Artikkel

Forskerprofilen Kristin Braa: Informatiker og barrikadestormer

Forskerprofilen Kristin Braa: Informatiker og barrikadestormer

Samenes rettigheter, naturvern, kvinnesak, husokkupasjon. Kristin Braa har aldri manglet kampsaker å engasjere seg i - med stor heftighet. Nå kjemper hun for bedre helse på landsbygda i u-land - med moderne mobil- og datateknologi som våpen.

Informatikkprofessoren styrer et av UiOs største prosjekter noensinne, nemlig HISP (Health Information Systems Programme).

Programmet drar inn rundt 40 millioner kroner i året i eksterne midler. Det omfavnes av helseorganisasjoner, frivillige organisasjoner, myndigheter og veldedige fond over hele verden. Det er alt fra FN og Obama-administrasjonen til norske aktører som Norad og Forskningsrådet.

Forskerprofil

Navn: Kristin Braa

Født: 1959 i Oslo, oppvekst i Oslo og Asker

Stilling: Professor og nestleder ved Institutt for informatikk, forskningsseksjonen Informasjons­systemer

– Det er kjempegøy, gliser Braa mens hun snurrer rundt på kontorstolen på kontoret sitt i Ole Johan Dahls hus på Blindern.

Her får papirene leve sitt eget liv og veggene er dekorert med bilder og kart fra India, Nigeria og andre land i den tredje verden. Det er helsearbeidere som jobber i gatene på landsbygda. Det er Braa selv, kolleger og samarbeidspartnere i felten. Hun peker og forklarer.

– Der er en sykepleier som gir et spebarn dråper mot ørebetennelse på gata i en landsby i Hariana. Og der fulgte vi en sykepleier på jobb i landsbyen for å lære hvordan vi kan støtte arbeidet med mobile applikasjoner. 

HISP-prosjektet
På landsbygda skjer ofte helsearbeidet på gata. Her er det en baby som får øredråper av en sykepleier i staten Hariana, nord for Dehli. Foto: HISP/IFI

Moderne teknologi på landsbygda

Disse stedene kan helsesystemet  være temmelig primitivt. Helsedataene blir gjerne ført på papir. Det kan gå både vinter og vår før dataene behandles og når helsemyndighetene - på grunn av dårlig infrastruktur som veier og transport.

Nå har rundt 50 land tatt i bruk HISP/DHIS 2. De bruker mobilt internett og kan da nå sine data online.

– Nå får de sanntidsdata, påpeker Braa og fortsetter;

– Det handler om å utnytte tilgjengelig teknologi som mobiltelefoner, mobilt internett og skybaserte helsesystemer utviklet på åpen kildekode. Men prosjektet er også lokal innovasjon og kapasitetsbygging. DHIS2 er en plattform som kan tilpasset lokal bruk, som for eksempel vaksineprogram. Det er rimelig og enkelt å bruke.

Per i dag er det 30 fast ansatte i prosjektet og ikke minst et stort antall masterstudenter og doktorgradsstipendiater fra Institutt for informatikk (IFI).

Ellevill ungdomstid

Selv gikk ikke Braa «informatikk-løypa» rett fram, hun prøvde litt av hvert. Blant annet utdannet hun seg til sveiser, men fikk ikke lærlingeplass fordi det ikke fantes damegarderober.

Men så fant ungjenta en kampsak i nord, nemlig utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.

Braa var i gruppen av naturvernere og samer som gjorde sitt beste for å forhindre anleggsarbeidet. Kampen varte i halvannet år.

– I januar 1981 lenket vi oss fast i 30 kuldegrader. Det var engasjerte folk i alle aldre og med ulik bakgrunn, en flott tid!

– Vi tapte saken, men vant kampen. Etter Alta-aksjonen ble det etablert en rekke samiske institusjoner, blant annet Sametinget, sier hun.

"Våre vidder"

Selv var hun med på å starte samisk teater, som siden ble samenes nasjonalteater Beaivvás.

– Jeg hadde hovedrollen som den norske jenta i musikalen ”Våre vidder”. Det var en hard kamp å omdanne henne fra endimensjonal «fiende» til en vanlig norsk jente. Men vi fikk seks prikker på terningen av teaterkritiker Erik Pierstorff, sier hun stolt.

