Artikkel

Kunnskapsfest på Darwins bursdag

Kunnskapsfest på Darwins bursdag

Professor Richard E. Lenski med førsteutgaven av "Origin of the Species"
Professor Richard E. Lenski ville gjerne ta selfie med førsteutgaven av boka som  forandret verden: Charles Darwins "The Origin of Species". Foto: Bjarne Røsjø.

UiOs feiring av Darwins fødselsdag 12. februar var rene godteposen for alle som er interessert i evolusjon, med fire internasjonalt fremragende forelesere. Men dagen ble en fest også for foreleserne, da de fikk anledning til å ta selfier med en førsteutgave av «The Origin of species».

Institutt for biovitenskap og Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) feiret 12. februar Charles Darwins fødselsdag for 11. gang, med en kunnskapsfest i et av auditoriene i Vilhelm Bjerknes’ hus på Blindern.

Den røde tråden for årets Darwin Day var "Still evolving". Arrangørene ville synliggjøre at evolusjon ikke er noe som "skjedde en gang i tiden", men at evolusjon skjer hele tiden og er noe vi må forholde oss til.

Det er vanskelig å si hvem av de fire foreleserne som var den største attraksjonen, men professor Richard E. Lenski fra Michigan State University var i alle fall ikke den minste. Professor Lenski innledet et nærmest legendarisk evolusjonseksperiment med å dyrke E. coli-bakterier i laboratoriet i 1988, og eksperimentet har nå passert 64 000 generasjoner. Lenski og kollegene holder kontinuerlig øye med de genetiske endringene som oppstår underveis.

Fikk kreasjonistene på nakken

I 2008, etter ca. 31 500 generasjoner, oppdaget Lenski at en av E. coli-kulturene hadde utviklet en mutasjon som gjorde det mulig for bakteriene å leve på sitronsyre i nærvær av oksygen. Da Lenski publiserte dette funnet fikk han plutselig de amerikanske kreasjonistene på nakken, og det ble et voldsomt rabalder. Kreasjonistene mente nemlig at mutasjoner alltid måtte være skadelige, men dette var en fordelaktig mutasjon for bakteriene – og dermed trodde de at Lenski løy.

De krevde blant annet tilgang til originaldataene (som allerede var publisert), og Lenski svarte så kontant og elegant på denne kritikken at evolusjonsbiologer fortsatt smiler ved tanken.

Malariaparasitten katalyserte Darwin?

Den neste foredragsholderen var Ludovic Orlando fra Universitet i København. Han snakket om de siste fremskrittene innen analyse av fossilt DNA, som blant annet har gjort det mulig å utvide vår forståelse av neanderthalerne og mammuten.

Peter Zimmerman fra Case Western Reserve University i USA foreleste om hvordan malariaparasitten Plasmodium vivax er i ferd med å utvikle seg, slik at den også kan infisere folkegrupper som tidligere har vært immune på Madagaskar og i Mauretania. Zimmerman nevnte også at det sannsynligvis var P. vivax som «parkerte» naturforskeren Alfred Russel Wallace under en reise på Indonesia i 1858, slik at han ikke orket annet enn å skrive brev til Charles Darwin for å lansere sine teorier om artsdannelsen. Dermed katalyserte Wallace utgivelsen av Darwins egen bok, som utkom med et førsteopplag 24. november 1859. 

Tviler på steinalderdietten

Bursdagens siste foreleser var professor Marlene Zuk fra University of Minnesota. Hun er mest kjent for sitt oppgjør med teorien bak den såkalte steinalderdietten, som liksom skal være så sunn. Tilhengerne av steinalderdietten hevder at dagens mennesker ikke har hatt tid til å tilpasse seg et moderne kosthold med mye karbohydrater, og at vi heller bør spise mer grønnsaker, kjøtt, nøtter, frø, egg og frukt.

Professor Zuk mener at dette er en misforståelse, fordi evolusjonen er noe som pågår hele tiden. Derfor var folkene som levde i steinalderen neppe stort bedre tilpasset steinalderdietten enn dagens mennesker er tilpasset dagens diett.

Boken som forandret verden

Fra venstre: Foredragsholderne Peter Zimmermann og Marlene Zuk, verten Nils Chr. Stenseth, foredragsholderne Ludovic Orlando og Richard E. Lensky
Fra venstre: Foredragsholderne Peter Zimmermann, Marlene Zuk, Ludovic Orlando og Richard E. Lensky ville gjerne ta en gruppe-selfie med førsteutgaven av Charles Darwins «The Origin of Species». Dagens vert, professor Nils Chr. Stenseth (i midten), holder skånsomt i den dyrebare trykksaken. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Etter foredragene gikk foreleserne og dagens vert, professor Nils Chr. Stenseth ved CEES, opp til Realfagsbiblioteket for å se på en utstilling til ære for dagens jubilant. Begeistringen var stor da bibliotekets førsteutgave av «The Origin of species» ble hentet ut av sin beskyttende glassmonter, slik at professorene fikk tatt selfier med boken som forandret verden.

Arrangørene er nå i gang med å invitere foredragsholdere til neste års Darwin Day, som blir på mandag 13. februar 2017.

Les mer:

 

Kategori (smånytt):