Artikkel

Nordområdene: - En unik mulighet for Norge og UiO

Brit Lisa Skjelkvåle, Jøran Moen, Finn-Eirik Johansen
Det var polarvær på Blindern da de tre instituttlederne som styrer den tyngste satsingen på Nordområdene stilte opp til fotografering. Fra venstreBrit Lisa Skjelkvåle, Jøran Moen og Finn-Eirik Johansen. Foto: Gunhild M. Haugnes Bruk bildet.

Nordområdene: - En unik mulighet for Norge og UiO

UiO har stort potensial for å styrke forskningen i polare strøk, mener lederne for de tre UiO-instituttene som er tyngst til stede på Svalbard og øvrige nordområder.

– Forskning i Nordområdene gir Norge en unik mulighet til å posisjonere seg i internasjonal forskning og bidra til kunnskap om hvordan vi skal takle de store globale utfordringene på klima og miljø som menneskeheten står ovenfor. UiO har en betydelig prosjektportefølje i Nordområdene, sier Finn-Eirik Johansen, leder for Institutt for biovitenskap.

Brit Lisa Skjelkvåle og Jøran Moen legger til at UiO har fire sentre for fremragende forskning (to SFF og to Nordiske) som har stor aktivitet i Nordområdene, i tillegg til at UiO-forskere bidrar aktivt til å koble Nordområdeforskning til større internasjonale forskningsprogram. Skjelkvåle og Moen er ledere for henholdsvis Institutt for geofag og Fysisk institutt.

– Nordområdene er sentrale for mange av de store globale utfordringene framover, ikke minst det å sikre at vi har kunnskap nok til hindre uhell og lokal forurensing som følge av økt næringsaktivitet (olje, gass, mineraler, turisme, nordlige sjørute) som vil komme når større deler av polhavet blir isfritt. Norge har et særlig viktig ansvar for å sikre matproduksjon (verdens største Torskebestand), påpeker Moen.

Norge har et spesielt ansvar for en god forvaltning av Svalbard, og den må være rasjonell og kunnskapsbasert!

– Åpent laboratorium for geologi

– Svalbard er svært godt egnet som feltlaboratorium for geologistudenter. Alle geologiske tidsaldere ligger åpent og er et kjempeattraktivt tilbud for studentene. Geofag har etablert lange tidsserier på brestudier og permafrost på Svalbard som legger grunnlaget for lokale klimastudier. Vi har flere prosjekter som går ut på å trene satellitter til å overvåke klimautvikling globalt. Dette er et kjempefortinn som vil vi utvikle videre, sier Skjelkvåle.

Tredje størst i verden

Norge er nummer tre i verden etter USA og Canada i antall publikasjoner knyttet til forskning i Arktisk, og UiO tar en andel som er sammenlignbar med Norges Arktiske universitet.  

– UiO har som et breddeuniversitet et uutnyttet potensial til å bidra enda mer til internasjonal forskning, er ledertroikaen enige om.

Brit Lisa Skjelkvåle, Jøran Moen, Finn-Eirik Johansen
Fra venstre: Finn-Eirik Johansen, Brit Lisa Skjelkvåle og Jøran Moen. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

To av våre senteret for fremragende forskning CEED (Senter for jordas utvikling og dynamikk) og CEES (The Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis[FEJ3] ) er tungt til stede på Svalbard og Barentshavet

Romvær og klima

– Vårt arbeid med romværvarsling er et eksempel på hvordan kunnskap kan redusere risiko. Nordlyset er ikke bare vakkert, det forstyrrer satellittsignal og slår ut ulike typer radiosamband. Det er derfor viktig å varsle dette på forhånd, spesielt ettersom vi gjør oss mer og mer avhengig av GPS for sikker navigasjon både til sjøs og i lufta. UiO har et rakettprogram for å studere årsakene til problemet, med oppskytinger fra Ny-Ålesund. En spinn-off fra dette rakettprogrammet, er et studentutviklet romværinstrument som nå er installert om bord på NORSAT-1, den norske satellitten, som skal settes i bane i april i år for å detektere skipstrafikk og måle romværeforstyrrelser på satellittsignaler.

Horizon-håp

Moen mener det er økende interesse for dette, og han mener det er store muligheter for at romvær blir et av satsingsområdene i den store Horizon-utlysningen fra EU.

– Satellittovervåking og andre romaktiviteter blir også sentralt på Svalbard framover. Det handler blant annet om å overvåke alt fra kalving av breer, havstrømmer, polare lavtrykk, til å gjøre risikoanalyse av oljesøl. Her har UiO stor tverrfaglig kompetanse som gjør at vi kan utvikle funksjonelle produkter til å sikre samfunnsbehov, sier Moen som også fremhever betydningen av samarbeidet med andre fagområder på UiO - som jus og samfunnsvitenskap.

Rekruttering av studenter

Studiedekan Solveig Kristensen har satt ned en arbeidsgruppe, som er ledet av Moen, for å styrke rekrutteringer av UiO studenter til UNIS. De tre instituttlederne er enige om at feltarbeid er et svært viktig og at studenter i arktiske fag bør vurdere minst et semester på Svalbard.

I tillegg til å oppleve effekter av klimaendringer på nært hold får de med seg en internasjonal erfaring (studenter og lærere fra mer en tjue nasjoner), og viktige faglige nettverk som åpner karrieremuligheter etter endt utdannelse

Les mer:

Svalbard-breen som smelter og sklir

UiO-rapport: Nordområdene og UiO – status, utfordringer og muligheter

Apollon-tema om Nordområdene

Norsk polarforskning kartlagt

Kontakt:

Instituttleder Finn-Eirik Johansen ved Institutt for biovitenskap

Instituttleder Brit Lisa Skjelkvåle ved Institutt for geofag

Instituttleder Jøran Moen ved Fysisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre. 

Carina Rose

Finner ukjente mikroalger i Oslofjorden

Algene produserer halvparten av oksygenet du puster inn. Likevel vet ikke forskerne nok om algene i havet. Nå jakter de på de aller minste av dem i Oslofjorden.