Hun bosatte seg så i Kautokeino og bestemte seg for å ta artium som privatist på ett år. Underveis ble hun gravid og fødte omtrent samtidig som de avsluttende eksamenene.

Deretter var det bare å ta med seg flyttelasset til Tromsø. Samisk grunnfag ved universitetet i ishavsbyen ventet.

– Barna mine er halvt samisk, så det var viktig for meg å lære samisk språk og kultur, påpeker hun.

Helfrelst av Ruge Jervell

Da hun skulle stake ut kursen videre rådførte hun seg med broren, Jørn, som lovpriste sitt eget fag - informatikk. Han anbefalte søstera ei bok skrevet av IT-guru Herman Ruge Jervell - ei bok om hva datamaskinen ikke kan.

– Farligere var det ikke, sier Braa som startet på informatikk-studiet i Tromsø.

HISP-prosjektet

HISP (Health Information Systems Programme) er et globalt nettverk styrt av Institutt for informatikk ved UiO og handler om utvikling av robuste helsedatasystemer i den tredje verden(HISP.uio.no).

Kjernen i HISP er programvaren DHIS 2 (District Health Information System), som er et verktøy for innsamling, validering, analyse og presentasjon av helsedata. Det er utviklet ved hjelp av fri programvare og åpen kildekode. DHIS 2 er nå en internasjonal standard som dekker opptil 1,5 milliarder mennesker.

Lenke til Norad-film om HISP

– Programmering var kjempegøy. Alle fag var ikke like spennende i starten, men de tok seg opp.

Etter ett semester fortsatte hun å studere informatikk ved IFI, Universitetet i Oslo.

Flytur til Kuala Lumpur

Det ble hovedfag i ”IKT til støtte for kreativitet og samarbeid i filmproduksjon», så doktorgrad og forskerstilling ved UiO – inntil hun ble hun "headhuntet" til en lederstilling ved Telenor forskningsavdeling.

Og da hun fikk tilbud om å bygge opp Telenors forskningsenhet i Asia, var det bare å sette seg på flyet til Malaysia og hovedstaden Kuala Lumpur.

– Jeg var skilt og hadde store barn. Jeg brukte vel en halvtime å tenke meg om.

Oppholdet i Malaysia ble en øyeåpner.

– Jeg skjønte raskt at Vesten ikke alltid er i front på teknologi. Mens vi chattet hadde de forlengst begynt med sosiale medier, de lå to år foran. De var også lenge før oss med trådløst internett, sier Braa.

Men det hun også lærte, som skulle få stor betydning for neste steg i hennes karriere, var mobiltelefonens revolusjonerende sprengkraft i Asia og Afrika.

– Mobilteknologi er midt i blinken for u-land. De slipper å bruke store summer på å grave kabler. De kan hoppe bukk over flere generasjoner teknologi og gå rett på mobilt internett.

Alltid feminist

Braa var også medforfatter på en rapport om kvinner i ledelse i Telenor. Ledelsen likte ikke konklusjonene og den ble hemmeligstemplet.

– Vi fikk ikke lagre den elektronisk engang, eller ta kopi, sier Braa som rister på hodet og undrer seg over at kvinner i ledelse fortsatt er et brennaktuelt tema i Telenor.

Selv ble hun tidlig kvinneforkjemper.

– Jeg har alltid vært feminist.

Oppveksten i Asker syntes hun var ganske kjedelig, men en hendelse satte dype spor. I perioden 1971-1975 kuppet kvinnene valget i Asker og ”tilranet” seg flertallet i kommunestyret.

Kristin Braa med Ada Lovelace
Kristin Braa har stor sans for kvinnelige pionerer og lar seg gjerne avbilde sammen med en av heltinnene – nemlig Ada Lovelace. Lovelace var verdens første programmerer og i fjor høst satte unge kvinnelige IT-studenter på UiO opp en utstilling for å feire 200-års dagen for Lovelaces fødsel. Foto: Gunhild M. Haugnes

– Det var utrolig inspirerende, gliser hun.

Kontinuerlig jenteprosjekt

I 1995 blåste hun liv i jenteprosjektet på informatikk-studiene på UiO. Den gang var jenteandelen 10 prosent, men steg raskt i kjølvannet av prosjektet.

