Artikkel

Kan kurere prostatakreft hos mus, vil forsøke med mennesker

Professor Fahri Saatcioglu (t.v.) og gruppeleder Bernd Thiede forsker på prostatakreft.
Fahri Saatcioglu (til venstre) og Bernd Thiede studerer prostatakreft og leder hver sin forskergruppe ved Institutt for biovitenskap. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Kan kurere prostatakreft hos mus, vil forsøke med mennesker

Prostatakreft tar mange liv hvert år, og forskere ved UiO utvikler nå bedre metoder for både diagnose og behandling. Den store ideen går ut på å sende nanopartikler til kreftcellene, for å ta knekken på dem.

I Norge lever ca. 35 000 menn som har fått påvist prostatakreft, og sykdommen tar ca. 1100 liv hvert år.

Prostatakreft er en farlig sykdom både fordi det er vanskelig å stille riktig diagnose, og fordi det er vanskelig å behandle sykdommen på en effektiv måte. Her er det derfor stort behov for nye fremskritt.

Forsker Bernd Thiede og professor Fahri Saatcioglu ved Institutt for Biovitenskap leder forskergrupper som angriper prostatakreft fra hver sin kant: Den ene jobber med å utvikle bedre diagnostikk, og den andre er i ferd med å utvikle en ny behandling. Begge prosjektene er støttet av Kreftforeningen.

Mange dør med sykdommen

– Den gode nyheten er at prostatakreft er en sykdom som ofte utvikler seg så langsomt at mange menn dør med sykdommen istedenfor av den. De dør altså av andre grunner enn kreften, for eksempel av høy alder. Det er likevel en andel menn som utvikler en aggressiv variant av sykdommen, og for disse er kreften ofte dødelig, forteller Saatcioglu.

fakta om prostatakreft

  • Prostatakjertelen (også kalt blærehalskjertelen) ligger rundt urinrørets øvre del hos menn og produserer et sekret som inngår i sædvæsken
  • Prostatakreft er den hyppigste og mest dødelige kreftformen blant menn i den vestlige verden, med unntak av lungekreft
  • Obduksjoner har vist at ca. 30 prosent av alle menn i 50-årene har forstadier til prostatakreft. Bare en liten andel som utvikler seg til farlig kreft som må behandles.

Prostatakreft rammer oftest menn som er litt oppe i årene. Kreftformen forårsaker normalt ingen symptomer før svulsten allerede har spredd seg utenfor prostata, og myndighetene anbefaler derfor at menn med forhøyet risiko bør snakke med fastlegen for å finne ut om det er klokt å ta en test.

Menn kvier seg for å gå til legen

Men mange menn kvier seg for å gå til legen selv når de første, uklare symptomene på kreft har begynt å melde seg. Det skyldes delvis at legenes undersøkelser har ord på seg for å være ubehagelige.

Slike utsettelser kan gjøre vondt verre, for det er alltid en fordel å oppdage kreftsvulster så tidlig som mulig.

Undersøkelsene begynner som regel med at legen undersøker pasienten ved å kjenne på prostatakjertelen med en finger i endetarmen. Hvis undersøkelsen gir grunn til mistanke, blir pasienten sendt videre til bildediagnostikk, og deretter kan det bli tatt en vevsprøve. I tillegg undersøker legene innholdet av proteinet PSA (prostataspesifikt antigen) i blodet.

PSA skilles ut fra kjertelcellene i prostata, og i dag er forhøyet PSA-verdi i blod den vanligste årsaken til at prostatakreft oppdages tidlig.

– Men situasjonen er dessverre at PSA-testene gir bare ca. 30 prosent treffsikkerhet. Resultatet er at det også blir tatt mange vevsprøver, påpeker professor Saatcioglu.

Jakter på nyttige proteiner

– Derfor er det stort behov for å finne fram til en enklere måte å stille diagnose på. I min forskergruppe undersøker vi om det er mulig å utvikle en treffsikker metode som kan påvise prostatakreft gjennom blod- eller urinprøver istedenfor med vevsprøver, forteller Thiede.

Thiedes forskergruppe har spesialisert seg på å lete etter proteiner som kan brukes til å diagnostisere prostatakreft. Proteiner er nemlig ikke bare byggesteiner i kroppen, men også signalmolekyler som bærer med seg informasjon om mange ulike tilstander.

