Artikkel

Viser at hyse skades av små og kortvarige oljeutslipp

Elin Sørhus, forsker ved CEES og Havforskningsinstituttet
- Den nye kunnskapen om effekten av oljeforurensning på hyserogn bør tas med i betraktningen når politikere diskuterer oljeutvinning i Lofoten, sier Elin Sørhus. Bruk bildet.

Viser at hyse skades av små og kortvarige oljeutslipp

Hyse er en verdifull fiskeart som har sine viktigste gyteområder i og omkring Lofoten - i områdene hvor det også planlegges oljeutvinning. Nå viser det seg at hysas rogn og larver er mye mer sårbare for oljeforurensning enn tidligere antatt.
Bildet viser effekten av oljeforurensning på hyselarver
Resultateer av økende oljepåvirkning på hyselarver. En ueksponert hyselarve (øverst), en eksponert larve med hodeskader som minner om Darth Vader (midten) og en larve med pukkelrygg (nederst). Foto: Elin Sørhus

Diskusjonen for eller mot oljeutvinning i havområdene utenfor Lofoten har rast siden midten av 1970-tallet, og pågår fortsatt. Doktorgradsstipendiaten Elin Sørhus fra Havforskningsinstituttet og Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiO legger nå fram resultater som går rett inn den debatten.

Det viser seg nemlig at selv små og kortvarige oljeforurensninger fører til at hyselarver får så store skader at de ikke kan vokse opp.

– Målet vårt var å se på effekten av et akutt oljeutslipp på hyserogn og hyselarver. Vi har blant annet påvist at hyserogn som er blitt eksponert for relativt lave oljekonsentrasjoner i 24 timer, utvikler alvorlige skader. Dette skjer selv om de får utvikle seg videre i rent vann etterpå, forteller Sørhus.

Hun disputerer til doktorgraden ved Institutt for biovitenskap 7. mars, med en avhandling som forteller om de dramatiske resultatene av oljesøl på hyserogn.

For å understreke poenget, viser Sørhus fram et bilde av en hyselarve som ble utsatt for kortvarig oljeforurensning i 24 timer på rognstadiet. Deretter lå rogna i rent vann i 12 dager før klekking.

Bildet er tatt tre dager etter klekking og viser en larve med et hjerte som er så deformert at det ene hjertekammeret har sluttet å virke. Ved lengre tids eksponering fikk hyselarvene også ekstreme forandringer på kraniet og kjevepartiet, samt et særdeles underutviklet hjerte.

Hyse

Hyse er en torskefisk som finnes på begge sider av Nord-Atlanteren. På Sør- og Østlandet blir den kalt kolje. Voksen hyse liker seg best på sand-, leir- og grusbunn på dybder mellom 40 og 300 m.

Hyse/kolje er en god matfisk. I årene 2012 til 2015 varierte fangstene i Norge mellom ca. 94 000 og ca. 161 000 tonn i året. Fangstene var verdt fra ca. 1,1 milliarder kroner (i 2015) til 1,3 milliarder (i 2012).

Kilde: Fiskeridirektoratet

– Larver med slike skader kommer aldri til å vokse opp, konstaterer Sørhus.

Kaldtvannsarter er mer sårbare

Elin Sørhus har mange bilder av deformerte hyselarver. Hun har gjennomført en lang rekke forsøk i Havforskningsinstituttets våtlaboratorium på Austevoll utenfor Bergen, i store kar med 50 liter saltvann og opptil 6000 egg i hvert kar.

Karene er blitt tilført varierende mengder råolje, som er blitt brutt opp i mindre komponenter og behandlet for å etterlikne forholdene under et akutt oljeutslipp fra en plattform. Deretter har Sørhus undersøkt hva som skjer både ved jevnt lave doser, ved jevnt høyere doser, og ved pulserende doser.

