Artikkel

Ukens forsker: Luc Rouppe Van Der Voort

Luc Rouppe Van Der Voort med bilde av sol i bakgrunnen
Astrofysiker Luc Rouppe van der Voort studerer solatmosfæren. Foto: Espen Haakstad/UiO Bruk bildet.

Ukens forsker: Luc Rouppe Van Der Voort

Astrofysiker Luc Rouppe Van Der Voort forsker på den stjernen som vi alle har et forhold til, nemlig sola. Nå har han fått Toppforsk-midler fra Forskningsrådet for å forstå sola bedre. Han håper forskningen kan føre til et bedre forsvar mot solstormer som skader kommunikasjon og satellitter.

– Hva handler det aktuelle prosjektet om?

– Det er prosjektet «Unravelling the dynamics of the solar atmosphere» som vi har fått Toppforsk-midler fra Forskningsrådet for. Vi forsker på solens atmosfære ved å ta detaljerte bilder fra forskjellige enheter, blant annet fra det svenske teleskopet på La Palma.

Ukens forsker

Navn: Luc Rouppe Van Der Voort

Stilling: Professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk

Sterkere datautstyr på La Palma

– Det er ett av verdens skarpeste solteleskop. Det vil si at det tar de beste bildene. Vi har 42 observasjonsdager der i året. Noe av pengene skal også gå til sterkere datautstyr som kan hjelpe oss i å tolke all den bildeinformasjonen vi mottar, sier Luc Rouppe Van Der Voort.

Han er en del av Institutt for teoretisk astrofysikk sitt stjernelag innen solforskning.

– Hva prøver dere å oppnå med forskningen?       

– Vi prøver å forstå vår nærmeste stjernes atmosfære. Og vi stiller oss et veldig viktig spørsmål. Hvorfor er koronaen, det ytterste laget til solens atmosfære, så ekstremt varm? Den er for eksempel mye varmere enn selve solskorpa. Dette har vært et ubesvart spørsmål veldig lenge.

– Vi prøver å se på hele solatmosfæren for å finne svaret på det spørsmålet. Solen er jo veldig viktig for alt som skjer på jorden. Fenomener på solen kan ikke undervurderes i den sammenheng.

De mystiske solstormene

– Forskningen kan kanskje også gi oss var på hva som forårsaker solstormer. Solstormer har en veldig direkte påvirkning på det som skjer her på jorden. Den kan forårsake strømbrudd, ødelegge satellitter og forstyrre kommunikasjon her på jorden.

Luc Rouppe Van Der Voort på La Palma
Luc Rouppe Van Der Voort på La Palma. Foto: Institutt for astrofysikk/UiO

– Det kan for eksempel ha store konsekvenser hvis et fly mister all kontakt med flygeledere og flyplass i flere timer.

– Hvis vi skjønner mer av hva som forårsaker disse solstormene så kan vi bedre forberede oss på konsekvensene av dem.

– Hva liker du av populærvitenskap? Har du noen favoritt?

– Ja, jeg fikk en i sommer. Da leste jeg Sapiens: A brief history of humankind av Yuval Noah Harari. Den var svært imponerende.

Liker "Big history" og skiturer

– Det er morsomt med såkalt “Big history”. Få oversikten og et større bilde av hva som foregår. Han har også veldig mange spennende tanker om hvordan den teknologiske utviklingen kommer til å være fremover her på jorden.

– Og hva liker du å gjøre på fritiden?

– Nå liker jeg å gå på ski, men jeg liker også å sykle og bare gå meg en tur. Jeg er veldig glad i Normarka. Det er jo det som er fantastisk med Oslo som by. Det er den korte veien til marka. Det er ikke mange hovedsteder i verden som kan by på det samme.

Les også:

Les om Sunniva Rose og andre "Ukens forsker"

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.