Artikkel

Markedet brøyter vei for solceller

Forskere ser på solceller på Kjeller
På leting etter ny miljøteknologi. Forskerne Guro Marie Wyller, Halvard Haug og Josefine Selj i arbeid på IFEs Solcellelab. Foto: IFE

Markedet brøyter vei for solceller

Fysikkprofessor Erik Stensrud Marstein og senteret han leder kjemper en hard kamp for at solenergi skal få større gjennomslag i Norge og utlandet. Dette er en kamp Marstein tror de vinner.

Marstein har ett hovedbudskap i kampen for renere energi: Tenk marked! Husk å ha to tanker i hodet samtidig.

Professor Erik Marstein
Senterleder Erik Stensrud Marstein. Foto: IFE

– Politikere og andre snakker i blant som om at det er forskningen som skal redde miljøet. Og forskning er viktig! Ingen tvil om det. Men like viktig er markedet, sier han.

Erik Stensrud Marstein er professor II i fysikk ved UiO, avdelingssjef ved IFE (Institutt for energiteknikk). Han er også direktør for FME-senteret The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology, hvor en rekke partnere fra forskning og industri er med - deriblant UiO og IFE. Dette er ett av Forskningsrådets Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

– Det er til syvende og sist store fabrikker som må kunne produsere de enorme mengdene solcellematerialer og solcellepaneler med en akseptabel fortjeneste. Det er disse som faktisk redder miljøet. I tillegg må de enorme mengdene strøm fra solcellepanelene få plass i strømnettet når den faktisk produseres. Vi må legge til rette for at fornybar energi skal ta en større del av markedet, mener Marstein.

Solceller selger

IFE er historisk mest kjent for sin forskning på kjernekraft. I dag er IFE en stor aktør innen alt fra petroleumsteknologi og farmasi til fornybar energi.

The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology har blitt IFEs flaggskip innen solcelleteknologi.

FME

FME står for Forskningssentre for miljøvennlig energi og er en ordning i regi av Forskningsrådet.

Det innebærer at det etableres tidsbegrensede forskningssentre. Disse driver konsentrert, fokusert og langsiktig forskning på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Per i dag er det 11 slike sentre.

13 nye prosjekter har søkt om å bli FME-sentre. Hvem som får blir avgjort i mai.

– Vi er opptatt av å forske ganske bredt. Det finnes flere solcelleteknologier som kan gjøre om solenergi til strøm. Men for oss er ett grunnstoff viktigere enn alle andre og det er silisium. Godt over 90 prosent av solcellene i verden er laget av silisium. Det er fordi slike solceller er både effektive og billige, i tillegg til at de er svært godt egnet for masseproduksjon.

Silisium er også med på å gjøre IFE konkurransedyktige i solcellemarkedet.

– Norge er jo et høykostland, med en viktig fordel for oss er at vi faktisk kan produsere silisium av svært høy kvalitet billig. Elkem Solar er et godt eksempel på dette. Vi kan produsere silisium billigere enn de aller fleste andre, og grønnere også!

– Så markedet for solceller vokser?

– Ja! I år vil vi i verden komme til å installere rundt 400 kvadratkilometer med solcellepaneler. Tallet var mindre i fjor, og det blir større neste år. Veksten i installasjonstakt går så fort at 9 av 10 solcellepaneler som noensinne har blitt installert faktisk har blitt installert i løpet av de siste seks årene.

– Markedet er tidoblet

– I dag er 1 prosent av verdens strøm produsert ved hjelp av solceller. I løpet av kort tid vil vi se både 2, 5 og 10 prosent. Markedet har hittil tidoblet seg i løpet av litt over fem år. Det er ingen grunn til at dette skal bremse veldig opp med det aller første, sier Marstein.

– Hva er grunnen til at solceller stadig tar markedsandeler?

– Her kunne jeg svart klimakrisen, men jeg skal heller bruke markedet som forklaringsmodell. Det var særlig Tysklands harde satsing på slutten av 90-tallet som la til rette for et marked innenfor solcelleteknologi. I de siste årene har så godt som alle verdensdeler satt opp farten. I år er det Kina som kommer til å installere mest, men det blir også betydelige mengder installasjoner i USA, Japan, og mange andre steder.

– Det vil investeres rundt 1000 milliarder i solkraft i 2016 alene. Dette er en god begynnelse!  Allerede i dag er Hellas, Italia og Tyskland 7-8 prosent soldrevet i snitt gjennom året. I de mest solrike timene er prosentandelen så høy som 50 prosent.