– Men så fort vi begynte å slappe av, falt andelen ned igjen. Jeg pleier å si at den gode nyheten er at det nytter, den dårlige at vi må holde på hele tiden. Det viser statistikken.

LES OGSÅ: IT-camp for jenter 16.-17-mars

Og selvfølgelig er hun med i Likstillingsnettverket på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Kristin Braa er kjent for å være ei kruttønne og kan være som etternavet sitt – brå.

Søskenkrangling

Det kan gå hett for seg når HISP-prosjektets ledertroika Sundeep Sahay, og søskenparet Kristin og Jørn Braa diskuterer.

Det var nemlig til brorens prosjekt hun havnet da hun kjedet seg på Telenors hovedkontor etter Malaysia-oppholdet - og søkte på og fikk professor-stilling ved UiO.

– Det kan gå ei kule varmt ja, vi er jo veldig engasjerte. Men jeg har tro på «framsnakking in the face». Få lufta ut, ha klare meldinger.

– Er det noe problem å jobbe så tett med broren din, og også være sjefen hans?

– Nei, og jeg tror ikke andre oppfatter det slik heller. Litt søskenkrangling tåler de godt. Jeg føler at vi og Sundeep har komplementære egenskaper, vi utfyller hverandre. Jørn er også mye ute i felten, mens jeg stort sett er i Oslo, sier Braa som imidlertid vedgår at det blir mye HISP-prat i familieselskaper – men bedyrer at resten av familien synes det er spennende også.

– Kan man si at HISP redder liv?

– Ikke direkte, vi lager jo ikke medisiner. Men HISP bidrar til at livsviktig informasjon kommer fram. Hvis man for eksempel skal få bukt på den høye mor og barn-dødeligheten noen steder på landsbygda så må man vite hvor de dør og av hva. Først da kan man sette inn riktige tiltak, sier Braa.

Ebola-aksjon

Da ebola-viruset brøt ut høsten 2014 fikk Braa og co en desperat telefon fra Liberia. De trengte hjelp for å få kontroll over spredningen,

HISP-prosjektet
Helseinformatikk i staten Katsina, nord i Nigeria. Foto: HISP/IFI

– Vi hev oss rundt og reiste ned og bidro så godt vi kunne. Vi skaffet oss verdifull kompetanse, som vi kan bruke neste gang det skjer.

– Har du en forskerdrøm, noe du ønsker å oppnå?

– Jeg håper å bidra til å skape en trygg framtid for folk. Vi jobber hardt for at prosjektet blir selvforsterkende, at vi lykkes med kapasitetsbygging i form av master- og doktorgradsutdanning og skaper innovasjon lokalt. I afrikanske land bor opptil 80 prosent på landsbygda, og da betyr mobilteknologi enormt for tilgjengelighet og innovasjon.

– Målet er at helseinformasjonsystemene vi bidrar til når hele veien ut til landsbyene der helsetjenesten foregår.  

– Alt er nyttig

Braa mener at hun i jobben hun har nå har bruk for alt hun lært på sin livsvei.

– Jeg ble veldig interessert i å forstå andre kulturer mens jeg bodde Kautokeino. Jeg lærte også mye hvordan ting fungerer i rurale strøk. Språk og informatikk henger jo også sammen, så også samisk-kunnskapene har vært nyttig.

– Har du gjort noe sprøtt eller spesielt som du ikke har nevnt?

– Hehe, det er vel ikke alt som bør publiseres. Men jeg har jo også en fortid som husokkupant. Jeg var med og demonstrerte mot riving av gamle bygårder i Oslo i 1977. Det resulterte i et stort oppslag i VG med et bilde der jeg står på taket på et halvveis revet bygg og holder appell, mens to politimenn prøver å klatre etter for å arrestere meg. De lyktes omsider med det, ler hun.

– Men aksjonen var vellykket. Resultatet ble byfornyelse og store deler av Grünerløkka ble reddet.

– Du kan vel sies å være en rebell?

– Ja, det er bare forbokstaven! Jeg er et godt eksempel på at det er plass til alle mennesketyper i informatikken.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Robotikk, studenter

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Fem norske studenter er på vei til Japan, Brasil og USA og håper å komme tilbake med en mastergrad i robotikk i sekken. To brasilianske studenter er snart er på vei hjem etter nærmere ett år på UiO.