Artikkel

Samfunnseffekt - mer enn duppeditter og arbeidsplasser

Atlanterhavstorsken (Gadus morhua) kan veie opp mot 60 kilo og bli opptil 150-200 cm lang. Du kjenner den igjen på det karakteristiske hakeskjegget.
Bærekraftig ressursutnyttelse viktig tema ved CEES - forskning med samfunnseffekt Bruk bildet.

Samfunnseffekt - mer enn duppeditter og arbeidsplasser

MN er mangfoldig. Dette er det ikke lett å kommunisere klart nok. Det kan av og til synes som om noen eksterne tenker at fakultetets forskere i for stor grad prioriterer nysgjerrighetsdrevet forskning av liten relevans. Samtidig vil deler av organisasjonen nok tenke at fokuset på innovasjon og entreprenørskap, gir oss en slagside mot anvendt forskning; en slagside mot ønsket om å utvikle duppeditter, nytt næringsliv og arbeidsplasser. På mange måter vil en stor andel av fakultetets forskning miste synlighet ved en polarisert/ideologisk inndeling av vår aktivitet, med ren nysgjerrighetsdrevet forskning og anvendt forskning som "ytterligheter". En stor andel av vår forskning er verken rent nysgjerrighetsdrevet eller anvendt. Mange av våre forskere har vel faktisk samfunnseffekt som en hovedmotivasjon. Kanskje drevet av en kombinasjon av nysgjerrighet og ønsket om å bidra til å løse noen av samfunnets utfordringer.

CERN forskningen, og mye av den fremragende forskningen ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk kan eksemplifisere nysgjerrighetdrevet forskning av stor betydning for den mennesklige erkjennelse. SFFen Senter for Jordens utvikling og dynamikk er et annet eksempel. Forskningen er her viet fundamentale spørsmål knyttet til forståelsen av vår egen planet. Listen er lang, og inkluderer ikke minst metodeforskning. Her er det lett å peke på utviklingen av beregningsketoder og beregningsverktøy, som sakte men sikkert influerer store deler av det kunnskapsbaserte næringslivet vi har i dag. Fakultetet er et stort beregningsfakultet som utvikler metoder og kandidater med impact/effekt. To store SFF'er kan være eksemplene her. "Centre of Mathematics for Applications" og "Centre for Theoretical and Computational Chemistry".

Forskning som gir innovasjon kan eksemplifiseres ved aktiviteten rundt de to første vinnerne av UiOs innovasjonspris; Inger Sandlie og Truls Norby. Felles for disse er publikasjoner i de beste forskningstidsskriftene, og stor innovasjonsaktivitet. Vi har potensial for å utvikle flere miljøer som tar sin gode forskning i bruk på denne måten, og som etablerer forskningsmiljøer gjennomsyret av tenkning rundt innovasjon og entreprenørskap. Det er selvsagt ingen klare grenser mellom de ulike "boksene" vi skaper med vår lett ideologiserte terminologi. Feks er metodeutvikling helt sentralt i de to SFIene som nå er i oppstart - begge med utgangspunkt i de utfordringene og mulighetene store datamengder gir oss - BIG DATA. Dette er sentrene "Centre for scalable data access in the oil and gas domain" og "Big insight - statistics for the knowledge economy".

Vi har også mange forskere som jobber med problemstillinger av stor betydning for samfunnets utvikling på andre måter. Mange av dagens utfordringer viser vel klart at vi har behov for en sterkt kunnskapsbasert politikk, og dermed er forvaltningen en klar målgruppe. Klima og miljø er et slikt tema. Helseinformasjons-systemer, ikke minst for mindre utviklede regioner av verden, ett annet. The "Health information systems programme" ved IFI, Hedvig Nordengs ERC-prosjekt "Effects of Medication Use in Pregnancy on Infant Neurodevelopment", og flere av Endringsmiljøene med GeoBio-prosjektet Land-Atmosphere Interactions in Cold Environments som eksempel, viser forskningaktivitet med samfunnsmessig effekt som mål. Eksemplene er mange. Et eksempel til; effekten av klimaendringer og fiskeri på næringsgrunnlaget for torsk i Barenthavet, og det det betyr for bærekraftig ressursutnyttelse. Tema for det Nordiske toppforskningssenteret NordMer.

Går vi ut av fakultetet synes jeg to relativt nye EU-prosjekter viser UiOs "samfunnsnytte", og klare impact-tankegang godt. Med overordna tema "EUs rolle som global aktør" fikk ARENA et prosjekt hvor temaet er hvordan EU påvirker global rettferdighet. Forskere ved det juridiske fakultet fikk i samme utlysning, tilsalg på et prosjekt som skal søke svar på hvordan rettslig regulering av private og offentlige markedsaktører i EU kan bidra til å nå EUs og FNs bærekraftsmål. UiO står dermed frem som en ledende aktør på et område hvor vel ingen er i tvil om viktigheten av større forståelse.

Innovasjon har flere definisjoner, og ofte bringer begrepet, for mange, tankene inn på duppeditter og næringslivetablering. Bredere definisjoner (UiOs definisjon er bredere, og HISP har fått innovasjonsprisen!) sliter med å vinne igjennom. Universitetet er, og skal være, opptatt av å bidra til at samfunnet tar "norsk" og "internasjonal kunnskap" i bruk. Vi skal tenke impact eller samfunnseffekt. Jeg tror dessuten svært mange tenker samfunnseffekt i sin forskning, og kanskje skal vi dytte "begrepet" samfunnseffekt frem på bekostning av det ofte snevrere forståtte innovasjonsbegrepet. Vi må bygge på fakultetets og universitetets styrker og egenart. Da må vi ikke definere vår "samfunnsnytte" for snevert. Vi skal bidra til ny erkjennelse, vi skal bidra til metodeutvikling, vi skal bidra til kunnskapsbaserte beslutninger, vi skal bidra til innovasjon og entreprenørskap og vi skal ikke minst bidra til å utdanne de kommende generasjoner. Og kvalitet må være det gjennomgående kravet.

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)