Artikkel

Svalbard-breen som smelter og sklir

Terje Koren Berntsen og Thomas Vikhamar Schuler på Svalbard
Thomas Vikhamar Schuler (til venstre) og Terje Koren Berntsen er jevnlig på Svalbard for å forske og undervise. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Svalbard-breen som smelter og sklir

Gigantbreen Austfonna på Svalbard blir tykkere og tykkere på midten og tynnere i kantene. Forskerne tror smeltevann som følger av varmere klima, smører breen i bunnen, slik at den sklir ut.

Longyearbyen, Svalbard

Det sier forsker Thomas Vikhamar Schuler, som er en av dem som prøver å løse breenes mange mysterier.

Titan.uio.no traff ham og kollega professor Terje Koren Berntsen ved Institutt for geofag i høst mens de var på Svalbard for å undervise geofag-studenter ved UNIS (Universitetssenteret på Svalbard).

Austfonna på Svalbard sprekker opp
Austfonna på Svalbard sprekker opp. Foto: Institutt for geofag/UiO

Men de drar også til Svalbard for forskningens del, spesielt gjelder det Schuler. De siste årene har han sammen med Jon Ove Hagen og flere andre kolleger hver vår hatt en feltcamp på Austfonna – den digre breen nordøst på Svalbard.

De rigger til et depot i brekanten og slår leir på toppen av breen som er rundt 100 kilometer på tvers.

Studerer prosesser i breen

I tre uker arbeider forskerne med å samle data fra måleutstyr de setter ut. Det handler om snøradar, værstasjoner, massebalanse, temperatur og tykkelse på breen. Etterpå sammenligner de dataene med tidligere målinger og modellregninger.

Snøradar på Svalbard
Postdoktor Thorben Dunse rigger opp radar og GPS som taues bak snøscooteren og måler snøen over Austfonna. Foto: Institutt for geofag/UiO

– Vi har sammenhengende dataserier siden 2004. Og det vi har sett er at breen bygget seg opp over mange år inntil den plutselig begynte å skli raskt ut i havet. Med en toppfart av ca 20 meter i døgnet forsvinner enorme mengder is ut i havet gjennom kalving, sier Schuler.

Han påpeker at istapet gjennom denne hendelsen er like stort som fra resten av Svalbard samlet. Slike «surges» er et kjent fenomen.

– Vi har nå nye unike måleserier som viser hvordan farten økte år for år og dag for dag.

Hastigheten og mengden øker

UiO-forskerne satte i 2009 opp målestasjoner som måler hastigheten på bevegelsene i breen.

– Vi ser at hastigheten øker særlig om sommeren nårmengden smeltevann øker, , sier Schuler.

– Det er fascinerende å se hvor mye som skjer da. Det var uventet og man trodde før at det var en sakte, men kontinuerlig prosess, men nå ser vi at nesten all akselerasjon foregår om sommeren. Dette tyder på en mulig ekstern pådriv for en prosess som man hittil ikke var klar over. Dette vil vi gjerne forske mer på.

Han påpeker imidlertid at en av de heteste hypotesene er at smeltevannet varmer opp fastfrossede områder og smører breen i bunnen, noe som gjør at store isberg sklir ut i havet – smelter helt og bidrar til at havnivået øker.

– Det som skjer på Svalbard kan gi ny kunnskap om effektene også andre steder som for eksempel de store iskapper på Grønland og Antarktis.

Satellitt-overvåkning

Kollega Berntsen er meteorolog og jobber også med breene i samarbeid med Schuler, men fra en litt annen synsvinkel. Klima og værvarsling er hovedfukuset

Berntsen og kollegene ser blant annet på energi-balansen og massebalansen, men også smelting og stråling nede i sjøen. Mye av dataene hentes inn ved hjelp av satelittovervåking.

Terje Koren Berntsen og Thomas Vikhamar Schuler på Svalbard
Terje Koren Berntsen og Thomas Vikhamar Schuler på Svalbard. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

– Vi bruker blant annet dette til klimaprediksjoner 200 år fram tid. Vi jobber også med å utvikle bedre beregningsmodeller for værvarsling, sier Berntsen.

Meteorologene har værdata fra 10 år tilbake på et rutenett på 50x50 kilometer på hele Svalbard.

Nå gjøres finberegninger på rutenett på 3x3 kilometer, noe som gir sikrere data. Schuler og Berntsen er også deltakere i Latice som er et nytt tverrfaglig forskningsmiljø ved UiO som studerer nettopp dette.

CO2–elefanten

– Når det gjelder klimaendringer så er jo CO2-utslippene den store elefanten i rommet. Men vi ser også at andre ting påvirker mye, ikke minst gjelder sotpartikler som stammer fra forurensing ulike steder i verden, sier Berntsen.

Han påpeker at soten som legger seg på snøen i nordområdene bidrar kraftig til smelting og oppvarming.

Les også:

Pingviner, skismøring og klimaendringer

Spotlight Svalbard

Breene oppfører seg annerledes på Svalbard

Kontakt:

Professor Terje Koren Berntsen ved Institutt for geofag

Førsteamanuensis Thomas Vikhamar Schuler ved Institutt for geofag

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Bakterier

Bacteria: The New Superheroes

Bacteria have a poor reputation, but they are also important collaborators, for instance in medicine. Ambitious researchers use computers to push bacteria beyond their limits.
Kjøttmeisen er en av Norges vanligste fugler

Innvandrere har andre matvaner - også fugler

Meis og mange andre småfuglers matvaner er i stor grad styrt av medfødte instinkter, hevder biologenes lærebøker. Men professor Tore Slagsvold har nå vist at kjøttmeis og blåmeis er smartere enn som så. Innvandrer-meis tar nemlig med seg matvanene hjemmefra når de flytter, men etterhvert finner de ut at menyen kan varieres med nye larvetyper.