Artikkel

Beregner hvordan klimaendringene rammer velstanden

Bildet er tatt under en oversvømmelse da elven Steyr i Østerrike gikk over sine bredder i juni 2013
Klimaendringer rammer både regioner, nasjoner og lokalsamfunn. Bildet er fra en oversvømmelse i den østerrikske byen Steyr i juni 2013. Foto: Colourbox.

Beregner hvordan klimaendringene rammer velstanden

Mange som ikke bryr seg så mye om klimaendringer, bryr seg kanskje om økonomi isteden. Forskere i det nordiske GreenMAR-prosjektet ved UiO legger nå fram en samfunnsøkonomisk beregningsmetode som knytter klimaendringer og økonomi sammen - i en artikkel som er publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

Malin Pinsky er medlem av GreenMAR-prosjektet og medforfatter på en viktig artikkel i Nature Climate Change
- Vi trenger samfunnsøkonomiske beregningsmetoder for å vise hva klimaendringene betyr for økonomien, mener Malin Pinsky ved GreenMAR og Rutgers University.

De pågående klimaendringene blir ofte beskrevet som vår tids største miljøutfordring, og det er klart at endringene kan føre til store økonomiske konsekvenser for både enkeltmennesker, lokalsamfunn, nasjoner og regioner.

Men akkurat hvordan de økonomiske konsekvensene vil arte seg, har vært vanskelig å beregne. Det kan forandre seg nå, etter at et tverrfaglig team med økonomer og biologer har presentert en ny beregningsmåte i torsdagens utgave av Nature Climate Change.

Mangler økonomiske indikatorer

– Det er jo slik at mange politiske beslutninger blir drevet av økonomiske indikatorer, som for eksempel bruttonasjonalproduktet. Men vi har hittil ikke hatt økonomiske indikatorer som kan brukes til å beregne effektene av klimaendringene innen land, innen regioner, eller innen samfunn.

– Den nye artikkelen beskriver nettopp hvordan man kan bruke økonomiske indikatorer til å kartlegge klimaendringenes effekter, forteller førsteamanuensis Malin Pinsky ved Rutgers School of Environmental and Biological Sciences i New Jersey.

Malin Pinsky og en av de andre medforfatterne, professor Simon Levin ved Princeton University, er begge med i GreenMAR. Dette er et nordisk prosjekt som utforsker mulighetene for grønn vekst og bærekraftig utvikling i havet. Prosjektet ble etablert i 2013 med økonomisk støtte fra NordForsk, som finansierer og tilrettelegger for nordisk samarbeid innen forskning og forskningsinfrastruktur.

Klimaendringene påvirker lommeboka

Artikkelforfatterne tar utgangspunkt i FNs definisjon av total formue (inclusive wealth), som er et pengemessig mål på summen av naturlige, menneskelige og fysiske ressurser i et samfunn.

De fastslår også at globale klimaendringer vil utløse dyptgripende endringer i økosystemer, påvirke både størrelsen og utbredelsen av viktige naturressurser, endre både mengden og fordelingen av rikdom, og ramme sårbare samfunn.

– Så snart vi er i stand til å gjøre slike beregninger, vil det bli lettere for mange mennesker som ikke bryr seg så mye om klimaendringer til daglig – men som bryr seg om økonomi – å ta hensyn til klimaendringene. Vi tror at det er svært nyttig å ha økonomiske indikatorer som kan brukes til dette, fortsetter Pinsky.

– Dere regner altså med at mange vil ta mer hensyn til klimaendringene når de får muligheten til å beregne hvordan de påvirker lommeboka?

– Ja, nettopp! svarer Pinsky, som kommer til Norge i august 2016 for å samarbeide med forskerne ved GreenMAR og Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES).

Anne Maria Eikeset er en av lederne i GreenMAR-prosjektet
- Vi gleder oss til at Malin skal komme til UiO senere i 2016, forteller Anne Maria Eikeset ved CEES. Hun leder GreenMAR sammen med Nils Chr Stenseth. Foto: Francesco Saggio, UiO.

– Vi gleder oss til at Malin kommer til Norge, for da håper jeg vi kan begynne å anvende de nye beregningsmetodene på norske og arktiske forhold, sier forsker Anne Maria Eikeset ved CEES.

Hun møtte Pinsky og innledet samarbeidet med ham mens begge var postdoktorer i professor Simon A. Levins forskergruppe ved Princeton University i 2012.

