Artikkel

Antropocen: Det menneskelige fotavtrykk

Illustrasjon av at mennesker påvirker naturen
Er vi på vei inn i en menneskeskapt geologisk epoke? Det bestemmes snart. Illustrasjon: Colourbox.

Antropocen: Det menneskelige fotavtrykk

Står mennesket bak så store endringer på jorda at vi fortjener vår egen geologiske epoke? Dette er et stridens eple i verdens geologimiljø og vi vil få svar i løpet av 2016. International Commission on Stratigraphy (ICS) skal i løpet av året avgjøre om antropocen skal innføres som geologisk epoke.

Henrik Hovland Svensen, seniorforsker og gruppeleder i CEED (Senter for Jordens utvikling og dynamikk) ved UiO, både tror og håper vi får en ny epoke som setter ord på og markerer menneskenes påvirkning på jorda.

Geologisk tidsinndeling:

Eon: Den største tidsinndelingen i jordens historie. Tiden siden jordens dannelse for ca. 4,5 milliarder år siden deles inn i tre eoner.

Æra: Eoner deles opp i Æra. Æraenes varighet varierer mellom 60 og 1 000 millioner år.

Periode: Æraene deles opp i perioder. Periodenes varighet varierer mellom 20 og 200 millioner år.

Epoke: Periodene deles opp i epoker. Epokenes varighet varierer mellom 12 000 år og 50 millioner år. Antropocen vil være en epoke.

Antropocen - en 15 år gammel ide

Det er snakk om en ny menneskeskapt geologisk epoke som avløser den som startet for omtrent 12 000 år siden, holocen, sier Svensen.

Ideen stammer fra ca. 15 år tilbake da nobelprisvinneren og atmosfæreforskeren Paul Crutzen påstod at de menneskelige inngrepene i naturen var blitt så store at de rettferdiggjorde en ny geologisk epoke.

Det som avgjør om noe kan defineres som en geologisk epoke avhenger av de spor en tidsepoke har lagt igjen. Spor vi kan analysere og tolke.

Vi snakker om det geologiske arkivet og hva som etterlater spor i blant annet sandstein og skifer. Hvis en periode er preget av mye vulkanutbrudd for eksempel vil dette kunne spores som lag i avsetninger fra den tiden.

Å inndele jordens historie i eoner, æraer, perioder eller epoker på bakgrunn av geologisk data som fossiler, bergarter og lagdeling, kalles for stratigrafi.

Det er ofte tydelige forskjeller som avgjør om en et tidsrom kan skilles ut som egen epoke. Det er likevel ikke så enkelt og bare å innføre en menneskelig epoke. Det er særlig vanskelig å tolke sin egen tid.

Det er klart det er problematisk å definere en epoke som står oss så nær. Vi mangler avstand og det er en forståelig innsigelse mot å definere noe som antropocen. Vi kan kanskje summere fem hovedargumenter for at vi er inne i en menneskeskapt geologiske epoke.

Materialer og drivhuseffekt

Den første er mengden av «menneskeskapt» materiale som plast, metaller og betong. Materialene vil til slutt ende opp i det geologiske arkivet.

Forsker Henrik Svensen
Seniorforsker Henrik Svensen ved CEED tror på en ny geologisk epoke ved navn Antropocen. Foto: Espen Haakstad.

Mennesker står også bak høyere CO2- og metanutslipp. Rask økning av CO2-innholdet i atmosfæren har vært et kjennetegn ved andre definerte perioder.

En økning av konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren siden den industrielle revolusjon. Menneskeskapte CO2-utslipp som fører til en drivhuseffekt er godt kjent. Andre æraer og perioder er også kjennetegnet av rask økning av CO2-innholdet i atmosfæren.

Det siste århundre har doblet nitrogen og fosfor i jordsmonnet på grunn av introduksjonen av kunstig gjødsel.

Mennesker har dermed endret kretsløpet til nitrogen og flere andre grunnstoffer, sier Svensen

Masseutryddelse av arter og atomprøvespregninger

I tillegg kommer menneskets påvirkning på fauna og artsmangfoldet på jorda. Flere mener vi er inne i det som kan kalles den sjette masseutryddelse av arter på jorden.

I løpet av noen hundre år kan et stort antall av jordens arter være utryddet.

