Artikkel

Endringsmiljøene - status for tre av den mer biologiske arten

App-utviklere og prismottakere: Milad Hobbi Mobarhan, Simen Tennøe, Andreas Våvang Solbrå, Svenn-Arne Dragly og Anders Hafreager.
App-utviklere og prismottakere: Milad Hobbi Mobarhan, Simen Tennøe, Andreas Våvang Solbrå, Svenn-Arne Dragly og Anders Hafreager. Fotograf: Hilde Lynnebakken / UiO

Endringsmiljøene - status for tre av den mer biologiske arten

Ofte er det totalt sett både mer informativt og mindre arbeidskrevende å besøke forskergrupper enn å be om skriftlig rapportering. I tillegg er det langt hyggeligere! De siste ukene har vi besøkt seks av de ni først utnevnte Endringsmiljøene. Motivasjonen er rett og slett nysgjerrighet på hvordan det har gått, og i tillegg er det jo interessant å høre hva som er utfordringene, og hva fakultetet eventuelt kan gjøre for å redusere disse.

Først av alt; besøkene har vært svært oppløftende. Det skal sies at Endringsmiljøene er ulike i sin utvikling og samhandling, men det er jo helt ok. Men noe er felles for noen: Lederne for CINPLA og CELS, Marianne Fyhn og Kjetill S. Jacobsen har f.eks. nylig begge fått Toppforsk-tildeling. Uten at Endringsmiljø-satsingen skal ta æren for det. Marianne har i tillegg lykkes med Digitalt Liv Norge-prosjektet DigiBrain, og CINPLA fremstår som et sterkt samarbeidsprosjekt som omfatter både forskning og undervisning. Det er verdt å merke seg at stipendiatene tilsatt ved Fysisk institutt har arbeidplassen sin ved IBV. CINPLAs stipendiater og miljøet totalt sett er videre sentralt når vi nå skal etablere Computing in Science Education (CSE) i biologiundervisningen. Nå vil også Anders Malthe-Sørensen i noe grad sitte i miljøet ved IBV. Det er med andre ord sterk tro på effekten av samlokalisering i miljøet. Morsomt er det også at studentene har fått Ideprisen fra Inven2. Produktet er apper som visualiserer fenomener i fysikk, biologi og kjemi, og hvor eleven selv kan endre parametere og se effektene.

CELS har kanskje mer karakter av en metodeplattform som understøtter bredere og mer robust vekselvirkning mellom biologer, statistikere og informatikere. Dette var helt klart et mål ved opprettelsen av Endringsmiljøet. Koplinger fra Matematisk institutt og Institutt for Informatikk har tidligere i stor grad gått mot mot det Medisinske fakultet, og human medisinsk forskning. Viktig det også, men koblinger internt mot biologi og biologiske problemstillinger er viktig å utvikle for fakultetet. Effekten av samlokalisering versus spredd lokalisering var et tema vi diskuterte. Hvordan skapes et tverrfaglig studentmiljø hvor studenter med ulike spesialiteter samhandler sterkt. Kanskje kan noen stipendiater ha kortere "opphold" i forskningsgruppene ved andre institutter? Da må arealer som understøtter dette stilles til rådighet. Undervisning på tvers av instituttgrenser var en annen utfordring som ble diskutert. Hvilke barrierer har vi, og hvordan reduseres disse? Gode temaer for fremtidige instituttledermøter.

CIME har også hatt en positiv utvikling selv om miljøet nok preges av at to ulike Endringsmiljøer ble tvangsektet i parring-og-sparring prosessen. Det er ikke sikkert det var den beste løsningen, for miljøet kan da bli så bredt faglig sett at det er en utfordring å få tilstrekkelig fokus. Når det er sagt, så er hvert enkelt delprosjekt i CIME i god utvikling, og CIME var dessuten et av vinnermiljøene da vi like før jul delte ut tre innovasjonsrettede KD-stipendiater i en åpen konkurranse mellom de ni initielle Endringsmiljøene. Stillingen tildelt knyttes til ZinChel-prosjektet som fokuserer på ny teknologi i kampen mot antibiotikaresistens. Prosjektet er spesielt positivt fordi det ser ut til å kunne binde forskere sammen på tvers av instituttgrenser. CIME involvere mange sterke forskere med tildels ulikt fokus. Likevel kan effekten av dette Endringsmiljøet bli betydelig. Det er behov for en plattform for mikrobiologisk forskning og utdanning ved MN og UiO. Viktig her er den nasjonale forskerskolen de nylig fikk innvilget; infection biology and antimicrobials er tema for denne.

Fra alle disse tre Endringsmiljøene sendes det mange søknader om ekstern finansiering. Det er flere grunner til dette, men en betydelig utfordring er jo at rundsummen som følger KD-stillingene våre ikke understøtter eksperimentell aktivitet som ofte kan være svært dyr. Dermed kombineres Endringsmiljøet med andre eksternt finansierte prosjekter med bedre rom for eksperimentell forskning. Ikke en ukjent problemstilling, men den fremsto som sentral i våre møter. Det var dermed mye diskusjoner rundt søknader til ulike programmer nasjonalt og i EU. Timingen gjorde det ikke minst aktuelt å diskutere SFF-søknadene sendt inn. Det er mye spenning knyttet til utfallet her.

Disse timeslange møtene er viktige for fakultetet som gjennom dette får oversikt. Ikke minst gledelig er vekselvirkningen mellom Endringsmiljøene og de involverte instituttenes ledelse. Stort engasjement fra alle hold preget møtene. Likeså en ærlighet i diskusjonene. Hva fungerte og hva var mer utfordrende. Det var lite som ble børstet under teppet. Da er det lettere å se etter løsninger selvsagt.

En interessant liten observasjon til slutt; det kan virke som om det ikke er blitt lettere å få opp en presentasjon ved å koble opp egen PC mot en projektør. Vi endte opp med å notere tidene det tok; disse lå faktisk like under eller like over 10 minutter... Hmmm

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)