Forskning og marked

Marstein tror det er viktig å tenke stort og samtidig la markedet finne en balanse i sammensetningen av hvilke energitype man skal bruke i fremtiden. Men en ting er sikkert.

Illustrasjon av solcellepanel i sola
Solenergi tar stadig nye markedsandeler. Illustrasjon: Colourbox

– Både sol og vind trenger en megasatsing. Men med det mener jeg ikke bare satsing på forskning. Det må vi selvsagt ha. Vi må også fortsette å skape markeder og bygge industri!

Skal solceller og fornybar energi konkurrere med fossilt brensel, så må kostnadene ned. Da er det ikke bare å forske lenge nok som gjelder.

– Vi må benytte oss av hvordan industrialisering i stor skala gjør at produksjonsmetodene effektiviseres og til slutt gjør produktet mye billigere. Det handler om volum. Store volum vil gjøre solceller stadig billigere.

– Se på mobiltelefoner, flatskjermer og PC-er! I starten var alle disse kjempedyre. I dag koster de ikke all verden. De er blitt mye billigere å produsere og tar dermed større og større markedsandeler i forhold til teknologien som kom før dem. Vi ser akkurat den samme effekten i solcelleindustrien.

Må satse nå

Et annet viktig poeng for Marstein er at det tar tid for en teknologi å etablere seg. Hvis politikere vil ha renere energi nå må de også satse på den teknologien vi har her og nå, og ikke bare stole på en fremtidig vidundermedisin.

Arve Holt, forskningsleder Øystein Ulleberg og forskningsleder Erik S. Marstein i IFEs Solcellelab.
Forskningsdirektør Arve Holt, forskningsleder Øystein Ulleberg og senterleder Erik S. Marstein i IFEs Solcellelab. Foto: IFE

– Jeg vil igjen påpeke at forskning er kjempebra! Og innen solcelleteknologi er det særlig viktig med forskning for å effektivisere solcellene. Få ut mer energi. Vi trenger også forskning på hvordan vi best mulig skal oppbevare energien.

– Poenget er at all forskning blir meningsløs uten at det store og voksende markedet for solceller får fortsette å utvikle seg. Da forsker vi for ingenting.

Solcelleteknologi trenger investorer og fabrikker som er villig til å masseprodusere produktet. Da må produktet allerede på forhånd være lønnsomt.

– Vi vil at investorer skal investere i det vi driver med fordi vi er lønnsomme. Det er lønnsomheten som kommer til å opprettholde farten i markedet for fornybar energi og solceller, mener Marstein.

I unik mellomposisjon

IFE er i en unik i sin posisjon midt mellom vitenskap og marked. De har muligheten til å se hele utviklingen fra selve grunnforskningen til utnyttelsen av forskningen i markedet. Et overblikk det kan være vanskelig for andre samfunnsaktører å ha.

– Det som er viktig å få med seg er at selv om teknologien ikke er lønnsom når den forlater forskningsstadiet, så kan den likevel bli det etterpå. Det er viktig at vi ikke tenker oss ihjel på laboratoriet uten å bli fornøyd. Teknologiene må testes ut i praksis. I markedet! Da kan det vise seg at videre industrialisering gjør teknologien lønnsom, fastslår Marstein.

En symbiose mellom forskning og markedet er veien fremover for solenergi og dette er et arbeid der FME må vise vei for andre aktører.

– Det er på en måte vår rolle å lære opp bransjen. Lære opp industrien til å stole på forskningen og teknologien, og samtidig lære opp forskningssektoren til å stole på industrien.

Marstein er fremtidsoptimist og tror på Norge som en stor energiaktør i verden også etter oljen.

– Vi kan hjelpe verden til å bli grønnere ved å satse på å utvikle flere teknologier for ren energi. Solenergi er den desidert største energikilden vi har tilgang til her på jorda og har derfor et enormt utviklingspotensial. Ved å satse på forskning, industri og marked kan Norge vise vei for verden. Det vil lønne seg for oss, og det vil lønne seg for verden.

Les også:

Ett år med lys i landsbyen

Solceller kommer til å være overalt

Solceller i verdensklasse

Kontakt:

Erik Stensrud Marstein, professor II ved Fysisk institutt

Les også

Fridtjof Nansen

Nå samles alle avdøde nordmenn gjennom 200 år

Alle som har levd i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet samles nå i en omfattende database som inkluderer helseregistre, fengselsprotokoller og mye mer. – Vi er lengst fremme i verden med et slikt historisk befolkningsregister, sier initiativtaker Lars Holden.