– Konklusjonen er at rogn av hyse, som er en marin kaldtvannsart, har en dramatisk respons på oljeforurensning og blant annet får svært deformerte kranier på larvestadiet. Responsen er mer dramatisk enn det som tidligere er påvist både hos ferskvannsfisk og hos saltvannsfisk som trives best med litt høyere havtemperaturer, forteller Sørhus.

Hun mener det er grunn til å tro at denne dramatiske responsen er typisk ikke bare for hyse, men også for andre marine kaldtvannsarter.

Hjerteødem og kranieskader

Laboratorieforsøk med blant annet sebrafisk har tidligere vist at oljeforurensning fører til at larvene utvikler væskedannelse rundt hjertet (hjerteødem). Elin Sørhus legger nå fram en godt begrunnet teori om hvorfor oljeforurensning rammer hyselarvene hardere enn larvene av sebrafisk og flere andre fiskearter.

Bildet viser effekten av oljeforurensning på hyserogn
De to øverste bildene viser at olje fester seg til hyserognas klebrige eggeskall. Til venstre ser vi et friskt egg, til høyre et forurenset egg. Pilene peker på områder med spesielt mye olje. De nedre bildene viser et normalt ueksponert hyseegg (til venstre) og et hyseegg eksponert for lav dose. Selv en lav dose har forårsaket væskedannelse rundt hjertet, som er indikert med stjerne. Foto: Elin Sørhus.

– En viktig forskjell mellom hyse og for eksempel torsk, er at hysa har et klebrig eggeskall. Oljedråper har derfor en tendens til å klistre seg til eggeskallet, og det betyr i praksis at oljepåvirkningen fortsetter lenge etter at selve oljeeksponeringen er over. Hvis vi tenker oss en situasjon der et oljeutslipp treffer eggene like etter gyting og driver vekk igjen, vil oljepåvirkningen kunne få store konsekvenser selv om påvirkningen er kortvarig.

– Et kortvarig oljeutslipp i gyteperioden kan rett og slett være fatalt, forteller Sørhus.

Hun påpeker at konsekvensene er selvfølgelig avhengige av hvor stort oljeutslippet er, og hvor stor andel av populasjonen som blir truffet.

– Men det vi ser nå, er at hyselarvene kan utvikle hjerteødem og andre skader selv etter å ha blitt påvirket av så lave doser som 0,7 mikrogram polyaromatiske hydrokarboner (PAH) per liter. PAH er en stoffgruppe som er en naturlig bestanddel av råolje, påpeker Sørhus.

Bekymret for langtidseffektene

Elin Sørhus har undersøkt de kortsiktige effektene av oljeforurensning på hyserogn og larver, men indikasjonene tyder på at også langtidseffektene kan være alvorlige. Hun viser til det som skjedde etter at oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn utenfor kysten av Alaska i 1989 og slapp ut store mengder råolje.

Sildelarver i nærheten av utslippet viste store skader og høy dødelighet, men likevel klarte den lokale sildestammen seg forholdsvis bra til å begynne med. Tre til fire år senere kollapset stammen imidlertid fullstendig, mest sannsynlig på grunn av senskader etter svært lave nivåer av oljeforurensning.

Vi må derfor tenke over muligheten for at noe liknende kan skje også med hysebestanden, spesielt fordi larvene viser synlige effekter allerede etter lave nivåer av oljeforurensning på eggstadiet.

Bilde fra Havforskningsinstituttets laboratorium på Austevoll
Forsøkene med oljeeksponering har foregått i Havforskningsinstituttets laboratorier på Austevoll. Elin Sørhus brukte 16 tanker og varierte dosene, slik at hver dose ble gjentatt fire ganger. Tidsstyrte ventiler sørger for at riktig dose blir tilsatt karene til enhver tid. Foto: Elin Sørhus

– Vi kan for eksempel tenke oss at enda lavere oljeutslipp enn de jeg har kartlagt, kan føre til en liten forandring i formen på hjertet. Det kan føre til at populasjonen overlever larvestadiet og vokser opp, men individene har kanskje en liten skade som gjør at de ikke klarer å svømme så fort som de ellers ville gjort. Da har de lettere for å bli spist av andre arter, og litt vanskeligere for å fange byttedyr selv. Dette er langtidseffekter som er fullt mulige, ut fra de resultatene vi ser fra mine undersøkelser, sier Sørhus.