– Det finnes mange observasjoner av at ulike naturressurser, deriblant fisk, flytter på seg på grunn av klimaendringene. Det påvirker naturligvis hvem som har tilgang til naturressursene. I denne publikasjonen går vi et skritt lenger. Vi undersøker hva det fører til når det gjelder samfunnenes formue og hvordan vi kan måle denne formuen.

– Klimaendringene kommer til å skape økonomiske vinnere og tapere på flere nivåer, forteller Pinsky.

Klimaendringer påvirker lokalsamfunn

I artikkelen presenterer forfatterne en samfunnsøkonomisk beregningsmåte og hvordan den kan anvendes på to fiktive havnebyer – Southport og Northport – som påvirkes når en økonomisk viktig fiskeart vandrer nordover fordi klimaendringene fører til økte temperaturer i havet.

Dette er et scenario som kan være tilfelle for både den amerikanske østkysten og den lange norskekysten.

– Fisken langs Norskekysten og Barentshavet endrer sin utbredelse nordover og til større områder, i takt med de nylige klimaendringene, forteller Anne Maria Eikeset.

Hun påpeker at en artikkel om dette ble publisert i Nature Climate Change i mai 2015 av Maria Fossheim med medforfattere

– De økende temperaturene i norske farvann har jo allerede ført til at torsken har vandret nordover, og det har igjen ført til at noen av trålerne nå fisker lenger nord. Dette kan i neste omgang føre til endringer i hvor fisken tas til land, og det kan igjen påvirke lokale økonomier fordi arbeidsplasser flytter på seg, foreslår Pinsky.

Malin Pinsky understreker at hensikten med artikkelen i Nature Climate Change er å vise hvordan man kan gjøre slike beregninger.

– Vi er allerede i gang med det neste prosjektet, som går ut på å gjennomføre slike beregninger i praksis, forteller Pinsky.

Handler om mer enn fisk

Malin Pinsky understreker også at den nye beregningsmetoden ikke bare handler om fisk og andre marine ressurser.

– Vi ønsker å forstå ikke bare hvordan klimaendringer påvirker fisk, men også hvordan mennesker og samfunn reagerer på disse endringene. Den samme logikken vil kunne anvendes også når det gjelder for eksempel skogbruk, jordbruk og vannressurser. Men fiskeriene har vært et veldig fint utgangspunkt for å utvikle den nye beregningsmetoden, fordi fiskere reagerer på endringer i havet på en veldig presis måte. Fiskeriene er derfor en veldig interessant «frontline» for studiet av effektene av klimaendringer.

– Kan dere si noe om hvilke regioner som kommer til å tjene eller tape på klimaendringene?

– Nei, vi har ikke kommet så langt ennå – det kommer i neste runde. Men dette handler som sagt ikke bare om klimaendringene, men også om hvordan mennesker og samfunn reagerer på. Generelt kan vi si at de områdene som har den beste forvaltningen av naturressursene, også har de beste mulighetene til å komme godt ut av de endringene som vil komme, svarer Pinsky.

Kontakt:

Forsker Anne Maria Eikeset, Senter for økologisk og evolusjonær syntese

Assistant Professor Malin L. Pinsky, Dept of Ecology, Evolution & Natural Resources, Rutgers University

Les også:

Klimaendringer gir usikker fremtid for raudåte og torsk

Varmere hav – bestander trekker nordover: Når fiskens vandring blir politikk

Eli P. Fenichel, Malin Pinsky et al.: Wealth reallocation and sustainability under climate change. Nature Climate Change. Published online: 24 February 2016 | Doi: 10.1038/NCLIMATE2871

Fossheim, M., Primicerio, R., Johannesen, E., Ingvaldsen, R.B., Aschan, M.M. & Dolgov, A.V. (2015). Recent warming leads to a rapid borealization of fish communities in the Arctic. Nature Climate Change, doi: 10.1038/nclimate2647

 

Les også

‘De sibirske trappene’, Russland.

Ny bit er lagt i puslespillet om "Den store døden"

Det er ikke snakk om Svartedauden eller at dinosaurene døde ut. "Den store døden" er en hendelse i det geologiske tidsperspektivet, og den største av alle masseutryddelser på jorda. Vi er på slutten av perm-tiden for 252 millioner år siden.

Eili Tranheim Kase på laboratoriet, Farmasøytisk institutt

Forskere planlegger opptrapping av kampen mot overvekt og diabetes

Det er bedre for helsa å være aktiv og litt overvektig – "fit and fat" – enn å være stillesittende og slank. Hvorfor er det slik? Forskere ved Farmasøytisk institutt fronter nå en bred allianse som vil utvikle bedre behandlinger mot "parhestene" overvekt og diabetes, som er store og voksende folkesykdommer.