Artikkel

Apollon-lansering: Nordområdene

Apollon-lansering: Nordområdene

Apollon-journalist Yngve Vogt sa en dag i fjor til redaktør Trine Nickelsen: – Trine, jeg har fått nyss om noe fantastisk! Det "hotteste" stedet på jord er nordområdene!. Og ett år senere har det gått troll i ord. Første nummer av Apollon i 2016 er nemlig dedikert nordområdene og Apollon har invitert til lanseringsfest med kaker og foredrag.

Apollon-redaktør Trine Nickelsen
Apollon-redaktør Trine Nickelsen lanserer Apollon og foredragsholderne Foto: Espen Haakstad/UiO

– Yngve dro til Svalbard med supergodt kamera og har gitt oss fantastiske bilder. Nordområdene angår oss alle. At isen smelter i nord vil bety noe for alle mennesker, minnet redaktør Trine Nickelsen oss før hun introduserte de forskjellige foredragene.

Arven etter Nansen

Først ute var Professor Nils Christian Stenseth, fra Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, og han snakket om arven etter Fridtjof Nansen.

– Vi er alle veldig stolte av Nansen. Han har selvsagt vært utrolig viktig for nordområdene, men også for forskning. Nansen grunnla nevrobiologien! fortalte Stenseth.

Stenseth kunne også fortelle om det nye forskningsvidunderet Kronprins Haakon, som ikke er kronprinsen vår, men et forskningsfartøy beregnet på nordområdene til en verdi av 1,4 mrd. Kr. Det kan trenge dypt inn i islandskapet, romme 40 forskere og har utstyr som skal kunne la forskere få tilgang der tidligere ingen har nådd frem. Prosjektet skal avdekke alle sider av det levende Barentshavet og avdekke de avanserte mekanismene bak økosystemet i nord.

Krise i klassifisering og økosystem

Professor emeritus Inger Nordal, fra Institutt for biovitenskap, snakket om viktigheten av god kommunikasjon forskerne imellom for å samkjøre den internasjonale forskningen. Den kalde krigen førte nemlig til forskjellige måter å klassifisere faunaen i nord avhengig av på hvilken side av jernteppet du befant deg på.

Vi har jobbet for å få lik klassifisering. Før hadde vi to typer klassifiseringsskoler: Amerikanerne var «lumpers» og russerne var «splitters». Den ene siden prøvde å samle flest mulig under en klassifisering og den andre splittet artene opp i flere arter. Det var viktig å få en felles arktisk flora. Det klarte vi først etter den kalde krigen, forklarte Nordal.

Stipendiat Lene Liebe Delsett
Stipendiat Lene Liebe Delsett forklarte om fiskeøgler og økosystem som bygger seg opp etter kriser. Foto: Espen Haakstad/UiO

Stipendiat Lene Liebe Delsett fortalte om sin tid på Svalbard sammen med Jørn Hurum på øglegravertokt. Hun kunne fortelle om at Svalbard var en “gullåre” når det gjaldt øglefossiler.

Vi ble også introdusert for begrepet «konvergert evolusjon» som er når arter utvikler seg likt fordi de utfører samme oppgave, eksemplifisert ved at delfiner og fiskeøgler ligner hverandre fordi de begge har rask sjømat på menyen.

Delsett konsentrerer forskningen rundt to perioder, Trias- og Juratiden. Disse to periodene er svært spennende fordi jorden ble utsatt for en masseutryddelse av arter i slutten av den forutgående perioden Perm.

– Jeg vil gjerne se på hvordan et økosystem bygger seg opp igjen etter en krise. Hvordan for eksempel arter blir større på grunn av mer plass, sa Delsett.

Olje og oljesøl

Perioden Trias har også vært viktig for Postdoktor Ingrid M. Anell, Institutt for geofag.Postdoktor Ingrid M. Anell, Institutt for geofag.postdoktor Ingrid E. Anell fra Institutt for geofag. Trias er viktig for utviklingen av vårt svarte gull, oljen.

– Hvor finner man olje? Da må man ha inngående kunnskaper om geologien i området og det vi har gjort er å se på oppbygningen av landstrukturene som stammer fra Trias-tiden. Deretter sammenlignet dette med seismikkdata fra sjøbunnen. Dette kan gi oss svar på hvor det er olje i nordområdene, forklarte Anell.

Professor Erik Røseg
Professor Erik Røseg mener vi trenger lovgivning som følger nordområdene og ikke landegrensene. Foto: Espen Haakstad/UiO

Olje, eller nærmere bestemt oljesøl, var også viktig for siste foredragsholder professor Erik Røseg fra Nordisk institutt for sjørett og leder for nordområdeutvalget ved UiO. Hva gjør vi med jussen når oljesøl bryter landegrensene? Vi har vår lovgivning i Petroleumsloven. Og russerne har sin egen lovgivning, men våre lover gjelder ikke hos dem og omvendt. Dette er et problem.

– Vi trenger en felles lovgivning eller en norsk rett som også gjelder oljesøl i Russland. Nordområdene er et enhetlig økosystem, fastslo Røseg.

Se hele lanseringsfesten her.

Les nordområdeutgaven til Apollon.