– Vi kan identifisere flere hundre proteiner i blodet og mer enn tusen proteiner i urinen med vår teknologi, og sammenligne mellom friske og syke pasienter. Målet vårt er å finne to-tre proteiner som kan brukes sammen med PSA, til å stille sikrere diagnoser i blod eller urin enn det som er mulig i dag, forteller Thiede.

LES OGSÅ: Slik reduserer du risikoen for å få prostatakreft

Saatcioglu påpeker at det er viktig å stille riktig diagnose, men det er enda viktigere å stille en riktig prognose.

– Det er nemlig viktig å skille mellom det vi kaller indolent sykdom, som ikke vil bli livstruende, og de aggressive tilfellene. De indolente kreft-tilfellene trenger ofte ikke behandles. Vi håper at de markør-proteinene som Bernd finner, og de som er identifisert i vårt laboratorium, også kan brukes til å skille mellom indolent og aggressiv kreft, sier han.

Kan kureres hos mus

Prostatakreft behandles i dag med kirurgiske inngrep, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller en kombinasjon av flere behandlingsformer. Fahri Saatcioglu utforsker imidlertid en helt annen tilnærming:

Han vil kurere kreft ved å bruke spesialutviklede nanopartikler.

– Kreftsvulstene forsøker som oftest å vokse fort, og de utvikler sine egne blodårer for å få til dette. Det har vist seg at disse unge blodårene har større porer i åreveggen enn normale blodårer, og det kan vi utnytte.

– Den opprinnelige ideen vår var å lage nanopartikler med et belegg av en spesiell RNA-type som hindrer cellevekst, og så lager vi partiklene så store at de ikke kan vandre gjennom celleveggen i en normal blodåre. Men samtidig er partiklene små nok til at de kan vandre gjennom veggene i kreftcellenes blodårer. Dermed har vi fått nanopartikler som spesifikt oppsøker kreftceller og stanser veksten deres, forteller han.

Professor Saatcioglus forskergruppe har allerede fått til dette i forsøk med mus, og nå er de i gang med å utvikle en ny type nanopartikler.

– Disse annen-generasjons nanopartiklene blir tilpasset slik at de oppsøker spesifikke reseptorer som finnes på overflaten av kreftceller, men ikke på friske celler. I begge tilfellene snakker vi om nanopartikler og belegg som brytes ned i kroppen etter en stund, slik at de ikke rekker å skade andre celler enn kreftcellene, forteller Saatcioglu.

Planlegger klinisk testing

– Vi har nå kommet så langt at vi kan kurere prostatakreft hos mus ved hjelp av disse nanopartiklene, uten å bruke kirurgi. Nå arbeider vi med å optimalisere behandlingen, og deretter planlegger vi å begynne kliniske tester med mennesker om to-tre år, tilføyer han.

Men det vil jo ennå ta noen år for menn som er i faresonen for å få prostatakreft kan bli tilbudt både bedre diagnoser, bedre prognoser og bedre behandling.

– I mellomtiden kan du til en viss grad påvirke din egen risiko for å utvikle prostatakreft. Snakk med legen din hvis det finnes tilfeller av prostatakreft eller brystkreft i familien din, og diskutér om det er nødvendig å ta en test. Og ikke minst: Spis sunn mat og hold deg i fysisk aktivitet! Da reduserer du kreftrisikoen, sier Bernd Thiede og Fahri Saatcioglu.

Kontakt:

Professor Fahri Saatcioglu, Institutt for biovitenskap

Forsker Bernd Thiede, Institutt for biovitenskap

Les mer:

Slik reduserer du risikoen for å få prostatakreft

Den norske prostatakreftstiftelsen: Norge er på verdenstoppen når det gjelder dødelighet for menn med prostatakreft

Margrethe Storm og Fahri Saatcioglu: Nanopartikler mot prostatakreft. Aftenposten, desember 2013

Kreftforeningens omtale av Bernd Thiedes forskning: Database gir oversikt over kreftcellene

Kreftforeningens omtale av Fahri Saatcioglus forskning: Biomarkørar gir ny behandlin

Bato Lazarevic, Fahri Saatcioglu et al.: Efficacy and Safety of Short-Term Genistein Intervention in Patients with Localized Prostate Cancer Prior to Radical Prostatectomy: A Randomized, Placebo-Controlled, Double-Blind Phase 2 Clinical Trial. Nutrition and Cancer Volume 63, Issue 6, 2011.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

sommer, hengekøye

Ferieslapp? Prøv en app!

Sommerferie er fint, men utfordringene står i kø: Du bør oppleve noe nytt, hjernen skal holdes ved like, og kanskje må du snakke med mennesker fra andre steder.