Artikkel

Ukens forsker: Luc Rouppe Van Der Voort

Luc Rouppe Van Der Voort med bilde av sol i bakgrunnen
Astrofysiker Luc Rouppe van der Voort studerer solatmosfæren. Foto: Espen Haakstad/UiO Bruk bildet.

Ukens forsker: Luc Rouppe Van Der Voort

Astrofysiker Luc Rouppe Van Der Voort forsker på den stjernen som vi alle har et forhold til, nemlig sola. Nå har han fått Toppforsk-midler fra Forskningsrådet for å forstå sola bedre. Han håper forskningen kan føre til et bedre forsvar mot solstormer som skader kommunikasjon og satellitter.

– Hva handler det aktuelle prosjektet om?

– Det er prosjektet «Unravelling the dynamics of the solar atmosphere» som vi har fått Toppforsk-midler fra Forskningsrådet for. Vi forsker på solens atmosfære ved å ta detaljerte bilder fra forskjellige enheter, blant annet fra det svenske teleskopet på La Palma.

Ukens forsker

Navn: Luc Rouppe Van Der Voort

Stilling: Professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk

Sterkere datautstyr på La Palma

– Det er ett av verdens skarpeste solteleskop. Det vil si at det tar de beste bildene. Vi har 42 observasjonsdager der i året. Noe av pengene skal også gå til sterkere datautstyr som kan hjelpe oss i å tolke all den bildeinformasjonen vi mottar, sier Luc Rouppe Van Der Voort.

Han er en del av Institutt for teoretisk astrofysikk sitt stjernelag innen solforskning.

– Hva prøver dere å oppnå med forskningen?       

– Vi prøver å forstå vår nærmeste stjernes atmosfære. Og vi stiller oss et veldig viktig spørsmål. Hvorfor er koronaen, det ytterste laget til solens atmosfære, så ekstremt varm? Den er for eksempel mye varmere enn selve solskorpa. Dette har vært et ubesvart spørsmål veldig lenge.

– Vi prøver å se på hele solatmosfæren for å finne svaret på det spørsmålet. Solen er jo veldig viktig for alt som skjer på jorden. Fenomener på solen kan ikke undervurderes i den sammenheng.

De mystiske solstormene

– Forskningen kan kanskje også gi oss var på hva som forårsaker solstormer. Solstormer har en veldig direkte påvirkning på det som skjer her på jorden. Den kan forårsake strømbrudd, ødelegge satellitter og forstyrre kommunikasjon her på jorden.

Luc Rouppe Van Der Voort på La Palma
Luc Rouppe Van Der Voort på La Palma. Foto: Institutt for astrofysikk/UiO

– Det kan for eksempel ha store konsekvenser hvis et fly mister all kontakt med flygeledere og flyplass i flere timer.

– Hvis vi skjønner mer av hva som forårsaker disse solstormene så kan vi bedre forberede oss på konsekvensene av dem.

– Hva liker du av populærvitenskap? Har du noen favoritt?

– Ja, jeg fikk en i sommer. Da leste jeg Sapiens: A brief history of humankind av Yuval Noah Harari. Den var svært imponerende.

Liker "Big history" og skiturer

– Det er morsomt med såkalt “Big history”. Få oversikten og et større bilde av hva som foregår. Han har også veldig mange spennende tanker om hvordan den teknologiske utviklingen kommer til å være fremover her på jorden.

– Og hva liker du å gjøre på fritiden?

– Nå liker jeg å gå på ski, men jeg liker også å sykle og bare gå meg en tur. Jeg er veldig glad i Normarka. Det er jo det som er fantastisk med Oslo som by. Det er den korte veien til marka. Det er ikke mange hovedsteder i verden som kan by på det samme.

Les også:

Les om Sunniva Rose og andre "Ukens forsker"

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.

FlyVinter1

Landing på glatt rullebane blir tryggere med matematikk og Big Data

Passasjerflyenes piloter har en krevende oppgave når de skal gå inn for landing om vinteren med et fly som kan veie opptil 60 tonn og ha en fart på opptil 270 km/t. Ved 16 norske flyplasser får pilotene nå hjelp av et avansert system som samler inn en mengde data og beregner hvor glatt rullebanen er, lenge før flyhjulene treffer bakken.