Artikkel

Ukens forsker: Henrik Svensen

Henrik Svensen utenfor Zeb/UiO
Henrik Svensen utenfor Zeb-bygningen på UiO, hvor han jobber til daglig som forsker og gruppeleder i CEED (Senter for Jordens utvikling og dynamikk). Foto: Espen Haakstad/UiO Bruk bildet.

Ukens forsker: Henrik Svensen

Henrik Svensen er geolog og svært glad i steiner. Han både skriver dem inn i egne bøker og dumper borti dem på fritiden. Denne uken vil han også slå et slag for fakultetets nye formidlere! Det har vært forelesningsstart ved MNKOM, ett av Svensens store hjertebarn.

Hva er du aktuell med?
– Det er forelesningstarten til MNKOM (MNKOM-emnet ved UiO: Forskningsformidling og -journalistikk). Der er jeg foreleser og i år har vi fått hele 30 studenter til kurset. Det er veldig inspirerende! Målet er å bygge gjennomgående formidlingskompetanse fra bachelor- til mastergrad. Studentene vil få allsidig opplæring i språk, formidling, tale- og fortellingsteknikker.

Startet på "gølvet"

– Kurset er en nyskapning her på fakultetet, og oppstarten har vært annerledes enn for andre kurs, mer som en slags grasrotbevegelse. Den ble startet på "gølvet" av tidligere studenter, for å si det slik, men begynner nå å få gjennomslag!

Hva ønsker dere med kurset?
– Det er selvsagt å gjøre studentene ved fakultetet til trente formidlere. Gjøre forskningskommunikasjon til en integrert del av utdannelsen og få en ny generasjon formidlere. Det er bra for oss her på fakultetet,  for samfunnet og ikke minst for studentene.

Retting av eksamensoppgaver MNKOM
Retting av eksamensoppgaver fra MNKOM i 2014. – Med Henrik Svensen, Elise Matilde Lund, Norith Eckbo, Thea Elnan og Ståle Wigen. Foto: Norith Eckbo/UiO

Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt?
– Det interessante er hvor fort studentene mestrer sjangre som kronikk og essay.

Publiseres i Aftenposten

– Det tar ikke lang tid før studentene har ting på trykk i Aftenposten andre steder. Mange studenter får en skikkelig "eureka"-opplevelse når de skjønner at formidling både er gøy og at de kan nå ut til mange lesere.

– Jeg tror også vi har lært at formidlingssjangeren fortsatt er et slags pionerlandskap i universitetssammenheng. Vi må  skape veien underveis. Det burde være svært spennende for de fleste.

– I denne forbindelse vil jeg også nevne at 2. februar er det en åpen MNKOM-lunsj kl. 12 på realfagsbiblioteket der Frøydis Sollid Simonsen, Dag O. Hessen og jeg skal diskutere rundt temaet Forskning og følelser. I pose og sekk med andre ord. Da er det bare å møte opp!

– Hva er dine favorittsysler?
– Jeg liker å skrive bøker! Særlig populærvitenskapelige bøker. I 2011 kom jeg ut med Bergtatt og det er på tide og komme ut med en ny.

Rosinkongen og Havboka

Har du noen populærvitenskapelige favoritter?
– Ja, klart. Mange. Rosinkongen av Fredrik Sjøberg. En av Sveriges aller beste og mest kjente sakprosaforfattere. En annen favoritt med et litt mer skremmende budskap er The Sixth Extinction av Elisabeth Kolbert. Jeg vil også gjerne nevne Havboka av Morten Strøksnes. Det er ikke først og fremst en populærvitenskapelig bok, men den er også det. Det er mange måter å formidle om natur og forskning.

Hva med fritiden. Hva liker du å gjøre da?
– Det lille som er igjen av den? Jeg liker terrengsykling, og da skikkelig terreng, ikke bare grusveier. Sykle der det er virkelig vanskelig å komme frem. Det kan hende at jeg er noe yrkesskadet siden jeg er så glad i steiner på fritiden også!

Les mer om MNKOM

Les også

Hvem var det som brøt seg inn hos Urmaker Urnes?

Elever oppklarte innbrudd hos urmaker Urnes

Verdier for flere millioner kroner forsvant under et innbrudd hos urmaker Urnes natt til fredag. Kunne det tenkes at urmakeren hadde fingert innbruddet, eller var det et reelt innbrudd? Videregående-elever med fordypning i biologi og teknologi oppklarer sånne kriminalsaker i løpet av et par timer. 

Univers-simulering, likner på en svamp

Mørk materie får stadig færre steder å gjemme seg

Mer enn en fjerdedel av universet er mørk materie, en ukjent bestanddel som påvirker vanlig materie gjennom gravitasjon. En ny studie som viser hvor det ikke er vits i å lete, vekker oppsikt blant mørk materie-forskere.

Kan mors medisiner passere over til barnet via brystmelken?

Europeisk mega-satsing skal finne trygge medisiner for gravide

– I dag tar det i gjennomsnitt 27 år før vi vet om et legemiddel er trygt for gravide, og vi har god kunnskap om sikkerheten for kun 5 prosent av legemidlene på markedet. Sånn kan det ikke fortsette, sier professor Hedvig Nordeng. Men nå er UiO med i et gigantisk europeisk prosjekt som skal tette det alvorlige kunnskapshullet.