– Resultatene fra mitt forskningsprosjekt gir argumenter, direkte eller indirekte, for at politikerne bør tenke seg grundig om og se på den store sammenhengen, når de diskuterer en eventuell oljeutvinning i områdene rundt Lofoten. Oljeutvinningen vil komme i hysas viktigste gyteområder, og hysa er en økonomisk viktig fiskeart.

Har påvist mekanismen bak skadene

Elin Sørhus har også utført grundige studier av molekylærbiologien og genetikken som ligger til grunn for hyselarvenes skader.

Elin Sørhus, forsker ved CEES og Havforskningsinstituttet
Elin Sørhus bruker formidlingsvennlige kategorier når hun skal beskrive ulike typer skader på hyselarver. Øverst til venstre ser vi en normal larve, illustrert med et bilde av veilederen Rolf Edvardsen ved Havforskningsinstituttet. Deretter følger en larve som ser normal ut men har hjerneskade og minner om en engelsk fotballspiller, og larver med utseende som henholdsvis en bulldog, Darth Vader, en person som har spist for mye Jawbreaker-godteri, og en larve uten kjever og med pukkelrygg som begynner å minne om Ringeren i Notre Dame. Foto: Bjarne Røsjø, UiO.

– Dette er kanskje for de spesielt interesserte, men det er altså slik at muskelcellene i hjertet har en masse små ionekanaler, porer og pumper i indre og ytre cellemembraner. Disse kontrollerer transport av ioner internt i cellen og inn og ut av cellen, i en komplisert prosess som er nødvendig for at muskelen skal kunne trekke seg sammen, forteller Sørhus.

Studier har vist at PAH-komponenter i oljen har evne til å blokkere noen ionekanaler og pumper i hjertemuskelens celler og forstyrre den transporten av ioner som er nødvendig for at hjertet skal kunne slå

Denne blokkeringen fører igjen til at det intracellulære kalsiumlageret blir tømt, og det får enda videre konsekvenser. Kalsium er nemlig også et viktig signalmolekyl som knytter sammen en ytre stimuli til regulering av gener. En tømming av dette lageret kan dermed få konsekvenser for både regulering av gener og hjertefunksjon.

– Det kan se ut som at de deformerte kjevene som utvikles hos hyselarvene, skyldes mye av det samme. Der fører PAH-er til at kjevemusklene mister evnen til å trekke seg sammen, og det fører igjen til at skjelettet i hoderegionen ikke kan utvikle seg normalt, tilføyer Sørhus.

Elin Sørhus’ forskningsprosjekt er utført ved Havforskningsinstituttet i Bergen og CEES i Oslo. Det ble finansiert av Vista, som er et forskningsprogram i regi av Statoil og Det Norske Videnskaps-Akademi. Vista støtter grunnleggende forskning med relevans for utnyttingen og forvaltningen av de norske petroleumsressursene.

Kontakt:

Doktorgradsstipendiat Elin Sørhus, Havforskningsinstituttet,CEES og Vista

Les mer:

Klimaendringer gir usikker fremtid for raudåte og torsk

Truer du torsken, truer du mennesket

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Verdens raskeste katode består av amorft litiumjernfosfat

Snart kan du starte bilen med strøm fra mobilen

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen. 

Hilde Barsett, Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen

– Svarthyll kan motvirke diabetes

– Resultatene er svært lovende og tyder på at denne gamle urtemedisinen virkelig har noe for seg, sier førsteamanuensis Giang Thanh Thi Ho ved Farmasøytisk institutt.