Artikkel

– Sur nedbør beskyttet mot giftig kvikksølv

Røyk fra fabrikkpiper
Den sure nedbøren som skyldtes industriutslipp brakte med seg en liten fordel: Vannet i mange innsjøer ble klarere. Foto: Colourbox

– Sur nedbør beskyttet mot giftig kvikksølv

Skogbunnen over store deler av Norge inneholder et stort lager av kvikksølv, som er blitt samlet opp gjennom mange år med forurensning. Nå kommer kvikksølvet ut i miljøet igjen, sannsynligvis fordi den sure nedbøren er blitt redusert.

På 1980-tallet var sur nedbør en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet i mange norske innsjøer. Mer enn 9 000 fiskebestander gikk helt tapt, og mer enn 5 000 fiskebestander ble redusert i årene fram mot 1990.

Omfattende skogdød i grenseområdene mellom daværende Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia og Polen ble også sett i sammenheng med den sure nedbøren.

Ferskvannsrøye
Ikke spis stor gjedde eller abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye (bildet) over én kilo, sier Mattilsynet. Gravide, ammende og små barn advares mot å spise ferskvannsfisk fra selvfangst i det hele tatt. Foto: Wikimedia Commons

Både Norge og andre europeiske land gjennomførte en rekke tiltak for å få ned utslippene av svovel- og nitrogenforbindelser som førte til sur nedbør. Utslippene fra industribedrifter og kraftverk ble renset, personbilene fikk påmontert katalysatorer, og så videre. Dette var store og viktige fremskritt for miljøet.

Hvor kommer kvikksølvet fra?

– Men samtidig har vi slitt med noen andre problemer. Vi miljøforskere har for eksempel undret oss over at det fortsatt er høye nivåer av giftig kvikksølv i ferskvannsfisken mange steder i landet, sier professor Rolf David Vogt ved Kjemisk institutt ved UiO.

– Vi snakker faktisk om så mye kvikksølv at Mattilsynet advarer mot å spise ferskvannsfisk over en viss størrelse. Hvorfor finner vi så mye kvikksølv i miljøet, når tilførslene fra forurensing er mindre enn de har vært på lenge, spør han.

Professor Rolf David Vogt, Kjemisk institutt
Nå kommer kvikksølvet ut i vassdragene igjen, sier professor Rolf David Vogt. Foto: UiO

Når forskere spør på den måten, kan du regne med at de har svaret – eller i alle fall en god hypotese. Og det har Vogt.

– En av årsakene er at det er blitt bygd opp et stort lager av kvikksølv i skogbunnen over store deler av Norge. Nå tappes lagrene igjen, forklarer Vogt.

For å forstå hvordan dette foregår, er det nødvendig å vite litt mer om kvikksølvet og dets egenskaper. Kvikksølv er et flyktig metall som er flytende ved romtemperatur. Når det brukes i industribedrifter har det lett for å fordampe, forsvinne opp i pipa, og bli fraktet av gårde med luftstrømmene. Det er påvist at kvikksølv kan fraktes over lange avstander på denne måten – gjerne helt fra Kina til Norge. Men når kvikksølvet først har kommet til Norge, har det lett for å bli fanget. I tillegg hadde vi våre egne utslipp fra blant andre smelteverk og gruvedrift.

Norge er en kvikksølvfelle

Kvikksølv som langtransporteres kan både kondensere og fordampe flere ganger underveis, men dessverre er det sånn at kvikksølvet har en tendens til å kondensere for godt når det kommer til et kaldt område – som Norge.

– Kvikksølv har også en sterk tendens til å binde seg til organisk materiale, som det er mye av i de boreale barskogene våre. Resultatet blir at Norge fungerer nesten som en felle som fanger kvikksølv fra andre deler av verden, sier Vogt.

– Den norske «kvikksølvfella» har nå opparbeidet et ganske stort lager av metallet i skogbunnen over store områder, og der har det ligget forholdsvis stabilt i mange år. Men nå kommer kvikksølvet ut i vassdragene våre igjen. Årsaken er, pussig nok, at den sure nedbøren er blitt redusert, påpeker professoren.

Sur nedbør ga klarere innsjøer

Den sure nedbøren førte forresten ikke bare til fiskedød og muligens skogdød: Den førte også til at ganske mange norske innsjøer ble klarere. Forklaringen har å gjøre med humus, som er det organiske materialet som gir jorda den mørke fargen.

