Artikkel

Nøgde studentar i realfag og teknologi

Studenter
Nye studenter i realfag og teknologi på "bli kjent"-seminar på Sundvollen. Foto: Ilan Dehli Villanger Bruk bildet.

Nøgde studentar i realfag og teknologi

Denne veka kom dei ferske tala for korleis norske studentar har det på lærestadane sine. Studiane innan realfag og teknologi ved UiO kjem godt ut.

– Dette er svært gode tal. Vi er glade for desse resultata, men vil fortsetje å arbeide knallhardt for å skape enda betre studier i eit gnistrande godt læringsmiljø, seier dekan Morten Dæhlen.

Morten Dæhlen
Morten Dæhlen er dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Foto: UiO

Nokre av dei mest tilfredse i landet 

Fysikkstudentane ved UiO trivst usedvanlig godt. Ved bachelorprogramma Fysikk, astronomi og meteorologi (FAM) og Materialer, energi og nanoteknologi (MENA) gir studentane ut frå ei totalvurdering karakteren 4,5 av 5 moglege, og ved begge dei påfølgjande masterprogramma gir studentane 4,6 av 5 mulige.

Også studentane ved informatikkbacheloren Nanoelektronikk og robotikk gir studiet sitt totalkarakteren 4,6, medan biologistudentane gir 4,4.

Øyvind Simundson Schøyen
Student: Øyvind Simundson Schøyen: Foto: Anna Valberg/UiO

Fysikkstudenten Øyvind Sigmundson Schøyen trur noko av forklaringa ligg i kombinasjonen av store krav til studentane, godt samhald, kort veg frå student til professor:

– Fysikk, astronomi og meteorologi er eit studieprogram som krevjer veldig stor innsats. Ein konsekvens av dette er lange dagar i lag med medstudentar og eldre studentar i foreiningar som gjer opphav til eit veldig bra studiemiljø. Det er ein låg terskel for å spørja andre studentar og professorar om hjelp samt mykje sosialt opplegg rundt dette, til dømes faglege hytteturar, seier han.

Han meiner også måten studiet er bygd opp på speler ei rolle:

– Fagleg sett er studiet lagt opp veldig smart. Ein byrjer med ei verktøykasse beståande av matte og programmering. Dette er absolutt nødvendig å ha med seg når ein byrjar med fysikken.

Arbeidsame studentar

Masterstudentane i biologi legg i snitt ned over 48 arbeidstimer kvar veke, medan bachelorstudentane i kjemi brukar i snitt nesten 46 timer i veka studia. Dette er langt over gjennomsnittet for norske studentar, som ligg på 35 timer i veka.

– Studiet krev mykje av deg og du må vere motivert for å fullføre. Vi har mykje labarbeid med tilhøyrande rapportar i tillegg til forelesingar og at pensum skal lesast, seier masterstudent i kjemi Kristina Erikstad Sæterdal.

– Heldigvis har eg heile tida hatt eit studentområde der alle andre også tilbring mykje av tida si, og dét hjelp. 

Kristina Erikstad Sæterdal
Student Kristina Erikstad Sæterdal. Foto: Anna Valberg/UiO

Om overgangen frå bachelor til master seier ho:

– Det er minst like mykje arbeid, men med større krav til å ha sjølvdisiplin ettersom det er meir fridom i korleis eg disponerar tida mi. Hos oss blir vi på master del av ei forskingsgruppe, med eige kontor, som ein ”ekte” arbeidsplass, og det likar eg!

Studentenes karakterer

Studentene i realfag og teknologi ved UiO gir følgende karakterer til sine studier (5 er maks). Helhetsvurdering. Kjelde: Studiebarometeret

Bachelor-studiar

Biologi: 4,4

Elektronikk og datateknologi: 4,0

Fysikk, astronomi og meteorologi: 4,6

Geofag: geologi, geofysikk og geografi: 3,8

Informatikk: design, bruk, interaksjon: 4,1

Informatikk: nanoelektronikk og robotikk: 4,6

Informatikk: programmering og nettverk: 3,9

Informatikk: språk og kommunikasjon: 4,0

Kjemi: 3,9

Matematikk og økonomi: 4,2

Matematikk, informatikk og teknologi: 4,3

Materialer, energi og nanoteknologi: 4,5

Molekylærbiologi og biologisk kjemi: 4,2

Master-studiar              

Farmasi (5-årig): 4,1

Anvendt matematikk og mekanikk: 4,4

Astronomi: 4,0

Biologi: 4,1

Fysikk: 4,6

Geofag: 3,9

Informatikk: design, bruk, interaksjon: 4,5

Informatikk: programmering og nettverk: 4,4

Informatikk: tekniske og naturvitenskapelige anvendelser: 3,9

Innovasjon og entreprenørskap: 4,4

Kjemi: 4,3

Matematikk: 4,3

Materialer, energi og nanoteknologi: 4,6

Modellering og dataanalyse: 3,6

Molekylær biovitenskap: 4,5

Nettverks- og systemadministrasjon: 4,6

For dei øvrige studiane var det ikkje nok svar til at det kunne setjast karakterar.

Les meir:

Bitt av Svalbard-basillen

Forskerprofilen Kristin Braa: Informatiker og barrikadestormer

Karriereintervjuer med tidligere studentar

Kategori: 

Les også

flaks, blink

Flaks kan trenes opp

Oppmerksomhet og nysgjerrighet er avgjørende egenskaper for å ha flaks. Dette kan man trene opp, og det gjør kanskje at tilfeldigheter ikke bare er tilfeldigheter.

Line Pedersen på Fysikermøtet 2019.

Fersk fysiker kastet rett på forskerscenen

Allerede den tredje dagen på doktorgradsstudiet blir Line Pedersen kastet til ulvene. Fra scenen må hun presentere forskningen sin for garvede fagfeller på Fysikermøtet 2019.