensdel med over 1,2 milliarder mennesker, men med en forskerutdanning som er gjennomgående svært dårlig. Det betyr at et uhørt antall store forskertalenter aldri får anledning til å utvikle seg faglig. – Dette er folk som kunne bidratt til å løse problemene som oppstår på grunn av blant annet klimaendringene og den sterke befolkningsveksten i store deler av Afrika, sier professor Nils Chr. Stenseth.