Humus er kompliserte forbindelser som dannes når plante- og dyrerester brytes ned. Mengdene som vaskes ut fra jordsmonnet med den naturlige avrenningen kan være svært stabile, hvis miljøet der de finnes ikke blir endret. Men både tilførselen av mer sur nedbør før 1990, og reduksjonen etter 1990, var endringer som påvirket løseligheten til humusstoffene.

fakta om forsuring

  • Svoveldioksid (SO2) og nitrogenforbindelser (NOx) dannes blant annet ved forbrenning av fossilt brensel som kull og olje
  • Disse forbindelsene danner svovelsyre (H2SO4) og salpetersyre (HNO3), som fører til forsuring.
  • Ammonium (NH4+) fra landbruket kan også bidra til forsuring, ved oksidasjon i jord eller vann

Kilde: Miljøstatus

Humusstoffer er ofte svake organiske syrer, som ble mindre løselige under påvirkningen av sur nedbør.

Vogt mener det er minst tre ulike mekanismer som fører til dette, men du må nesten ta et universitetsfag for å forstå dette til bunns.

– Uansett: Den sure nedbøren førte til at humusstoffene ble sterkere bundet til jordsmonnet, og det førte selvfølgelig til at det ble mindre humus igjen til bekkene, elvene og innsjøene våre. Ferskvannet ble rett og slett klarere, forteller Vogt.

Men så bestemmer menneskene seg for å bekjempe den sure nedbøren, og da oppstår en bivirkning som ingen tenkte på i starten: Humus-stoffene begynner å bevege på seg igjen.

– I dag er det omtrent dobbelt så mye humus i vassdragene som tidlig på 1990-tallet. Dette er blant annet et problem for vannverkene, som må bruke store ressurser på å rense vekk humusen. Folk vil jo ikke ha brunt vann i badekarene, sier Vogt.

Humus bærer med seg kvikksølv

Men humus er ikke bare humus, for de boreale barskogene våre har jo blitt veritable lagre for kvikksølv. Og det kvikksølvet har festet seg til organisk materiale – humus!

Ferskvann med brunfarge som skyldes humusstoffer
Reduksjonen i sur nedbør fører til at humusstoffer frigjøres fra skogbunnen og kommer ut i ferskvannet, som farges gult og brunt. Humusstoffene frakter med seg kvikksølv, som samles opp i ferskvannsfisk. Foto: Rolf David Vogt/UiO

Dermed ser vi konturene av en kjedereaksjon:

Den sure nedbøren blir redusert, det fører til at mer humus kommer ut i ferskvannet vårt – og den humusen bærer med seg kvikksølv som har kommet ut av lageret i norske skoger.

– Dette er en teori, for det finnes ikke nok overvåkingsdata som kan verifisere det jeg nettopp har sagt. Men jeg vil si det så sterkt at dette er en meget sannsynlig teori, som vi kan begrunne ut fra en helhetsforståelse, sier Vogt.

Professor Vogt tilføyer at metallisk kvikksølv ikke blir et stort miljøproblem før det er blitt omdannet til metylkvikksølv, og denne metyleringen skjer inne i mikroorganismene som «spiser» humus.

Mikroorganismene blir etter hvert spist av større dyreplankton, som igjen blir spist av småfisk, som igjen blir spist av større fisk, og der setter kvikksølvet seg fast i fiskenes proteiner, som vi finner mye av i muskler.

Til sist blir innholdet av kvikksølv urovekkende høyt i de store gjeddene, abborene, røyene og ørretene som mange liker å få på kroken. Så høyt at du ikke bør spise dem, særlig ikke hvis du er gravid eller ammer.

Tiltak får utilsiktede konsekvenser

– Jeg mener jo ikke at man skal sette i gang med sur nedbør igjen, for å løse problemene med kvikksølv i ferskvannsfisk. Men det er viktig å være klar over at isolerte tiltak ofte får andre konsekvenser enn det primære målet. Det finnes mange sånne eksempler, sier Rolf David Vogt.

Den reduserte sure nedbøren er for øvrig ikke den eneste årsaken til kvikksølvforurensning i norske innsjøer. Forskerne ved Kjemisk Institutt, UiO, deltar nå i et forskningsprosjekt som blir ledet av NIVA (Norsk institutt for vannforskning).

Forskerne mistenker også at både klimaendringer med varmere og våtere vær og endringer i skogsdriften har bidratt til de økte nivåene av kvikksølv i ferskvannsfisk, og ønsker å komme til bunns i den problemstillingen.

Kontakt:

Professor Rolf David Vogt, Kjemisk institutt

Les mer:

Får ni millioner til å utvikle kunstig fotosyntese

Forskerprofilen Lena Tallaksen: Vannkvinne, feminist og klimaforkjemper

Les også

Thorium er kåret til Norges nasjonalgrunnstoff

Thorium er Norges nasjonalgrunnstoff

Oppkalt etter den norrøne guden Tor. Oppdaget i et mineral fra Norge. Store norske forekomster og muligens løsningen på fremtidens energibehov.