Den siste og kanskje mest aksepterte måte å definere en menneskeskapt epoke er spor fra atomprøvesprengningene på 50- og 60-tallet.

Prøvesprengninger av atombomber etter andre verdenskrig sendte radioaktivt støv opp i atmosfæren. Vind og vær fraktet avfallet med seg over hele jorden.

Avfallet inneholder radioaktive stoffer som er veldig sjeldne i naturen. Grunnstoffene kan måles i iskjerner fra Grønland og gir oss et mål på når antropocen startet.

Ja, det er blitt diskutert akkurat når den menneskeskapte epoken burde starte. Ved jordbruksrevolusjonen 12 000 år f. kr? Eller kanskje ved den industrielle revolusjonen?

Nå begynner det imidlertid å danne seg en enighet om 1950, da atomprøvesprengningene virkelig tok til. Dette kan bli konklusjonen til komiteen som skal komme med en anbefaling til International Commission on Stratigraphy.

En ideologisk kamp

Svensen sier at arbeidet med å definere en geologisk epoke ikke bare er utfordrende fra et vitenskapelig perspektiv. Den er også vanskelig fra et ideologisk perspektiv.

Forenklet sett kan vi si at det har dannet seg to leirer:

  • De som følger Crutzen og av miljøhensyn vil ha en menneskelig epoke. De tenker at dette vil synliggjøre at totalavtrykket vårt på jorden må begrenses.
  • Den andre siden mener at en menneskelig epoke mer eller mindre er meningsløs, uavhengig av de geologiske definisjonene. Alt er natur, også mennesket, og derfor kan det ikke finnes en egen menneskelig epoke.
Oversikt over geologiske epoker i spiralform
Geologisk tidsspiral. Illustrasjon: Wikimedia/ U.S. Geological Survey: Graham, Joseph, Newman, William, and Stacy, John

At debatten har ideologiske føringer eksemplifiseres også ved at den i Norge har skapt størst interesse i litteraturtidsskriftet Vagant. Selv er Svensen klar på hva han mener.

Jeg mener helt klart vi bør innføre antropocen. Mennesket påvirker jorda i veldig stor grad, alt fra menneskeskapte utryddelser av arter til CO2 i atmosfæren og nitrogenkretsløpet. Menneskets tilstedeværelse merkes på så mange forskjellige måter. Det er noe vi bør være bevisst på.

I geologisk perspektiv har mennesker vært på jorda i veldig kort tid, men det kan likevel være nyttig med en egen periode, tror Svensen.

Før mente vi at omveltninger i jordens historie skjedde over lang tid, men nå tror vi at masseutryddelser og klimaendringer foregikk mye raskere. Noen få tusen år kanskje.

Handler om bevisstgjøring

Svensen er klar på at antropocen handler om mye mer enn bare geologi. Epoken gir et annet perspektiv på menneskeskapte endringer på jorden, som går utover kampen mellom miljøvernere og klimaskeptikere.

Antropocen omfatter mye mer enn bare klimaendringer. Det handler om vårt forhold til naturen og vår egen historie og framtid. Vi er åpenbart en del av naturen, men dominerer sammenlignet med andre arter. Vi er en betydelig naturkraft og dette har konsekvenser langt utover geologien.

Å forstå oss selv som en del av noe større kan være geologiens svar på den kopernikanske vending.

Tidligere har vi vært opptatt av å forstå hvordan verden rundt påvirker oss og hvordan våre egne handlinger påvirker oss selv. Nå må vi bli bevisst hvordan menneskelige handlinger påvirker verden rundt. Det er snakk om en grunnleggende perspektivendring. Vi må løfte blikket.

Avgjørende møte i Norge

I april skal antropocen-arbeidsgruppa møtes på Fridtjof Nansens Institutt ved Lysaker. Hvis de blir enige om et forslag, skal det vurderes av International Commission on Stratigraphy i august.

Da er det bare å vente på avgjørelsen.

Jeg håper og tror at vi i løpet av året har fått oss en epoke ekstra, avslutter Svensen.

Les mer:

Ukens forsker: Henrik Svensen

Ny tidsalder for satellitt-overvåkning

Toffenprisen til Henrik Svensen

Kontakt:

Forsker Henrik Svensen ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.